Disputas

Barn med ervervet hjerneskade må følges opp individuelt over tid, i sin hverdagskontekst

Et paradigmeskifte for rehabiliteringsforskningen sa førsteopponententen da Ingvild Laberg Holthe forsvarte sin doktorgradsavhandling på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Publisert 23.02.2024
Sist oppdatert 11.03.2024

Paradigmeskifte for rehabiliteringsforskningen

- Dette er en stor dag for Ingvil Laberg Holthe og for Sunnaas sykehus. Disputasen viser at vi setter et stort fotavtrykk, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, sier forskningsdirektør Anne Catrine Trægde Martinsen på Sunnaas sykehus.

Hun gratulerer med mesterlig gjennomført disputas og et viktig forskningsbidrag til barns rehabiliteringsbehov etter ervervet hjerneskade.
- Dette er imponerende innsats og arbeid! Det var både en dyktig forsker og kliniker som disputerte i dag, sier hun.  

Må se barnet i hverdagskonteksten 

Portrettbilde av Ingvil Laberg Holthe

Foto: Anne Daae Sæle / Sunnaas sykehus HF

Ingvil Laberg Holthe forsvarte sin doktorgradsavhandling på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo den 23. februar

Omtrent ett av 30 barn får en skade på hjernen før de fyller 16 år som følge av ulykker eller sykdom. Barn rammes forskjellig. Noen kommer seg helt igjen, mens andre opplever langvarige utfordringer i hverdagen. Når et barn blir skadet kan det gå utover livskvaliteten til både barnet og resten av familien.

I sitt doktorgradsarbeid konkluderer Laberg Holthe med at det er viktig å tilby individualisert rehabilitering som finner sted i barnets hverdagskontekst, blant annet ved å bidra til at familie og skole har en felles forståelse av barnets vansker og behov.

Avhandlingen har sitt utspring i Child-in-Context-Intervention på Sunnaas sykehus, kjent som CICI-studien. Det er et samarbeid mellom Sunnaas sykehus, Oslo universitetssykehus (UiO) og Statped og er den første studien i verden som inkluderer både barn, familie og skole i behandling etter ervervet hjerneskade hos barn. 
 
 

Barnehjernen mer sårbar for skade

- For bare noen få tiår tilbake tenkte man at det ikke var så farlig når barn fikk skader på hjernen, man trodde hjernen var så tilpasningsdyktig at de ville vokse det av seg. Nå vet vi at det er motsatt. Barnehjernen er sårbar for skade og sykdom mens den utvikler seg, sier Marianne Løvstad, fag og forskningsansvarlig psykolog og leder av tematisk forskningsgruppe hjerneskader på Sunnaas sykehus og professor ved UiO. Hun er hovedveileder for doktorgradsarbeidet. 

Laberg Holthe har lang klinisk erfaring med arbeid med barn. I sitt arbeid beskriver hun symptomer et utvalg barn i Norge har et halvt år etter ervervet hjerneskade. I tillegg beskriver hun utviklingen av et målorientert og individualisert behandlingstilbud. Behandlingen tar utgangspunkt i det barna og foreldrene selv beskriver som mest strevsomt etter hjerneskaden, og inkluderer et samarbeid med både familien og skolen. 

Mange familier har behov for hjelp

Hun fant at mange barn og familier hadde behov for hjelp med å håndtere hjernetretthet, følelsesmessige utfordringer og barnets selvstendighet i hverdagen både hjemme, på skolen og sosialt. Måloppnåelsen i studien var høy. På hele 94 prosent av målene som ble satt så man positiv fremgang i løpet av rehabiliteringen. Familiene var godt fornøyde med behandlingen. 
 
- Resultatene er lovende, og danner et viktig grunnlag for å utvikle et bedre behandlingstilbud til denne sårbare gruppen. Nå gjelder det å bruke erfaringene godt i klinisk virksomhet, sier Løvstad.