Hvordan korte ned tiden fra forskning til pasientbehandling
– Det tar for mange år fra vi får forskningsbasert kunnskap i helsesektoren, til den kommer pasientene til gode. Det må vi gjøre noe med, sier Marianne Løvstad og Hege Prag Øra i Arendal.
Fra forskning til pasientbehandling
– Vi på Sunnaas sykehus må ta vårt ansvar for å flytte kunnskapsfronten. Vi må sikre at funnene fra forskningen blir tatt i bruk i pasientbehandlingen. Skal vi få det til må vi utvikle ny kunnskap der det mangler, sammenfatte forskningen i retningslinjer og omsette forskning til praksis, raskt og tverrfaglig.
Det sier fag- og forskningsansvarlig og psykolog Marianne Løvstad, og avdelingsoverlege Hege Prag Øra. I Hjernerådets telt under Arendalsuken ga de lydhøre fagpersoner fra de fleste fagfelt og nivå i helsetjenesten konkrete eksempler på hvordan vi kan ta evidensbasert kunnskap inn i klinisk behandling.
Goal Management Training (GMT)
– Det hjelper ikke å drive frem forskningen om vi ikke tar den i bruk, sier Marianne Løvstad. Hun trekker frem implementeringsprosjektet Goal Management Training (GMT) som et konkret eksempel. GMT er en metode for å behandle reguleringsvansker etter ervervet hjerneskade, og er i bruk på avdeling for kognitiv rehabilitering. Behandlingen er basert på to doktorgrader utgått fra Sunnaas sykehus (Jan Stubberud 2014 og Sveinung Tornås 2017).
GMT er en gruppebasert behandlingsmetode der deltakerne trener på strategier og teknikker som skal hjelpe dem til å håndtere hverdagen bedre. GMT bidrar til økt bevissthet om egen uoppmerksomhet, og bedrer den kognitive kontrollen. Deltakerne lærer å stoppe opp, tenke seg om og vurdere hvilke handlinger som vil føre til målet. I dette inngår å dele opp komplekse oppgaver i mindre deler.
Europeiske retningslinjer for afasirehabilitering
Hjerneskaderehabilitering er et krevende fagfelt fordi det spenner seg over mange funksjonsområder. Det stiller høye krav til kontinuerlig oppdatering, utvikling av ny kunnskap og evne til rask implementering.
Hege Prag Øra har bidratt i et stort internasjonalt arbeid for å utarbeide internasjonale europeiske retningslinjer for afasirehabilitering. Retningslinjene gir tydelige anbefalinger om frekvens, intensitet og form av språktrening etter hjerneslag.
Europeisk retningslinje for afasirehabilitering
Må ta kunnskapen i bruk
Det er ikke bare enkelt å oversette forskning til ordinær klinikk. Den må tilpasses lokale forhold og vi må ta høyde for at de faktiske pasientene er ganske forskjellige fra et forskningsutvalg. Det krever ofte at vi må omdisponere økonomiske ressurser og en vilje til endret arbeidsform hos ansatte. Det krever også at forskere, klinikere og administrativ ledelse trekker i samme retning. Og vi må spørre brukerne underveis om behandlingen virker for dem.
– Men det er verd det, og det bør ikke ta så mange år å få til, avslutter Marianne og Hege.