Hjernen tar ikke sommerferie – det gjør systemet

Som logopeder ved Sunnaas sykehus møter vi daglig pasienter med hjerneslag, hjernesvulst og traumatiske hjerneskader. Mange utvikler afasi, en alvorlig språkforstyrrelse som påvirker evnen til å kommunisere og delta i samfunnet. Disse pasientene har behov for tidlig og intensiv rehabilitering. Erfaringen vår er at dette tilbudet svekkes i ferieperioder, uavhengig av medisinske behov. 

Det sentrale problemet er organiseringen av logopedtilbudet 

Ved Sunnaas sykehus er ansvaret delt mellom spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen. Sykehuslogopedene kartlegger og gir behandling etter spesialisthelsetjenesteloven, mens videre oppfølging i mange tilfeller gis av fylkeskommunen etter opplæringslova. Dette krever søknad, sakkyndig vurdering og vedtak, og innebærer et unaturlig skille mellom kartlegging og videre behandling. Hele denne prosessen skjer samtidig som pasienten selv hverken kan mene noe om systemet eller klage. Ikke fordi pasienten ikke ønsker, men fordi afasirammede ofte ikke lengre har muligheten på grunn av omfanget av språkvanskene. 

Velkjent todeling 

Denne todelingen er velkjent. Allerede i 2014 ble det pekt på at personer med afasi faller mellom to stoler i helse- og utdanningssektoren. Til tross for tydelige faglige anbefalinger om tidlig og intensiv logopedisk oppfølging, er organiseringen fortsatt slik at behandlingen ikke er sammenhengende. 

Når deler av tilbudet er plassert i utdanningssektoren, får det også konsekvenser. Oppfølgingen følger skoleruta, og dermed oppstår det behandlingsavbrudd i sommerferie, samt i høst-, vinter-, jule- og påskeferier. I praksis kan dette utgjøre opptil åtte uker uten logopedisk oppfølging i en fase der behovet er størst. 

I praksis kompenserer sykehuslogopedene for bortfallet av tilbud fra fylkeskommunen i ferieperioder. Det bidrar til å dempe konsekvensene for pasientene, men innebærer samtidig krevende prioriteringer og et presset tjenestetilbud.  

Tidskritisk avbrudd i behandlingen  

For pasienter med nyoppstått hjerneskade er dette ikke en pause, men et avbrudd i en tidskritisk rehabiliteringsprosess. Vi vet at nevroplastisitet (hjernes evne til å reparere seg etter en skade) og læringsevne er særlig høy i tidlig fase etter skade, og kontinuitet i behandlingen er avgjørende for funksjonsgjenvinning. Når oppfølgingen stopper opp, ser vi konsekvenser i form av redusert fremgang, tap av funksjon og svekket motivasjon. 

Vi ville ikke akseptert tilsvarende avbrudd i annen medisinsk rehabilitering. Likevel oppstår det systematisk innen språkrehabilitering. Hvordan hadde reaksjonene vært dersom en pasient med store lammelser ikke fikk fysioterapi i 8 uker?  

Ulikheter i logopedtilbudet  

Dagens organisering fører også til ulikhet. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at mange kommuner ikke har tilbud fra logoped tilgjengelig (Dokument 3:12 (2023−2024) (riksrevisjonen.no)). Og en innstilling i 2023 fra Helse-og omsorgskomiteen foreslo å styrke tilbudet: Dokument 8:66 S (2023-2024) (stortinget.no) uten at dette har gitt noen store forbedringer. Tilbudet pasienten får avhenger av bosted, kapasitet og tidspunkt for sykdom. I tillegg må pasienter og pårørende forholde seg til både helse- og utdanningssystemet i en sårbar fase. Dette bidrar til et uforutsigbart og lite helhetlig tilbud. 

Når pasienter er innlagt på sykehus, bør ansvaret for logopedisk oppfølging ligge tydelig i helsetjenesten. Det vil legge til rette for nødvendig kontinuitet, intensitet og tilgjengelighet, også i ferieperioder. 

Dette er ikke et kunnskapsproblem, men et strukturelt problem. 

En oppfordring til helsemyndighetene  

Vi vil derfor rette en tydelig oppfordring til helsemyndighetene: Sørg for en organisering som sikrer sammenhengende språkrehabilitering basert på faglige anbefalinger, ikke sektorinndelinger. Og til utdanningsmyndighetene: Bidra ytterligere til å rydde i en ordning som i dag medfører at behandling stopper opp når skolen stenger.  

Pasienter med afasi trenger ikke et todelt system. De trenger kontinuitet i behandlingen. 

Hjernen tar ikke sommerferie. Det bør ikke helsetjenestene gjøre heller.