20 år med samarbeid om behandling av traumatisk hjerneskade

Det gror i forskningsfeltet

En gjennomgang av forskning og behandling av traumatisk hjerneskade viser at fagfeltet er solid styrket i denne perioden, i alle de fire helseregionene. Fra den første studien om tidlig rehabilitering etter traumatisk hjerneskade kom i 2005, er det nå gjennomført en svært stor mengde forskning og kunnskapsutvikling. Bare i helse Sør-Øst har det fruktbare samarbeidet, der Sunnaas sykehus deltar, resultert i mer enn 20 avlagte doktorgrader og mer enn 250 internasjonale publikasjoner.

Status for feltet ble gjort opp på hjernekonferansen i Bergen i august. Her deltok ulike aktører som følger opp personer med traumatisk hjerneskade for å markere 20-årsjubileum for det nasjonale samarbeidet. Til konferansen kom ledende nasjonale og internasjonale forskere med lang klinisk erfaring innen fagfeltet.

Foto: Sunnaas sykehus

Udekkede rehabiliteringsbehov

Studier viser at tilgang på rehabiliteringstjenester er avgjørende for pasientens bedring. Rett rehabilitering til rett tid har dokumentert effekt. 

Studiene avdekker også udekkede rehabiliteringsbehov blant pasienter med traumatisk hjerneskade. Og at det er stor variasjon i tilbudet de mottar, ut fra geografiske og sosio-økonomiske forhold. Når rehabiliteringstilbudet ikke matcher pasientens behov, får dette konsekvenser for deres helserelaterte livskvalitet.

Personskadeforbundet gjentok appellen fra brukere og pårørende om hjelp til å navigere i helsetjenesten. De ber om en forløpskoordinator, tilsvarende praksis i kreftforløp. 

Fra forskning til klinisk praksis

Forskerne vet etterhvert mye om effekten av ulike behandlingsformer etter traumatisk hjerneskade. De vet hvor skoen trykker, og de vet hvilken behandling pasientene har best nytte av.

– Men det er ikke nok at vi vet. Vi må omsette vår viten til klinisk praksis. Forskningsfunn har liten verdi om de ikke blir implementert i klinisk praksis, sier Marianne Løvstad, fag- og forskningsansvarlig psykolog på Sunnaas sykehus. Implementering er krevende, og det tar tid. Det er et eget felt som vi nå må rette fokus mot, sier hun.

Foto: Sunnaas sykehus

Under konferansen har fagfeltet fått felles kjennskap til oppdatert kunnskap og erfaringer. Nøkkelen til å ytterlige forbedre behandlingskjeden ligger i samarbeid, mener aktørene selv. Samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå, på tvers av faggrupper, aktører og brukerorganisasjoner, og på tvers av tjenestenivå og regioner.

Vil du vite mer om hjerneforskning og sosial kognisjon?

I forkant av Regional rehabiliteringskonferanse HSØ 2025 (ReHSØ), er sosial kognisjon tema på prekonferansen den 22. september på Lillestrøm. Her blir det presentasjon av konkrete utredningsverktøy og behandlingsmetodikk, samt påfølgende praktisk workshop for å hjelpe personer med hjerneskade til et bedre sosialt liv.

Prekonferanse ReHSØ: Sosial kognisjon - når det sosiale livet blir vanskelig etter hjerneskade