Statlige støtteordninger

Innledning

En velferdsstat er et land som gir innbyggerne sine hjelp hvis de blir syke, får økonomiske problemer eller mister inntekten sin. Norge har en av de sterkeste velferdsstatene i verden, og innbyggerne har mange rettigheter sammenlignet med andre land.  

Når du blir syk eller skadet, kan mange deler av livet ditt bli påvirket. Dette inkluderer sosiale og familiære forhold, arbeid, bolig, økonomi og inntekt, offentlige tjenester som NAV og kommunen, samt transport. 

Sosionomene på Sunnaas er spesialiserte på det norske systemet og reglene som gjelder for pasienter under rehabilitering. De kan hjelpe deg med å forstå dine rettigheter og plikter for å få ytelser, tjenester og følge arbeidslivsreglene ved sykdom eller skade. Vi vet at hjelpeapparatet kan virke stort og forvirrende, spesielt når det gjelder kontakt med NAV, kommunen og boligkontoret. Sosionomene på sykehuset har som mål å skape orden i kaoset, gi deg informasjon om de viktigste støtteordningene, og vise deg hvor du kan få hjelp i kommunen. 

Når du blir syk eller skadet, påvirkes mange områder i livet ditt. Du må forholde deg til nye regler, økonomien kan bli påvirket, og du må samarbeide med nye behandlere og veiledere. I denne teksten vil du lære om de viktigste ordningene og ytelsene i velferdsstaten for deg som pasient. Du vil få en oversikt og forklaring på noen grunnleggende prinsipper i folketrygden, samt lenker til viktige nettsider hvor du kan finne mer informasjon. 

NAV 

NAV er delt inn i to hoveddeler: NAV Stat og NAV Kommune. Her er en oversikt over hva de to delene gjør og hvordan de skiller seg fra hverandre. 

NAV Stat 

NAV Stat håndterer universelle ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd og alderspensjon. For å få disse ytelsene må du ha vært medlem av folketrygden og bodd sammenhengende i Norge i minst 5 år. 

• Egen veileder: Du får en veileder som hjelper deg med å søke, holde tidsfrister, samle dokumentasjon og innkalle til møter. 

• Vedtak: Det er ikke veilederen din som avgjør søknaden din. Dette gjøres av NAV Arbeid og Ytelser. 

• Kontaktsenter: Du kan kontakte NAV for hjelp. 

• Klage: Du kan klage til NAV Klageinstans hvis du er uenig i et vedtak. 

NAV Kommune 

NAV Kommune håndterer behovsprøvde ytelser og tjenester for de som ikke har nok inntekt til å dekke bo- og livsoppholdskostnader. Dette inkluderer økonomisk rådgivning, norskkurs og oppfølging av ungdom. 

• Ingen krav om botid: Det er ingen krav om hvor lenge du har bodd i Norge. 

• Egen veileder: Du får en veileder som hjelper deg med å søke, holde tidsfrister, samle dokumentasjon og innkalle til møter. 

• Vedtak: Veilederen din avgjør søknadene dine. 

• Klage: Du kan klage gjennom ditt lokale NAV-kontor, som sender klagen til Statsforvalteren i ditt fylke. 

Forskjellen mellom NAV Stat og NAV Kommune 

• NAV Stat: Håndterer rettigheter og tjenester som alle nordmenn har krav på når de blir syke. 

• Statlige ytelser (SKAL): Har faste minstesatser og makssatser, og beregnes ut fra inntekten du hadde før du søkte. Alle som fyller kriteriene, har rett på ytelsen uavhengig av økonomisk situasjon. 

• NAV Kommune: Håndterer rettigheter og tjenester som vurderes ut fra behov, og som mange kan ha krav på. 

• Kommunale ytelser (KAN): Vurderes ut fra husstandens økonomi. Hovedregelen er at du skal klare deg selv. Hvis du har sparepenger eller tilstrekkelig inntekt, kan du få avslag. Veilederen kan likevel innvilge støtte basert på en skjønnsvurdering. 

NAV-kontorer 

Alle kommuner har NAV-kontorer hvor både statlige og kommunale veiledere jobber. I noen kommuner er de samlokalisert, mens i andre er de separate. Det kan være lurt å undersøke hvordan NAV er organisert i din kommune. 

