Forskning på Sunnaas

Rehabilitering. Et forskningssvakt område 

Da administrerende direktør Einar Magnus Strand (foto) ble direktør på Sunnaas sykehus i 2002 var det stor diskusjon i Helse Øst om Sunnaas sykehus skulle forbli et eget helseforetak, eller om vi skulle bli en del av Ullevål/Oslo universitetssykehus. Direktørens oppdrag fra Sunnaas-styret var klart: Han skulle sikre at Sunnaas sykehus forble et eget foretak.

Flere tiltak for å nå dette målet ble effektuert. Einar Magnus Strand innførte enhetlig ledelse, tverrfaglig organisering, og etablering av en toppledergruppe (FTL). Men, de viktigste tiltakene var å vokse og utvide samfunnsansvaret til Sunnaas, og å satse på forskning.  

- Rehabiliteringsfeltet var forskningssvakt. Over en periode på 8 år økte vi forskningens totalbudsjett fra 0,7% til 7% av totalbudsjettet, bygget nettverk mot internasjonale samarbeidspartnere, ansatte gjesteprofessorer og styrket tilknytningen mot universitetet og andre utdanningsinstitusjoner, forteller Einar Magnus Strand.

- Denne satsningen ble en av de viktigste katalysatorene for at styret i Helse Øst/Helse Sør-Øst bestemte at Sunnaas skulle forbli et eget helseforetak fortsetter han.  

Rekrutteringsfremmende

I tiden fra 2002-2024 har 50 Sunnaas-ansatte tatt en doktorgrad. Av dem har ca. halvparten også jobbet andre steder. Dette har bidratt til å tilføre forskningskompetanse til andre utenfor Sunnaas sykehus.  

- På Sunnaas er forskningsaktiviteten rekrutteringsfremmende. Vi er et relativt lite foretak så medarbeidere som er nysgjerrige på å forske har kortere tid fra idefase til gjennomføring her enn ved de andre store sykehusene. Det har vært viktig for utviklingen, avslutter Einar Magnus Strand.  

Klinikknær forskning 

- Senter for forskning og innovasjon anno 2024 har en strategi hvor vi ser hele sykehuset som en helhet, forteller forskningsdirektør Anne Catrine Trægde Martinsen.

- Ofte er det slik at en kliniker får en ide. Ved å ansette medarbeidere i delte stilling i klinikk og forskning får de tid til å forske og får erfaring med bruk av ulik forskningsmetodikk, samtidig som de får tid til å utforske, se helheten, dele funn og høste erfaringer med kollegaer og pasienter i klinikken. Vi liker å kalle det nysgjerrigdrevet og brukernær forskning. Målet er hele tiden hvordan vi som forskere kan gjøre en forskjell for pasientene, fortsetter hun.  

Foto: Sunnaas sykehus HF / Anita Moe Larsen

Anne Catrine Trægde Martinsen begynte på Sunnaas i 2020. Da var hun spesielt imponert over det store tverrfaglige, internasjonale nettverket sykehuset hadde. 

Norge er et lite land, og antallet personer med f.eks. en ryggmargsskade er (heldigvis) ganske lavt. Ved å ha et bredt nettverk internasjonalt kan man hente større datagrunnlag, dele erfaringer og kunnskap. Det ser vi eksempler på i den Internasjonale ryggmargsskadeundersøkelsen (InSCI) hvor 12600 pasienter fra 22 land deltok i første del av studien og enda flere land deltar i andre del.  

Ekstern finansiering og fremtidens rehabilitering 

Det kommer stadig nye behov for bedre løsninger for fremtidens rehabilitering. Vi har helsepersonellkommisjonens rapport, nye digitale strategier, KI, nasjonal handlingsplan, kliniske studier, krav om digitale hjemmeløsninger. Alt dette, og mer til, krever forskningsbasert innovasjon.  

I nyere tid har senter for forskning og innovasjon systematisk søkt, og fått, ekstern finansiering.  

- Det å få ekstern finansiering er viktig ikke bare på grunn av selve finansieringen, men også som en kvalitetssikring av prosjektplanen og en form for validering av forskningsprosjektene. I tiden som kommer vil vi derfor bestrebe mer ekstern finansering, sier Anne Catrine Trægde Martinsen.  

Hun trekker også frem etableringen av Sunnaas Rehabilitation Cluster og samarbeidet med næringslivet, innovasjonsmiljøet og utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt som av stor betydning for videre utvikling innenfor både forskning, innovasjon og utdanningsaktiviteter, og et kvalitetsstempel for den gode jobben som gjøres over hele Sunnaas. 

Gi noe tilbake 

Det å forske er ikke en én-manns-jobb. Et forskningsprosjekt krever god forankring, et tverrfaglig samarbeid, godt organisert forskningsgruppe, brukerinvolvering og ofte også pasienter som vil delta i forskningen. Forskningsdirektøren er opptatt av at hele organisasjonen skal bli enda flinkere til, og forplikte seg enda mer, til å ta erfaring og kunnskap fra forskningsprosjektene tilbake til brukerne, klinikken og rehabiliteringsfeltet på en god måte.

- Utviklingen av forskningen på Sunnaas sykehus slik vi kjenner den i dag hadde ikke skjedd uten at en leder som Einar Magnus som var villig til å bygge en så ambisiøs og strategisk smart forskningsstrategi som han gjorde i 2002. Han står fremdeles til rors når Sunnaas Rehabilitation Cluster blir en realitet og det står det virkelig respekt av, avslutter Anne Catrine Trægde Martinsen mens hun ser frem til veien videre.