Ny forskning
Langtidsoppfølging viser endringer i gangfunksjon hos voksne med cerebral parese
En ny oppfølgingsstudie fra Sunnaas sykehus viser at voksne med cerebral parese (CP) opplever endringer i gangfunksjon tidlig i voksenlivet, særlig blant personer med diplegisk CP. Personer med spastisk diplegisk CP har vanligvis stivhet (spastisitet) og nedsatt muskelkontroll i begge ben, mens armene ofte er mindre påvirket. Studien gir viktig kunnskap om hvordan gangmønster, smerte og hjernetretthet (fatigue) utvikler seg over tid.
Foto: Sunnaas sykehus
CP er en livslang tilstand
Cerebral parese skyldes en skade eller misdannelse i hjernen som oppstår før barnet fyller to år. CP er den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn.
Selv om hjerneskaden ikke endres med tiden, vet vi at mange opplever endringer i funksjon og mobilitet som voksne. Likevel har det vært få langtidsstudier som objektivt måler disse endringene hos middelaldrende personer.
16 års oppfølging
I den nye studien fulgte forskerne 29 voksne med spastisk CP, som tidligere deltok i en studie i 2008. Ved oppfølgingstidspunktet var deltakerne i gjennomsnitt 50 år.
Resultatene viser at personer med diplegisk CP hadde tydelig forverring i gangmønster og ganghastighet. De gikk kortere distanse på 6-minutters gangtest og brukte lengre tid på Timed-Up-and-Go-test. Nivået av smerte og fatigue var imidlertid stabilt over tid.
Deltakere med hemiplegisk CP opprettholdt ganghastigheten og distansen de gikk, og rapporterte til og med mindre smerte enn ved starten av studien, på nivå med den generelle befolkningen. Hemiplegisk CP betyr at den ene kroppshalvdelen er påvirket, for eksempel høyre arm og bein.
Viktig kunnskap for bedre oppfølging
– Vi ser at selv om noen opplever en gradvis reduksjon i funksjon, er ikke endringene nødvendigvis større enn det man ser i den generelle befolkningen. Det er likevel viktig å følge denne gruppen tett, slik at vi fanger opp de som trenger ekstra oppfølging. På den måten kan vi tilrettelegge for best mulig mobilitet og livskvalitet gjennom voksenlivet, sier førsteforfatter Sandra Linnea Klund-Hansen som jobber på bevegelseslaboratoriet på Sunnaas sykehus og er stipendiat på OsloMet.
Samarbeid mellom flere fagmiljøer
Studien er en del av et større forskningsprosjekt i samarbeid mellom bevegelseslaboratoriet (Sandra Klund-Hansen) og klinisk-fysiologisk laboratorium (Eivind Lundgaard) ved Sunnaas sykehus.
I neste fase av prosjektet vil de se nærmere på fysisk belastning og arbeidsøkonomi under gange hos voksne med CP, et område der det foreløpig finnes lite kunnskap.