Tekstversjon av podkastlyd
Aktivitetspodden episode 5
I denne episoden snakker fysioterapeut Kerstin Lundberg Larsen med ergoterapeut Gunnbjørg Aune om aktivitetshjelpemidler for personer sjeldne diagnoser. Hvilke aktvitetshjelpemidler finnes, hvordan søker man om disse, og hvilke muligheter er det for å prøve ut aktivitetshjelpemidler slik at man kan velge noe som passer.
0:13
Hei Olga, god morgen.
0:16
I dag sitter vi her om igjen. Det er jo lenge siden nå ja, her skal vi jo utdype våre tema om fysisk aktivitet. Ja, i dag og i dag. Men i dag har vi en litt annen vri. Den var annet vi skal lære om dette her og aktivitetshjelpemiddel. Det trenger man jo når man har en liten svikt. Et sted synlig kan man behøve å vet du, og da er jo faktisk det veldig viktig, for det kan jo være helt avgjørende for om han får.
0:48
Til en aktivitet eller de ja, det er det, og det kan jo bare noe smått, men det kan jo noen ganger koste en del og og da er det så med disse rettighetene, så vi vil også må være innom og det eventuelle eksperter på nei, og så derfor har vi jo bedt går ergoterapeut gunnbjørg aune om å bli med det er veldig bra. Ja, det er det hun kan, både dette med hjelpemidler og om rettigheter tror jeg rundt dette. Jeg tror det også.
1:22
Legen berghei, kjerstin, i dag skal vi prate med aktivitetshjelpemiddel, men eldre først så skulle jeg gjerne bli litt usa litt om hvem du er.
1:32
Ja vi har jo jobbet sammen for mange år siden på ryggmargsskade avdelingen på sunnaas har vi og da, og jeg begynte 97, og da tror jeg at du allerede var der var jeg nok, og jeg har jo jobbet med ryggmargsskader i hele tiden fra primær rehabilitering og til de har vært ja i langt ut i livsløpet. Sånn at jeg har jobbet både med vanlige hjelpemidler og litt med aktivitetshjelpemidler.
2:04
Det er jo sånn at.
2:06
Men det hender at en bruker hos oss på tv, s ringer og spør om hvordan man skal få til å gjøre en aktivitet. Og det er ganske mange av dem som har vært diagnose som trenger nå tilpasset for å få til en aktivitet som står på ski eller sykler eller noe sånt. Og da er du aktivitetshjelpemidler som gjelder.
2:37
Og hva er det egentlig? Ja, da må vi skille mellom de som er over og under 26 år. Ja, for de som er under 26 dem kan få hjelpemidler som skal være både til å trene til å stimulere og at du aktiviserer sånn at de kan opprettholde den funksjonen.
2:56
Eller den kan bedre funksjonen, og da og da får du det som andre tekniske hjelpemidler uten noe egenandel eller noe omkostninger på det. Men det du ikke kan få da det er utstyr til blant annet konkurranse konkurranseidretten er ikke dekket av de reglene for aktivitetshjelpemidler og hjelpemidler for aktivitet ok.
3:22
Ok, så man er et barn, en ungdom eller ung voksen som man får si det opp til 26 år. Hvor er det man kan få for noen ting? Ja, da kan du få spesialtilpasning på vanlig utstyr hvis du har for eksempel en sykkel som du må ha et spesialtilpasset grep på, så må du kjøpe sykkelen selv, men så får du tilpasset det. Det håndtaket som du da trenger for å kunne ha være trygg på sykkelen, og det kan jo for eksempel gjelde et barn.
3:51
Er jo ungdom med dysmeli da det får vi ganske ofte spørsmål rundt for at når det kan være sånn at barnet inntil har noe godt grep på håndtaket, og da kan man jo få støpt alt mulig rart for at det skal funke det ikke.
