Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Disputas Ann Marie Hestetun-Mandrup

Digitale løsninger kan styrke rehabiliteringen etter hjerneslag

Ny forskning viser at digitale løsninger kan bidra til mer tilgjengelig og individuelt tilpasset rehabilitering for personer som har hatt hjerneslag.

Publisert 12.06.2026
Gruppebilde av hovedveileder Minna Pikkarainen; Therese Brovold, 3. opponent (OsloMet); Andrew Stevenson, 2. opponent (Aalborg universitet); Ann Marie Hestetun Mandrup (Sunnaas sykehus); Susanne Guidetti, 1.opponent (Karolinska); Anne Catrine Trægde Martinsen, biveileder (Sunnaas sykehus) og Karin Hasselberg, disputasleder (OsloMet).

Foto: Sunnaas sykehus

F.v. hovedveileder Minna Pikkarainen; Therese Brovold, 3. opponent (OsloMet); Andrew Stevenson, 2. opponent (Aalborg universitet); Ann Marie Hestetun Mandrup (Sunnaas sykehus); Susanne Guidetti, 1.opponent (Karolinska); Anne Catrine Trægde Martinsen, biveileder (Sunnaas sykehus) og Karin Hasselberg, disputasleder (OsloMet).

– Teknologien kan bidra til at personer med hjerneslag får bedre støtte til egenmestring, lettere tilgang til informasjon og enklere kontakt med helsepersonell, sier Ann Marie Hestetun-Mandrup. 

I sitt doktorgradsarbeid har hun undersøkt hvordan digitale teknologier kan brukes for å gjøre rehabiliteringen mer tilgjengelig og bedre tilpasset den enkeltes behov. 

Hjemmetrening kan fungere like godt 

Mange som har hatt hjerneslag trenger rehabilitering over lang tid, også etter at de har kommet hjem fra sykehuset. Et av hovedfunnene i doktorgradsarbeidet er at hjemmebaserte digitale treningsprogrammer kan gi like god effekt som rehabilitering med terapeut på sykehus eller tradisjonelle treningsprogrammer hjemme. 

Forskerne fant også at personer som har hatt hjerneslag allerede bruker mange ulike typer teknologi, blant annet videokonsultasjoner, smartklokker, apper og digitale spill. 

– Vi så at mange opplevde teknologien som nyttig i hverdagen. Den kunne støtte rehabiliteringen, gi tilgang til informasjon og bidra til kontakt med helsepersonell, sier Hestetun-Mandrup. 

Må tilpasses brukernes behov 

Samtidig viser forskningen at digitale løsninger ikke passer for alle uten videre. 

Mange som har hatt hjerneslag lever med fysiske eller kognitive utfordringer som kan gjøre teknologien vanskelig å bruke. Derfor er det viktig at løsningene utvikles med utgangspunkt i brukernes behov. 

– Digitale løsninger har stort potensial, men de må tilpasses slagrelaterte funksjonsnedsettelser og brukernes forutsetninger dersom de skal komme flere til gode, sier Hestetun-Mandrup. 

Hun understreker at teknologien ikke skal erstatte helsepersonell, men være et supplement til eksisterende rehabiliteringstilbud. 

– Målet er å utvikle løsninger som gjør rehabiliteringen mer tilgjengelig og som kan støtte den enkelte i hverdagen mellom oppfølgingene fra helsevesenet. 

Testet virtuell virkelighet i rehabilitering 

Som en del av doktorgraden har forskerne også undersøkt bruk av virtuell virkelighet (VR) i rehabilitering etter hjerneslag. 

Gjennom workshops samarbeidet personer med hjerneslag, helsepersonell, teknologer og forskere om å teste og videreutvikle ulike VR-løsninger. 

Deltakerne opplevde treningen som motiverende og realistisk, blant annet fordi de kunne øve på daglige aktiviteter som matlaging og tegning i et trygt digitalt miljø. 

– Det mest interessante var å se hvordan brukere, helsepersonell og utviklere sammen kunne identifisere både muligheter og utfordringer ved teknologien, sier Hestetun-Mandrup. 

Studien viste samtidig at VR-løsningene må videreutvikles for å bli bedre tilpasset de utfordringene mange opplever etter hjerneslag, og for å kunne brukes trygt hjemme. 

Stort, men fortsatt uutnyttet potensial 

Samlet peker forskningen på et betydelig potensial for digitale teknologier i rehabilitering etter hjerneslag. 

Hestetun-Mandrup mener fremtidige løsninger må utvikles i tett samarbeid med dem som skal bruke dem, og at både personer med hjerneslag og helsepersonell trenger støtte og opplæring for å få størst mulig nytte av teknologien. 

– Digitale løsninger kan gjøre rehabiliteringen mer tilgjengelig, men de må utvikles med utgangspunkt i menneskene som skal bruke dem. Det er avgjørende for at teknologien skal fungere i praksis.