NAV Arbeid og Ytelser 

NAV Arbeid og Ytelser fatter vedtak, beregner hva du har krav på og utbetaler stønad. Din statlige NAV-veileder kan ikke avgjøre om du fyller vilkårene for ytelsen. Vedtaket kommer alltid skriftlig fra NAV Arbeid og Ytelser. 

Kontaktsenter 

NAV Stat og NAV Kommune har et felles kontaktsenter (tlf. 55 55 33 33) hvor du kan få veiledning og bli henvist til din veileder. Kontaktsenteret fatter ikke vedtak. 

Folketrygden 

Hva er grunnbeløpet? 

Når du blir syk eller skadet, blir du sykemeldt, og NAV bruker grunnbeløpet for å beregne sykepengene du har krav på. Grunnbeløpet fastsetter ytelsene vi får i folketrygden og justeres årlig av Stortinget etter gjennomsnittlig prisstigning i samfunnet (vanligvis i mai). 

Grunnbeløpet består av 6 satser, hvor 6 G er maksgrensen for beregning av inntektssikring i NAV-ytelser som sykepenger. Selv om årsinntekten din var høyere enn 6 G før du ble syk, vil maksinntekten for sykepenger aldri være større enn 6 G. Derfor kan noen oppleve å få lavere inntekt når de går over på sykepenger. For de som har inntekt opp til 6 G, vil de i hele sykepengeperioden få utbetalt det samme som de fikk i lønn. 

For 2024 er grunnbeløpet satt til: 

• 1 G: kr 124 028 

• 6 G: kr 744 168 

Sykepenger  

• Vilkår: Du må ha vært i arbeid i minst 4 uker og tjent minst ½ G (ca. kr 62 000). 

• Varighet: Sykepenger gis i inntil 52 uker med 100 % dekning opp til 6 G. 

• Ny rett til sykepenger: Du må ha vært frisk i minst 26 uker (6 måneder) etter siste sykepengeperiode for å få rett til sykepenger igjen. 

• Gradert sykmelding: Samme regler gjelder for gradert sykmelding. 

• Reise til utlandet: Du må søke NAV om tillatelse og ha legeerklæring. 

• Avventende sykmelding: Dette er en beskjed til arbeidsgiveren din om at du kan unngå sykmelding hvis det blir lagt til rette for deg på arbeidsplassen. Dette gjelder i arbeidsgiverperioden, de første 16 dagene av sykefraværet. 

• Enkeltstående behandlingsdager: Du bruker én og én dag av sykepengeåret, og kun behandlingsdagene teller. For eksempel, hvis du har én behandlingsdag i uken i 10 uker, har du kun brukt 2 uker av sykepengeåret. 

Arbeidsavklaringspenger (AAP)  

Vilkår for AAP 

• Nedsatt arbeidsevne: Må være nedsatt med minst 50 % på søknadstidspunktet (30 % ved godkjent yrkesskade). 

• Utbetaling: Utgjør 66 % av sykepengegrunnlaget, opptil 6 G. 

• Varighet: Gis i inntil 3 år, kan forlenges med inntil 2 år i spesielle tilfeller. 

• Aktivitetsplan: Krav om behandling, rehabilitering og/eller arbeidsrettede tiltak med utsikt til bedring. 

• Meldekort: Må sendes inn hver 14. dag. 

• Uføreytelse: Kan kombineres med uførepensjon fra tjenestepensjonsordning (f.eks. SPK eller KLP). 

Søknad om AAP 

• Etter sykepengeperioden: Hvis du fortsatt er syk etter 52 uker med sykepenger, kan du søke om AAP. 

• Søknadsfrist: Send inn søknad minst 15 uker før sykepengeperioden utløper via NAV.no/din side. 

• Alder og opphold: Du må være mellom 18 og 67 år og bo i Norge. 

Arbeidsevnevurdering 

Når du mottar AAP, vil NAV sammen med deg gjøre en arbeidsevnevurdering for å beskrive dine muligheter og begrensninger i arbeidslivet. Målet er å vurdere arbeidsevnen din mot jobb eller hel/delvis uførhet. 

Aktivitetsplan 

I samarbeid med din NAV-veileder utarbeider dere en aktivitetsplan som beskriver din behandling og arbeidsutprøving. Dette kan inkludere rehabilitering hos fysioterapeut, lege eller arbeidsrettede tiltak. 

