ISCoS 2026

Ny teknologi kan gi nye muligheter for personer med ryggmargsskade

Fra smarte sensorer og virtuell virkelighet til spesialutviklede hansker og kunstig intelligens. Under en internasjonal konferanse viste Sunnaas sykehus hvordan ny teknologi kan bidra til bedre og mer individuelt tilpasset rehabilitering.

Publisert 19.10.2026

Gruppebilde av Forskningsdirektør Anne Catrine T. Martinsen, Seniorforsker Diego Felipe Paez Granados, ETH Zurich/Swiss Paraplegic Research, seniorforsker og leder for KF-lab Matthijs Wouda, avdelingsoverlege RMS Thomas Glott og Professor Chwee Teck Lim, Mechanobiology Institute, National University of Singapore and Director, Institute for Health Innovation and Technology. — Arrangørene av workshop. F.v. Forskningsdirektør Anne Catrine T. Martinsen, seniorforsker Diego Felipe Paez Granados, ETH Zurich/Swiss Paraplegic Research, seniorforsker og leder for KF-lab Matthijs Wouda, avdelingsoverlege RMS Thomas Glott og professor Chwee Teck Lim, Mechanobiology Institute, National University of Singapore og direktør for Institute for Health Innovation and Technology.

Hvordan kan teknologi gjøre hverdagen enklere for personer med ryggmargsskade? Det var temaet da Sunnaas sykehus for første gang arrangerte en workshop under den internasjonale ryggmargsskadekonferansen ISCoS i Kuala Lumpur, Malaysia.

Sammen med forskere fra National University of Singapore og ETH Zürich/Swiss Paraplegic Research Center presenterte sykehuset nye teknologiske løsninger og erfaringer fra forskning og klinisk praksis.

Målet var å vise hvordan teknologien kan brukes i rehabilitering, og hvilke muligheter og utfordringer som følger med.

Fra forskning til praktisk rehabilitering

Teknologiutviklingen går raskt. Nye løsninger innen robotikk, sensorteknologi, virtuell virkelighet (VR) og kunstig intelligens kan gi flere muligheter for personer med ryggmargsskade. Gjennom Sunnaas Rehabilitation Cluster (SRC) samarbeider Sunnaas sykehus med internasjonale forsknings- og kliniske miljøer om å utvikle, teste og ta i bruk ny teknologi.

Under workshopen fikk deltakerne se konkrete eksempler på hvordan teknologien kan brukes, både på sykehus og i rehabilitering hjemme.

Smarte hansker og virtuelle omgivelser

Professor Chwee Teck Lim fra National University of Singapore presenterte teknologi som kombinerer hansker med berøringstilbakemelding og virtuelle omgivelser.

Hanskene kan gi brukeren tilbakemeldinger gjennom berøring når vedkommende utfører bevegelser i et digitalt miljø. Slik kan treningen bli mer interaktiv og tilpasses den enkeltes behov.

Teknologien kan på sikt gjøre det mulig å gjennomføre mer individuelt tilpasset trening, også hjemme. Det trengs imidlertid mer forskning for å dokumentere effekten for personer med ryggmargsskade.

Små sensorer kan gi viktig informasjon

Avdelingsoverlege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus presenterte forskning på små sensorer som kan måle trykket i urinblæren hos personer med ryggmargsskade.

Målet er å utvikle en sensor som kan opereres inn i kroppen og måle blæretrykket kontinuerlig. Det kan på sikt gi bedre muligheter for å følge med på blærefunksjonen og oppdage uheldige trykkendringer.

Teknologien er fortsatt under utvikling og har vært gjennom både laboratorieforsøk, dyrestudier og utprøving på mennesker.

VR og 3D-printing kan tilpasse rehabiliteringen

Seniorforsker Matthijs Wouda ved Sunnaas sykehus viste hvordan ny teknologi prøves ut i klinisk rehabilitering.

Blant eksemplene var spesialutviklede hansker som gir tilbakemelding under trening, og 3D-printing av individuelt tilpassede hjelpemidler og treningsutstyr. Han presenterte også hvordan VR kan brukes til å gjenskape pasientens hjem før utskrivelse fra sykehuset. Ved å utforske hjemmemiljøet virtuelt kan pasienter og helsepersonell lettere oppdage utfordringer og planlegge overgangen til hverdagen hjemme.

Kunstig intelligens gir muligheter, men også utfordringer

Seniorforsker Diego Felipe Paez Granados fra ETH Zürich/Swiss Paraplegic Research Center tok for seg hvordan store mengder helsedata kan brukes til å utvikle mer persontilpasset oppfølging.

Data fra blant annet bevegelsessensorer, videoopptak og medisinske undersøkelser kan gi verdifull kunnskap om funksjon og helse. Kunstig intelligens kan bidra til å analysere informasjonen og oppdage mønstre som ellers kan være vanskelige å se.
Samtidig reiser bruken av slike data viktige spørsmål om personvern, datasikkerhet og hvem som skal ha tilgang til informasjonen.

Gode løsninger også uten avansert teknologi

Ikke alle land har tilgang til moderne medisinsk utstyr. Under ISCOS deltok avdelingsoverlege Thomas Glott også i en workshop om hvordan urinveiskomplikasjoner etter ryggmargsskade kan håndteres i land med begrensede ressurser.

I store deler av verden er engangskatetere og inkontinenshjelpemidler lite tilgjengelige eller helt fraværende. Workshopen tok derfor for seg alternative metoder for å håndtere utfordringene.

Deltakerne kom blant annet fra Child-Help International, en ryggmargsskadeenhet i Kathmandu i Nepal og et barnesykehus i Uganda.

Workshopen synliggjorde hvor ulike forutsetningene for rehabilitering og helsehjelp er rundt om i verden, og hvor viktig det er å finne løsninger som er tilpasset ressursene som finnes.

Internasjonalt samarbeid skal få teknologien raskere til pasientene

Workshopen om ny rehabiliteringsteknologi ble avsluttet med praktiske demonstrasjoner. Deltakerne fikk selv prøve ulike teknologiske løsninger, blant annet hansker med berøringstilbakemelding og kroppsbårne sensorer.
Sunnaas sykehus fikk svært positive tilbakemeldinger på både innhold og gjennomføring.

Gjennom det internasjonale samarbeidet ønsker sykehuset å bidra til at lovende teknologi blir testet grundig og raskere kan komme til nytte i rehabiliteringen.

Bilde 1/3