20 år med RKE: Slik skaper vi likeverdige rehabiliteringstjenester

Når forventningene møter virkeligheten

Hva skal til for at mennesker får den rehabiliteringen de trenger, uavhengig av hvor de bor, hvilken tjeneste de møter eller hvor godt de kjenner systemet?

Det var noen av spørsmålene som sto på agendaen da RKE inviterte til feiring av 20-års jubileum. Jubileet ble ikke bare en anledning til å se tilbake på erfaringer og læring gjennom to tiår, men også til å rette blikket framover: Hvordan kan vi videreutvikle rehabiliteringstjenestene slik at flere får et godt og sammenhengende tilbud?

En rød tråd gjennom dagen var møtet mellom pasientenes forventninger, helsetjenestens ansvar og det som faktisk er mulig å tilby. Samtidig ble det tydelig at likeverdige tjenester handler om mer enn koordinering alene. Kapasitet, kompetanse, prioriteringer og måten tjenestene er organisert på, påvirker også hvilke tilbud pasientene får.

Likeverd betyr ikke likt tilbud

Likeverdige helsetjenester betyr ikke nødvendigvis at alle skal få det samme. Mennesker har ulike behov og ulike forutsetninger for å finne fram i tjenestene. Derfor må tjenestene kunne tilpasses den enkelte. Det krever både faglige vurderinger og kunnskap om hvordan systemet fungerer for dem som skal bruke det.

Dette er særlig viktig innen rehabilitering, der behovene ofte går på tvers av diagnoser, fagområder og nivåer i helsetjenesten. Et godt rehabiliteringsforløp krever derfor at aktørene ser utover sin egen del av tjenesten.

Balansekunsten mellom forventninger, forsvarlighet og likeverdige helsetjenester

Hvordan skal vi balansere ønsket om å tilby mest mulig samtidig med kravet om at helsehjelpen skal være faglig forsvarlig? Hvordan prioriterer vi når behovene er større enn kapasiteten? Og hvordan sikrer vi at pasientene opplever tjenestene som forståelige, tilgjengelige og rettferdige?

Dette er ikke spørsmål med enkle svar. Men det er spørsmål som må diskuteres åpent, på tvers av fag, tjenester og nivåer.

Ta mer plass

Ole Johan Borge, avdelingsdirektør i Norges forskningsråd, avsluttet dagen med en oppfordring til RKE om å ta større plass. Han beskrev RKEs oppgave som både vanskelig og lite takknemlig. En jobb der man ofte starter på minus, fordi det er avslagene og det som ikke fungerer som får oppmerksomheten.

Samtidig trakk han fram RKE som en aktør som står støtt i prioriteringsarbeidet, med et solid kunnskapsgrunnlag og god kjennskap til forskjellene i tjenestene. Han oppfordret RKE til å bruke denne posisjonen enda tydeligere som pådriver for forskning, innovasjon og utvikling av rehabiliteringstjenestene, og til å bidra til at gode løsninger og erfaringer spres på tvers av kommuner og tjenester.

– Ta mer plass. Dere har mye å bidra med, både for rehabiliteringsfeltet og for pasientene og brukerne, var noe av budskapet han tok med seg inn i de neste 20 årene.