Ny studie på teknologi for hjemmebasert hjerneslagsrehabilitering

Hjerneslag er den tredje ledende årsaken til funksjonshemming globalt og fører ofte til langvarige fysiske, psykiske og sosiale utfordringer. Rehabilitering spiller en avgjørende rolle i å møte ulike behov gjennom en kompleks, problemløsende prosess tilpasset individets langsiktige behov. Det har vært et økende skifte fra sykehusbasert rehabilitering til hjemmet, drevet av forskning som viser at hjemmerehabilitering kan gi like gode eller bedre funksjonelle resultater. Dette skiftet muliggjøres av digitale teknologier som har potensial til å forbedre fysisk funksjon, egenmestring og livskvalitet. Likevel er utviklingen og bruken av personsentrerte digitale verktøy for slagrehabilitering variabel og lite utforsket. Personsentrert rehabilitering, som prioriterer individuelle behov, mål og aktiv deltakelse, krever fleksible, samskapte løsninger som styrker slagrammedes egen rolle. Selv om digitale teknologier i økende grad tas i bruk i helsetjenester, er bruken i hjemmerehabilitering etter slag fortsatt begrenset. Nåværende forskning overser ofte både slagrammedes og helsepersonells perspektiver, samskaping og fokus på egenmestring og brukersentrerte løsninger i digitale verktøy. I tillegg prioriterer mange eksisterende studier fysiske utfallsmål fremfor viktige aspekter som pasientrapporterte mål, brukerengasjement og kompleksiteten ved personsentrert digital rehabilitering.

Denne avhandlingen tar sikte på å adressere disse kunnskapshullene ved å utforske potensialet for å samskape og bruke digitale teknologier i hjemmerehabilitering etter slag, med et personsentrert fokus. Spesifikt undersøkes effekten av digitale intervensjoner (studie 1), oppfatninger fra personer med slag (studie 2), påvirkning på helsepersonells praksis (studie 3), samt utfordringer og muligheter ved integrering og samskaping av VR i hjemmerehabilitering (studie 4).

Det ble brukt et forskningsdesign bestående av flere metoder, inkludert en systematisk kunnskapsoppsummering og meta-analyse (studie 1) samt tre kvalitative intervjustudier (studie 2-4). Kunnskapsoppsummeringen inkluderte 13 studier, og meta-analysen ble brukt for å oppsummere numeriske resultater og evaluere effekten av intervensjoner sammenlignet med kontrollgrupper. Refleksiv tematisk analyse ble brukt for å analysere dataene i de kvalitative studiene. Studie 2 inkluderte 17 intervjuer med personer med hjerneslag, studie 3 besto av 12 intervjuer med tverrfaglige helseprofesjonelle, og studie 4 var en casestudie som involverte 10 intervjuer og workshops med slagrammede, helsepersonell, VR-utviklere og forskere. Studie 4 inkluderte også samskapingsmetoder som workshops og rask prototypeutvikling.

Funnene viser at digitale teknologier har potensial til å supplere og styrke slagrehabilitering på tre hovedområder: forbedre tilgjengelighet og koordinering for å redusere avbrudd etter utskrivelse, styrke sosiale forbindelser mellom slagpasienter og helsepersonell, og styrke individers evne til å håndtere egen rehabilitering. Studie 1 viste at hjemmerehabilitering ved bruk av digitale intervensjoner, med fokus på motorisk rehabilitering og selvrapporterte utfall som armfunksjon og livskvalitet, effektivt kan erstatte eller supplere konvensjonell rehabilitering i senfase etter slag. Studie 2 viser at personer med slag var kjent med og oppfattet digitale teknologier som videokonferanser, wearables og exergaming som nyttige verktøy for å støtte egenmestring og opprettholde kontakt med helsepersonell. Studie 3 viser at helsepersonell så potensial i å bruke digitale verktøy for å optimalisere koordinering, psykososial støtte og motorisk rehabilitering, spesielt gjennom vurderinger og samarbeid på tvers av tjenester. Studie 4 identifiserte sentrale utfordringer og muligheter knyttet til tilpasning for slagrelaterte funksjonsnedsettelser, sikkerhet, målrettethet og motivasjon. Selv om VR ble sett på som et lovende supplement til konvensjonell terapi, lå det utfordringer i å skape tilpassede, slagspesifikke løsninger som er i tråd med brukernes mål. Simulering av oppgaver fra virkeligheten, som simulering av kjøkkenoppgaver, ble anerkjent som en lovende tilnærming for å øke engasjement og relevans.

Digitale teknologier har betydelig potensial til å supplere tradisjonell rehabilitering ved å øke tilgjengeligheten, redusere arbeidsbelastningen for terapeuter og muliggjøre personlig tilpasset, interaktiv og egenstyrt rehabilitering. Likevel må implementeringen ta hensyn til slagspesifikke utfordringer, brukernes teknologikunnskaper og de bredere behovene til aktørene som er involvert. Selv om VR og andre digitale verktøy viser lovende muligheter for å styrke rehabilitering og implementere rehabiliteringsprinsipper, tyder funnene på at digitale teknologier best fungerer som supplementer snarere enn erstatninger for tradisjonell rehabilitering. Denne avhandlingen fremhever det betydelige, men fortsatt uutnyttede, potensialet digitale teknologier har i hjemmerehabilitering etter slag. Fremtidige initiativer bør fokusere på samskaping av målrettede intervensjoner, evaluering av deres effekt på motoriske og selvrapporterte utfall, og prioritering av en personsentrert tilnærming for å optimalisere digitale rehabiliteringstjenester for personer som har hatt slag.