Meldekort 

Du må sende inn meldekort hver 14. dag for å få utbetalt AAP. Det er mulig å søke fritak fra meldekortkravet ved kognitive vansker, som hukommelsesproblemer. 

Avklarings-, oppfølgings- og tilretteleggingstiltak 

Avklaring gjelder både for de med og uten arbeidsgiver før du ble syk eller skadet. NAV kan bistå med ulike avklarings-, oppfølgings- og tilretteleggingstiltak for å teste og øke dine muligheter til å stå i eller beholde jobb. 

Aktivitetsplikten og Arbeidsgiverplikten 

Arbeidstakeren må samarbeide med arbeidsgiveren, noe som omtales som aktivitetsplikten. Arbeidsgiveren har på sin side plikt til å tilrettelegge arbeidet for ansatte med redusert arbeidsevne eller som får problemer med å utføre sitt vanlige arbeid på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. 

Dialogmøter med NAV 

Det holdes dialogmøter mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker for å sikre samarbeid og tilrettelegging: 

• Dialogmøte I: Innen 8 uker. 

• Dialogmøte II: Innen 26 uker. 

• Dialogmøte III: Ved behov. 

Arbeidsutprøving

Prøv deg i jobb med tilretteleggingstiltak som arbeidstid, arbeidsoppgaver, pauser og hjemmekontor. Dette kan skje på en kjent arbeidsplass eller gjennom arbeidsmarkedsbedrifter som NAV har avtale med.  

Kartlegging, råd og veiledning

NAV tilbyr veiledningssamtaler og individuelt tilpassede aktiviteter for å gjøre arbeidsutprøvingen så relevant som mulig. 

Arbeidsrettet veiledning

NAV Hjelpemiddelsentral kan hjelpe deg med arbeidsrettet veiledning hvis du har nedsatt syn, nedsatt hørsel, kombinert nedsatt syn og hørsel, eller kognitive vansker. Spør NAV-kontoret ditt om dette, så kan de henvise deg til NAV Hjelpemiddelsentral. 

Tilskudd til Lønnsutgifter

Lønnstilskuddet skal kompensere for at du kanskje ikke produserer like mye som andre ansatte. NAV og arbeidsgiver lager en avtale om varighet, ansettelsesforhold og ditt behov for oppfølging.  

• Midlertidig tilskudd til lønnsutgifter øker mulighetene for å få eller beholde ordinært arbeid. Gis for en begrenset periode med sikte på fast ansettelse. Arbeidsgiver kan få midlertidig lønnstilskudd i inntil 1 år, og inntil 2 år hvis du har nedsatt arbeidsevne.  

• Varig tilskudd til lønnsutgifter øker muligheten for ordinært arbeid for deg med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Kan være aktuelt hvis du står i fare for å miste jobben etter å ha vært sykmeldt i 12 måneder, eller hvis du har full eller gradert uføretrygd, men ønsker å jobbe. Du får vanlig lønn og ansettelse i hel- eller deltidsstilling. 

• Tilretteleggingstilskudd: Dekker merutgifter ved tilrettelegging. 

• Unntak fra arbeidsgiverperioden: Ved langvarig sykdom (økt egenmeldinger). 

NAV Hjelpemiddelsentral

NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med hjelpemidler på jobb. Det er viktig å involvere arbeidsgiver og eventuell bedriftshelsetjeneste i denne prosessen. 

Jobbspesialist

En jobbspesialist tilknyttet NAV-kontoret følger deg opp i samarbeid med NAV-veilederen din. Målet er å hjelpe deg med å komme ut i jobb og bli værende i jobb over tid. Du kan få hjelp til å finne en deltids- eller fulltidsjobb. 

Supported Employment

Dette er en metode for å bruke det ordinære arbeidslivet til å finne arbeidsoppgaver som er tilpasset dine funksjonsutfordringer. Metoden fokuserer på at arbeidsplassen tilpasser seg arbeidsoppgavene, ikke den ansatte. Jobbspesialisten finner og veileder arbeidsplassen i dette arbeidet. 

Mentor

NAV kan gi tilskudd til en mentor, som kan være en kollega eller medstudent, for å hjelpe deg med å mestre en jobb eller utdanning. Arbeidsgiveren din søker om tilskudd til mentor. Hensikten er at du skal kunne gjennomføre de arbeidsrelaterte tiltakene som beskrives i din aktivitetsplan. 