Og så er det utstyrtmed spesielt utviklet for barn og unge med funksjonsnedsettelser, og det kan jo for eksempel være en spesialsykkel som da du får videre en leverandør som har tekniske hjelpemidler som spesialfelt. Og da er det en sykkel som er til eksempel spesiallaget for at en et barn med veldig korte ben eller veldig svak hvem hvem få til å sykle? Kanskje du må ha en alternativ bremser for at du skal greie å bremse?
4:40
Ja.
4:47
Ja men om man da er over 26, hva har man ingen rettigheter der så da? Jo da det har du, men da kommer det noen helt spesielle ordninger, men da skal det da være et hjelpemidler som skal bidra til at du kan delta i fysisk aktivitet. Og så er det en rammefinansiering fra departementet som sier at når når statsbudsjettet blir gitt, så har det gitt en bestemt sum til.
5:16
De hjelpemidlene, og de går ofte fort ut så når vi kommer til. Kanskje april, så er potten tom.
5:25
OK så fra januar, så er det nye friske penger og så kan man da søke og få støtte til aktivitetshjelpemiddel fram til den potten tar slutt.
5:41
Og da er det her er jo da aktivitetshjelpemidler som er utviklet for funksjonen eller folk med funksjonsnedsettelser. Så fikk jeg tilsendt til våre om vi ser en sitt skudd da da kan du jo eller uansett så må du da betale en liten egenandel på det som er inntil. Det kan være 10% på kjøpesummen, men maks inntil 5000 kroner i tjuetjueto. For da tenker man at man man skal uansett betale det som til eksempel.
6:13
Slik koster da ja en sånn cirka og så får man even om de da et sitt skred variant. Ja.
6:24
Og da kan det jo hende at du må innom både et ortopedisk verksted for å få støypet den sitsen til den Skien ja, eller hva du må se om du er noe andre spesialtilpasninger du må ha.
6:41
Men da vi tenker at vi har en person som har rygg med språk og som har lyst til å å bli mer aktiv og da vil teste ut og vite hva man dels kan gjøre og hva man kan like og hva utstyr man trenger, så er jo etterpå hold på Beitostølen eller valnesfjorden helt midt i blinken.
7:06
Men begge 2 er jo så kaller det helsesportssenter, og man kan søke opphold der. Det gjør man de fleste gjør de via sin fastlege andre instanser som kan hjelpe deg å søke i for eksempel habiliteringstjenesten eller en lege på et sykehus. Og da blir du vurdert om du har mulighet til å få etterpå. Hold deg og du kan gå inn på deres nettside.
7:37
Så er det veldig, veldig fint at man selv har tenkt igjennom. Hva er det man vil oppnå med palet? Vil man nå det er vinter eller vår sommer høst. Hva for slags utstyr er det man vil prøve ut eller aktiviteter?
8:03
Og så har jo alle de her leverandørene egne utprøvings dager i de hvert fall i de store byene, sånn at den kan følge med litt på det. Og det pleier nav og reklamere for på sine sider hvor du er det liksom nav hjelpemiddelsentralen som arrangerer sånne dager 1 3 trenger ikke å være det det kan og være leverandørene som inviterer.
8:26
Ja det men hjelpemiddelsentralene har jo et ansvar for å å vurdere å legge til rette for at du skal få prøvd ut hjelpemidler, så da må du ha kontakt med ergoterapeuten i kommunen og få laget en avtale med hjelpemiddelsentralen om utprøving av spesielle hjelpemidler. Riktig men det du mister da er jo den der muligheten til å prøve mange forskjellige ting som du får på Beitostølen og valnesfjorden, pluss at der får du er mulig til å å prøve ut over litt tid.
8:57
Ja altså, det kan jo være vanskelig kanskje å få til å sykle første gangen. Man skal prøve mange av ulike, men det å å og hva en periode på et sted der du får profesjonell hjelp til å både gjøre i aktiviteten og velge riktige hjelpemidlene, er jo helt fint å se på hvilke tilpasninger du trenger for å kunne bruke det, ikke sant?
