Hva er posttraumatisk forvirringstilstand (PTF)?
Posttraumatisk forvirringstilstand (PTF) er en forbigående tilstand av forvirring og desorientering som oppstår etter en alvorlig traumatisk hjerneskade. I tillegg til forvirring og desorientering, vil pasienter kunne oppleve vansker med å konsentrere seg, huske og å tenke klart. Pasienten kan også endre atferd og få søvnforstyrrelser. PTF-fasen kan vare fra minutter til måneder. Hvis vanskene vedvarer etter tre måneder snakker man ofte om mer varige følger. PTF kalles også posttraumatisk amnesi (PTA).
Målet er å gjøre PTF-fasen så kort som mulig. Som pårørende er du en viktig samarbeidspartner i pasientens rehabilitering. Husk at PTF-fasen er et tegn på bedring og en del av den mentale oppvåkningen etter koma.
Vanlige kjennetegn ved PTF
Her er noen typiske symptomer som er fremtredende ved PTF. Alle forløp er forskjellig, det vil være varierende i hvilken grad og hvordan symptomene kommer til uttrykk.
Forvirring, desorientering og konfabulering
Pasienten kan være usikker på hvor han eller hun er, hva som har skjedd, eller hvilken tid på døgnet eller året det er. Noen ganger kan det være vanskelig å kjenne igjen familie og venner. Pasienten kan også konfabulere, det vil si at pasienten blander sammen ting og kan si ting som ikke stemmer eller gir mening.
Oppmerksomhets- og hukommelsesvansker
Pasienter kan ha vansker med holde fokus og kan ofte bare konsentrere seg kort tid av gangen. Det kan være vanskelig å huske ny informasjon, kjenne igjen personer eller lære seg å gjøre daglige aktiviteter på en annen måte enn før.
Uro og rastløshet
Pasienten er ofte rastløs, kan vandre hvileløst omkring, ha vansker med å sitte stille og kan ofte plukke på ting.
Søvnforstyrrelse og endret døgnrytme
Pasienten kan ha vansker med å få sove, kan våkne flere ganger i løpet av natten og kan som en konsekvens være trett og hvile mye på dagtid.
Endret personlighet
Du kan oppleve at pasienten oppfører seg annerledes enn vanlig. Kanskje mer stresset og urolig, eller mer oppfarende og irritabel.
Hvordan behandler vi pasienter i PTF?
I forvirringstilstanden fungerer ikke «informasjonsfilteret» som normalt. Pasienten kan derfor lett bli overstimulert, fordi hjernen ikke klarer å sortere bort unødvendige inntrykk. Overstimulering kan forlenge PTF-fasen. Tegn på overstimulering kan komme samme dag eller neste dag, for eksempel økt forvirring, uro eller aggresjon. For å forebygge dette skjermer, trygger og forankrer vi pasienten.
Skjerming og forankring innebærer at:
- Pasienten oppholder seg mest mulig på rommet.
- Rommet er ryddig, med få gjenstander fremme.
- Kalender, klokke og dagsplan plasseres synlig.
- Besøk begrenses etter hva pasienten tåler, og det vurderes løpende.
- Det gjennomføres korte økter med enkle aktiviteter og mye hvile.
- Samtaler holdes korte, det brukes enkelt språk og gis tydelige instruksjoner.
- Pasienten orienteres jevnlig om tid, sted og situasjon.
- Det legges en mappe på rom med informasjon om hvordan pasienten skal forankres og trygges gjennom døgnet.
- Bilder kan brukes som støtte i forankringen, og legges bort når de ikke er i bruk.
- Pasienten ikke bruker mobil, PC eller ser på TV.
Hvordan kan du som pårørende støtte pasienten?
I denne fasen er pasienten sårbar og reagerer lett med uro og forvirring. Den viktigste støtten du kan gi, er ro og trygghet. Ofte er det nok å være til stede, sitte sammen med pasienten og holde hånden.
Begrens besøk til hva pasienten tåler, og unngå besøk når pasienten er trøtt eller urolig. I begynnelsen anbefaler vi at besøk begrenses til ca. 30 minutter og at det er maksimum to personer på besøk av gangen, vanligvis nærmeste pårørende. Etter hvert som pasienten blir bedre, kan man åpne for mer besøk.
Hvis pasienten sier noe som ikke stemmer, virker forvirret eller fastlåst i et tema (konfabulerer) kan du prøve å skifte tema eller avlede på andre måter. Unngå å gå inn i diskusjoner eller korrigere atferd.
Unngå å stille spørsmål som pasienten ikke kan svare på. Gi heller rolig og enkel informasjon. Du kan også hjelpe til med å holde rommet ryddig og pent, uten for mange forstyrrende elementer.
Behandlingsteamet vurderer skjerming og forankringstiltakene løpende og tilpasser disse etter pasientens tilstand. Etter hvert som pasienten bli bedre, åpnes det for flere aktiviteter basert på pasientens interesser. Du kan også komme med innspill til aktiviteter pasienten liker. Psykologen i teamet kartlegger regelmessig om pasienten er i PTF og informerer teamet og pårørende når pasienten er ute av forvirringstilstanden. Da kan pasienten øke aktivitetsnivået og fortsette neste fase av rehabiliteringen.
Tips til egenomsorg for deg som pårørende
Det er en stor belastning å være pårørende til en som har fått en hjerneskade. Gjenopptrening etter skade kan være et langvarig forløp. Det kan være krevende å stå i denne situasjonen over tid. Her er noen tips til deg som pårørende som kanskje kan være til hjelp.
- Ta pauser, dra hjem, få nok søvn og hvile. Ta deg tid innimellom til å gjøre andre aktiviteter som kan gi deg overskudd og energi i en vanskelig fase. Det gir deg mer styrke til å støtte pasienten videre.
- Prøv å etablere god struktur og rutiner i hverdagen, prøv å få til noe grad av normalitet i en krevende tid.
- Bruk nettverket ditt, ta kontakt med venner og familie.
- Psykolog i teamet på Sunnaas sykehus tilbyr pårørendesamtale, ta kontakt med en i teamet hvis du ønsker samtale.
- Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen for å be om hjelp.
- Kommunen eller bydelen har ofte tilbud til pårørende i form av pårørendegrupper eller støttesamtaler, som kan være til hjelp.
- På Pårørendesenteret (parorendesenteret.no) finnes mer informasjon og ressurser.
Ta gjerne kontakt med teamet
Snakk gjerne med behandlingsteamet hvis du har spørsmål om PTF, pasientens tilstand eller hvordan du best kan bidra. Dine innspill og observasjoner er viktige for teamet.