Funksjonsassistent

En assistent som kan hjelpe ansatte med funksjonsnedsettelser på jobben. Før funksjonsassistanse vurderes, skal NAV og arbeidsgiver først avklare om tilrettelegging og/eller hjelpemidler er tilstrekkelig. Funksjonsassistanse kan kombineres med lønnstilskudd. 

Kvalifisering

Hvis du trenger mer kompetanse for å konkurrere om ledige jobber, kan NAV dekke kostnadene for kurs, kompetansehevende tiltak, omskolering mm. 

Arbeids- og Utdanningsreiser

Du kan få dekket transportkostnader for å gjennomføre arbeidsrettede tiltak når du mottar AAP. 

Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen)

Noen bedrifter har forpliktet seg til IA-avtalen, som er en intensjonsavtale for å ivareta rettighetene til ansatte med redusert arbeidsevne. 

Uføretrygd  

Hvis nødvendig behandling og arbeidsutprøving ikke fører frem, kan du søke om uføretrygd. For å ha rett til uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene: 

• Du må være mellom 18 og 67 år. 

• Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk. 

• Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er varig nedsatt. 

Uføretrygden utgjør 66 % av gjennomsnittsinntekten din fra de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi. Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, har du rett til en minsteytelse. 

Særregler for Unge Uføre 

Unge uføre er personer som enten er født uføre eller har blitt minst 50 % uføre før de fylte 26 år. Disse har rett til en ekstra ytelse etter spesielle regler. For å kvalifisere må du ha en alvorlig og godt dokumentert sykdom. Hvis du fortsatt jobber, men oppfyller kriteriene, kan du søke før du fyller 36 år. Hensikten med denne regelen er å sikre en minsteytelse, siden muligheten til å tjene opp rettigheter til alderspensjon med egen inntekt er redusert. 

Kombinasjon med Tjenestepensjon 

I tillegg til uføretrygd fra folketrygden, kan du ha rett til uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning, som for eksempel Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP). 

Sletting av Studielån 

Hvis du mottar uføretrygd, kan hele eller deler av studielånet ditt slettes. Du kan lese mer om dette på lanekassen.no. 

Inntekt ved siden av uføretrygd 

Hvis du mottar uføretrygd, er det viktig å vite hvor mye du kan tjene ved siden av: 

• Inntektsgrense: 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden). For 2024 er dette kr 49 611 per år. 

• Gradert uføretrygd: Har en individuelt fastsatt inntektsgrense, som inkluderer beløpet over og det NAV har fastsatt at du kan tjene ved siden av uføretrygden. 

• Varig tilrettelagt arbeid (VTA): Inntektsgrensen er 1 G. For 2024 er dette kr 124 048 per år. 

Tjener du over inntektsgrensen, vil uføretrygden reduseres noe, men du vil samlet sett sitte igjen med mer, fordi bare en andel av inntekten over inntektsgrensen fører til reduksjon av uføretrygden. 

Rett til tilpassing i studiesammenheng 

Også under utdanning har du rett til tilpassing ved funksjonsnedsettelser for å kunne gjennomføre studiene. Dette forvaltes ofte av Studentsamskipnaden. Tilpasninger kan inkludere: 

• Lengre tid på gjennomføring av studiet 

• Lengre tid på eksamen 

• Hvilerom og/eller egen tilpasset lesesal 

• Lest inn pensum som lydbok (for dysleksi, blinde eller andre behov) 

• NAV arbeidsrettet veiledning 

Støtteordninger i Lånekassen 

Hvis du har nedsatt funksjonsevne, finnes det flere støtteordninger i Lånekassen: 

• Tilleggsstipend (Ekstrastipend): Hvis du ikke kan jobbe ved siden av studiene på grunn av nedsatt funksjonsevne. 

• Lån og stipend om sommeren: Hvis du ikke kan ha sommerjobb på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan du få stipend og lån i tolv måneder. 

• Forsinket på grunn av nedsatt funksjonsevne: Hvis læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke er tilpasset din nedsatte funksjonsevne, kan du i noen tilfeller få basislånet som stipend mens du tar igjen forsinkelsen. Hvis du kan dokumentere at forsinkelsen skyldes manglende tilrettelegging fra skolen, mister du ikke retten til stipend og lån, selv om du blir forsinket med mer enn 60 studiepoeng. I denne perioden vil basislånet bli omgjort til stipend. 

