Arbeid etter sykdom - en samarbeidsutfordring

​Behov for langvarig og kunnskapsbasert samarbeid 

Anines historie er dessverre ikke unik. For mange er det særlig viktig å komme tilbake til arbeidslivet etter alvorlig skade eller sykdom. Mange har heldigvis gode erfaringer i møte med Nav og arbeidsgivere. De får hjelp, veiledning og tilrettelegging, så de kan komme seg i jobb. Men flere opplever det motsatte. Det er uheldig for den enkelte, og det er uheldig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. 

I paneldebatten deltok seksjonsleder Bjørn Erstad i Nav, professor og fagsjef i psykologi, Marianne Løvstad fra Sunnaas sykehus HF og seniorrådgiver Grete Crowo fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). De er enig om at samarbeidet må bli bedre om vi skal lykkes med å få flere som ønsker det tilbake i arbeid. 

Må starte på toppen 

- I dag kommer det ulike styringssignaler fra departementene til helsetjenesten og til Nav. Skal vi få til endring må det starte på toppen - ikke kun i strategiene, men gjennom handling og i budsjetter. Vi må forplikte oss til å samarbeide og til å sette av ressurser. Så må vi sørge for at dette blir fulgt opp der tjenestene skal leveres og at vi har kompetansen som skal til for å sikre den gode samhandlingen, sier Erstad.

​Løvstad la frem forskning om pasienters erfaringer og behov for tilrettelegging. På spørsmål om hva som helt konkret skal til for å lykkes med samarbeidet fra helsetjenestens ståsted, svarer Løvstad:

- Vi trenger å kunne mer om arbeid i helsetjenesten. Vi har mer enn 100 arbeidsevnevurderinger på Sunnaas sykehus hvert eneste år. Hva om Nav-konsulenten var tilstede i utskrivingsmøtet? Og at vi fulgte opp med et oppfølgingsmøte etter 6 måneder? Vi må jobbe systematisk over tid - sammen.

Likepersoner inn i samarbeidet

Grete Crowo i Funsjonshemmedes fellesorganisasjon understreker at det tar tid å komme tilbake i arbeid. Og for mange handler det ikke nødvendigvis om full stilling. 

I dag er Anine Johansen 30 år. Etter mye prøving og feiling og flere runder i systemet, jobber hun nå som prosjektleder i halv stilling. Over årene har hun gjort seg mange erfaring, på godt og vondt. 

- Jeg kjenner meg og min diagnose best, lytt til meg og mine behov. Ikke plasser folk der det er plass, men lag heller plass etter hvilke ressurser folk har, er hennes råd til Nav. 

​- Vi må bli bedre på å involvere dem som tar i mot tjenester fra Nav, erkjenner Erstad. 

For å lykkes må brukeren selv, eller likepersoner, inn i et samarbeid med Nav, helsetjenesten og arbeidsgiver.

Les kronikk i Dagsavisen om samme tema