Sosiale kommunikasjonsvansker

I denne studien er vi er interessert i deltakere som opplever kommunikasjonsvansker som skyldes for eksempel hukommelsesvansker, oppmerksomhetsvansker eller vansker med impulskontroll. Deltakerne i denne studien har ikke kommunikasjonsvansker som skyldes språkvansker (afasi), men andre kognitive vansker.

Gruppebasert behandling for personer med sosiale kommunikasjonsvansker

Kan GIST-behandling gjennomført på to ulike måter ha effekt på sosiale kommunikasjonsferdigheter hos personer med kognitive vansker etter en ervervet hjerneskade?

I Norge har vi ingen forskningsbaserte behandlingsprogram spesifikt rettet mot de sosiale utfordringene i kommunikasjon personer med kognitive vansker kan oppleve. Internasjonalt utvikles det flere gruppebaserte behandlingsprogram som viser lovende resultater. Vi vil derfor prøve ut et av disse behandlingsprogrammene her i Norge. Vi bruker en gruppebasert behandling som heter Group Interactive Structured Treatment som forkortes til GIST. GIST fokuserer på trening av sosiale ferdigheter i gruppe.

Hvem kan delta?

Inklusjonskriterier

  • Du må være over 18 år.
  • Fått en ervervet hjerneskade; traumatisk hodeskade, hjerneslag eller lignende for minimum 6 måneder siden.
  • Selv oppleve sosiale kommunikasjonsvansker.
  • Et familiemedlem og terapeut opplever at du har sosiale kommunikasjonsvansker.
  • Være motivert og uttrykke et ønske om å endre kommunikasjonsatferd.
  • Et nært familiemedlem har mulighet og ønsker å delta med hjemmeoppgaver i forskningsprosjektet.
  • Ha god nok norskkunnskap til å kunne delta i en gruppe.

Den ene gruppen vil få poliklinisk behandling i Oslo, derfor er det viktig at deltakerne bor i områder hvor du kan komme deg til Oslo ukentlig for behandling.

Eksklusjonskriterier

  • Har afasi.
  • Store psykiske vansker eller rapportert alkohol eller rusmisbruk.
  • Premorbid nevrologisk sykdom og/eller komorbid nevrologisk sykdom.
  • Så store vansker med grunnleggende språk, hukommelse, motorikk eller perseptuell funksjon at det vil være vanskelig å delta i gruppebehandlingen eller IQ < 85

Hva innebærer studien?

Etter et hjerneslag, hodeskade eller annen ervervet hjerneskade kan det oppleves at ulike kognitive vansker kan påvirke kommunikasjonen med andre. For eksempel:

  • Glemmer du fort det som er blitt sagt?
  • Snakker du deg bort eller mister tråden i samtalen?
  • Tolker du ting bokstavelig?
  • Snakker du før du tenker?
  • Sier du upassende ting?

Hvordan foregår studien?

Studien vil være en Randomisert Kontrollert Studie (RCT) med totalt 60 personer som tilfeldig fordeles i to grupper.

  • Gruppe 1 (N=30) vil motta poliklinisk GIST-behandling en gang pr. uke over en periode på 12 uker.
  • Gruppe 2 (N=30) mottar ikke behandling i samme periode som gruppe 1, og vil fungere som en ventende kontrollgruppe. Deretter mottar Gruppe 2 en intensiv GIST-behandling over fire uker som inneliggende pasient på Sunnaas sykehus HF.

Rekruttering foregår fortløpende, og det er planlagt oppstart med første polikliniske behandlingsgruppe i august 2018. Det vil ikke fremkomme egenandel for behandlingen som gis i studien. Behandlingen blir dekket av Sunnaas sykehus HF og Universitetet i Oslo. Derimot er det lagt opp til at deltakerne betaler reise til og fra behandling selv, med mindre det er spesielle medisinske årsaker til at dette ikke er mulig, det er da behov for legeattest.

Prosjektet startet 01.04.2017 og avsluttes 01.08.2021.

Studien er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sunnaas sykehus HF.

Vær oppmerksom

Som deltaker vil du få økt kunnskap om egne kommunikasjonsferdigheter og vil under behandlingen utforme individuelle sosiale ferdighetsmål. Du får erfaringer og strategier som kan være til hjelp for å nå dine sosiale ferdighetsmål. Pårørende vil også få økt kunnskap om dine sosiale ferdighetsmål samt hvilke strategier det skal jobbes med for å nå satte mål. Gjennom pårørendes aktive og støttende rolle i hjemmeoppgavene som skal gjøres under behandlingen vil de pårørende også lettere kunne overføre den støttende rollen i hverdagslivet.

Deltakelse innebærer ingen risiko, men det kan oppleves som krevende å fylle ut spørreskjemaer og gjennomgå kartlegging før og etter behandlingen. Det vil være muligheter for pauser, og terapeuten vil være tilgjengelig i tilfelle du får følelsesmessige reaksjoner.

Om gruppebehandling

Første gang behandlingsgruppen møtes vil det etableres klare grupperegler for taushetsplikt omkring det som deles i gruppen, samt for hvordan man gir hverandre tilbakemeldinger. Gruppesammensetningen med seks deltakerne vil være lik gjennom hele behandlingen, dette kan være med på å skape trygghet og gode relasjoner mellom deltakerne. Det vil også alltid være to gruppeterapeuter (logoped og sosionom) til stede i gruppene, slik at man kan håndtere ulike situasjoner dersom noe skulle oppstå. Enkelte kan oppleve det som vanskelig å være en del av en gruppebehandling.

For noen kan behandlingsprogrammet kan oppleves som noe intensivt. Samtidig kan intensiteten i programmet anses som motiverende da du aktivt jobber for å nå dine sosiale kommunikasjonsmål gjennom å være sosial i en gruppe med andre i tilsvarende situasjon.

Kontakt

Silje Merethe Hansen, stipendiat ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo og logoped ved Sunnaas Sykehus HF, tlf. 22 85 53 04 eller e-post s.m.hansen@isp.uio.no.

Om kliniske studier

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien

  • Hva er kliniske studier

    Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.