• Sykestipend: Hvis du blir syk i mer enn to uker mens du studerer, kan du få sykestipend. 

Forsikring og Erstatning 

Alle som er ansatt, har tjenestepensjon som trekkes av arbeidsgiver på lønnen hver måned. Mange har også uførepensjon inkludert i tjenestepensjonen, som du kan ha krav på hvis du får vedtak om arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd. Ta kontakt med arbeidsgiver eller selskapet du har tjenestepensjonsordningen i (f.eks. Statens Pensjonskasse, KLP, el.l.). 

Private Forsikringer 

Sjekk hvilke private forsikringer du har, som helseforsikring, reise- eller ulykkesforsikring, eller forsikringer gjennom kredittkort. Mange innboforsikringer inkluderer også juridisk bistand. Undersøk om din samboers eller ektefelles forsikringer gjelder deg, eller om dine foreldres forsikringer gjelder hvis du ble skadet før fylte 21 år. 

Medlemskapsforsikringer 

Mange fagforeninger og medlemsorganisasjoner tilbyr forsikringer som kan gjøres gjeldende ved sykdom. 

Trafikkulykker 

Alle som har vært utsatt for en trafikkulykke er forsikret gjennom skadevolders bilforsikring. Hvis skadevolder ikke har forsikring, trer staten inn med sin egen forsikring (trafikkforsikringsforeningen). 

Yrkesskade 

Hvis du blir skadet på jobb, kan du ha krav på yrkesskadeerstatning fra staten. NAV kan også tilby ytelser og refusjon av utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering. Arbeidsgiver må melde skaden til NAV.  

Pasientskader 

Hvis du mener deg feilbehandlet, kan du søke erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Hvis NPE konkluderer med at det er en pasientskade, har du rett til advokatbistand for å vurdere inntektstap, ekstrautgifter og menerstatning.  

Voldsoffererstatning 

Dette er en statlig erstatning gjennom Kontoret for Voldsoffererstatning. For å søke om erstatning må forholdet være anmeldt til politiet. Voldsoffererstatning kan dekke oppreisning for «tort og svie» og økonomisk tap som følge av handlingen, inkludert både fysiske og psykiske skader. 

Forsikringssaker 

Ved skader etter en ulykke er det viktig å melde skaden. Utredningen kan være komplisert, så kontakt Personskadeforbundet for råd og veiledning ved igangsetting av forsikringssak. De kan også hjelpe deg med valg av advokat. De fleste forsikringsselskaper dekker advokatutgifter ved personskade i arbeids- og trafikkulykker. Advokatutgifter kan også bli dekket ved voldsskade og pasientskade under visse forutsetninger. 

Vi anbefaler våre pasienter å få sin sak vurdert av en kyndig jurist eller advokat for å få et mest mulig riktig erstatningsoppgjør.  

Oppsummering 

NAV er delt inn i to hoveddeler: NAV Stat, som håndterer universelle ytelser som sykepenger og uføretrygd, og NAV Kommune, som håndterer behovsprøvde ytelser og tjenester basert på økonomisk situasjon. 

NAV bruker grunnbeløpet (G) for å beregne sykepenger og andre ytelser. For 2024 er 1 G kr 124 028 og 6 G kr 744 168. Sykepenger gis i inntil 52 uker, og AAP gis i inntil 3 år, med mulighet for forlengelse. 

NAV tilbyr ulike tiltak og støtte for å hjelpe deg med å jobbe eller beholde jobben, inkludert arbeidsutprøving, veiledning og tilskudd til lønnsutgifter. 

Hvis behandling og arbeidsutprøving ikke hjelper, kan du søke om uføretrygd, som utgjør 66 % av gjennomsnittsinntekten din fra de tre beste av de fem siste årene før du ble syk, og du kan også ha rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger og få slettet studielån. 

Du har rett til tilpasninger i studiene ved funksjonsnedsettelser, og Lånekassen tilbyr flere støtteordninger som tilleggsstipend og sykestipend. I tillegg kan du ha krav på ulike forsikringer og erstatninger ved sykdom, skade eller ulykker, inkludert tjenestepensjon og yrkesskadeerstatning.