Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gjør rehabilitering kjent for nevrosykepleierne

I siste utgave av medlemsbladet til nevrosykepleierne, deler avdelingsleder Viva Rykken Heimdal om erfaringer og kunnskap om rehabilitering med faggruppen sin.

Publisert 12.09.2025
Portrettbilde av Viva Cathrine Rykken Heimdal
Viva Rykken Heimdal leder avdeling for hjerneslag på Sunnaas sykehus.

Nevrosykepleier

Nevrosykepleiere jobber i sykehus, ofte på medisinske og kirurgiske avdelinger, i primærhelsetjenesten eller innenfor andre relevante helsetjenestetilbud. I siste utgave av medlemsbladet for Norsk sykepleierforenings faggruppe for nevrosykepleiere, med tema hjerneblødning, er det en lengre artikkel om rehabilitering etter hjerneslag, med Viva Rykken Heimdal. 

Rehabilitering - Tekst fra NSFs faggruppe for nevrosykepleiere

Teksten som følger er først publisert i medlemsblad nr. 1 – 2025.

Høyspesialisert rehabilitering etter hjerneslag

Når livet er reddet på akuttsykehuset, starter rehabiliteringen. For et reddet liv, det skal leves. Det krever innsats og samarbeid slik at pasienten kan lære å leve med skaden, og kan mestre den nye hverdagen.

Viva Rykken Heimdal leder avdeling for hjerneslag på Sunnaas sykehus. Hun er utdannet nevrosykepleier og har jobbet som både sykepleier og teamkoordinator før hun i 2024 tok rollen som avdelingsleder. 

På avdelingen er det 16 senger og 35 årsverk. I tillegg til hjerneslag behandles også pasienter med hjerneblødning og andre ikke-traumatiske ervervede hjerneskade i avdelingen. Rundt 180 pasienter i året får et rehabiliteringstilbud her.

Primærrehabilitering og intensiv trening

– På Sunnaas møter vi pasientene tidlig etter hjerneslag. Så snart de er medisinsk stabile kommer de til oss, direkte fra akuttsykehus. Vi legger stor vekt på å komme raskt i gang med rehabiliteringen for å oppnå best mulige resultater, sier nevrosykepleier og avdelingsleder Viva Rykken Heimdal.

Moderne nevrorehabilitering bygger på prinsippene rundt hjernens evne til regenerering og neuroplastisitet. Tidlig rehabilitering og intensiv trening er viktige faktorer som kan fasilitere disse prosessene.

– Under oppholdet hjelper vi pasientene med å bedre kognitiv og fysisk funksjon, og ikke minst med hvordan de best mulig kan leve livet videre med de følgende hjerneslaget har fått, sier Heimdal.

Tverrfaglig samarbeid er nøkkelen til suksess

På Sunnaas sykehus får pasientene høyspesialisert rehabilitering i henhold til pakkeforløp hjerneslag, nivå 2. Heimdal trekker fram det tverrfaglige samarbeidet som en av de største styrkene ved sykehuset.

Rehabiliteringsteamet består av lege, sykepleier, helsefagarbeider, fysioterapeut, ergoterapeut, nevropsykolog, logoped, sosionom og teamkoordinator. Dette teamet sikrer at pasientene får en helhetlig og koordinert behandling. I tillegg har teamet tilgang til bl.a. logoped, sosionom og ortopediingeniør ved behov.

– Under utdanningen til nevrosykepleier får man en spesialisert kompetanse relatert til nevrologiske sykdommer eller skader i hjerne- og nervesystemet. Det å bidra med denne spesialkompetansen inn i det tverrfaglige team er veldig meningsfylt og et viktig bidrag til bedre mestring og livskvalitet for pasientgruppen.

Som nevrosykepleier i rehabilitering er det mulighet til både faglig og personligutvikling.

– For meg er det utrolig givende å kunne følge pasienten over tid, og se progresjon de har i løpet av oppholdet. Rehabiliteringen utgjør virkelig en forskjell, både for pasientens og de pårørendes liv. Rehabilitering er et kjempespennende felt!

Involverer pårørende

Rehabilitering etter hjerneslag er en kombinasjon av spontan bedring og opptrening. Pasientene er aktivt involvert i å sette egne rehabiliteringsmål og får en individuelt tilpasset timeplan med aktiviteter hver uke. Oppholdslengden vurderes og justeres basert på individuelle behov og utvikling.

– Når noen blir rammet av hjerneslag er det alltid flere enn pasienten selv som blir berørt. Derfor legger vi til rette for at pårørende som ønsker det kan delta i deler av rehabiliteringen. Vi har gode erfaringer med pårørendedager, individuelle samtaler, undervisning og kurs, sier Heimdal.

Pasientens rehabiliteringsreise

Oppholdet på Sunnaas sykehus er kun en liten del av pasientens rehabiliteringsreise. Det er hjemme, i sin egen stue - i sin egen kommune, at livet skal leves videre. Overgangen fra rehabilitering i tilrettelagte lokaler med et stort tverrfaglig team, til hverdagen hjemme, er stor, både for pasienten selv og de nærmeste rundt.

De fleste har behov for videre rehabilitering. Når de reiser fra Sunnaas, blir de enten henvist til andre institusjoner eller hjem. Ett år etter skaden kommer pasientene tilbake til sykehuset for et kontrollopphold. 

– Det skjer mye bra rehabiliteringen i kommunene. Vi vet imidlertid at tilbudet er ulik fra kommune til kommune. Overgangen mellom sykehus og kommune er noe vi kontinuerlig jobber med å forbedre. Vi ønsker et likeverdig og helhetlig tilbud til slagpasienter i hele landet, slik at livskvaliteten etter hjerneslag blir best mulig for dem som rammes. Vi har tett dialog med kommunene vi skriver ut pasienter til for å sikre en best mulig overgang for veien videre, avslutter hun