9:24
Men når du har kommet så langt, og du vet at du har noe, har jeg lyst på en sitski, så er det jo en del ting du må tenke på. Og da er det jo først og fremst. Hvor hadde du tenkt å bruke det? Må du kjøre langt for å komme til den bakken som eller den skiløypa som det skal brukes.
9:43
Og hvordan trodde du at du må må tilrettelegge, for det får du plass til alt i bilen, og hvem skal hjelpe deg å få det med til bilen? Og hvem skal hjelpe deg å få det ut av bilen og inn i bakken og hjelpe deg på plass og sånne ting? Og har du noen erfaringer for som du kan dra med deg inn i en sånn type kartleggingsprosess og så kan jo leverandørene mye om de forskjellige e hjelpemidlene de har sånn at de må være med i den prosessen der, og si noe om passer det hjelpemiddelet for deg, eller er det kanskje noe annet du må ha?
10:14
Hvordan kan vi tilpasse det her for at det skal bli bra for deg?
10:24
Om han da har funnet ut hvilken aktivitet man vil gjøre, hva slags hjelpemiddel man trenger, hva gjør man så da for å få søkt? Da er det jo en ergoterapeut ofte som bistår i den prosessen, og det er den kommunale ergoterapeuten, og de kan jo også noen steder hvor en fysioterapi kan være en fysioterapeut mht klart.
10:49
Og da er det jo via nav hjelpemiddelsentral, og du må søke på spesielle skjema, og det må begrunnes hvorfor du.
11:02
E skal ha det hjelpemiddelet og hva det skal brukes til, og derfor så er det jo viktig å være grundig i den prosessen for med å prøve ut og finne ut det riktige.
11:12
Men når da søknaden blir sendt, så vurderes jo den på nav og så får du da et vedtak, hvis de synes at du har rett på det hjelpemiddelet, og da får du lånt det ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Så det er egentlig et utlån sånn som du har så lenge du trenger det.
11:35
Og så er det jo da noen regler på hvem som har ansvar for vedlikeholdet, og du har jo tar jo på deg et stort ansvar selv for å vedlikeholde de hjelpemidlene du får at du tar vare på dem og sørger for at de er i god stand og så kan jo og hjelpe med ergoterapeuten i kommunen, hjelpe deg når du får. Hvis det blir noe problemer med utstyret, sånn at du kan få hjelp på det og hvis du får et avslag på søknaden, så kan du også klage, og det er jo viktig at vi bruker den muligheten, tenker jeg.
12:08
Ja, det tenker jeg også, og da kanskje man faktisk må må ringe litt rundt for å få litt innspill på hvordan man skal skrive em.
12:18
Den klagen ja mm og det jeg kan og hjelpe med studentene er jo pliktig til å hjelpe deg med å få sendt en klage.
12:33
Nå er det jo faktisk sånn at kunnskapsbanken har gjort en studie på dette med 19 av aktivitetshjelpemiddel. Og hva er det dom har kommet fram til?
12:45
Jo de har kommet fram til at unger synes det er veldig gøy med fart, og at det er aktivitetshjelpemidler kan være med å bidra til at de og får oppleve den farten i aktivitetene, som for eksempel på ski eller på sykkel eller aking, eller hva det er med, kjenner litt sånn vind i håret sett det er noe de har trukket fram, plutselig at de da kan være med på det andre sammen med de andre vennene og klassekameratene i skibakken eller ute i skogen eller på stranda eller.
13:17
Være en del av gruppa, og at de må få beveget seg på en måte som de ikke gjør vanligvis.
13:24
Og så er det de voksne mm. Der var det at de og hvis de har unger for eksempel at de får lov å være med ungene ute på de aktivitetene de har, at en sykkel for eksempel kan gi dem muligheten til å være med på litt lengre turer enn det de ville gjort hvis de bærer satt i rullestol.
13:44
Og at.
13:46
Du får det samme av dere, og at du kan være sammen med venner og familie og kompiser kollega i aktiviteter som du kanskje ikke ville hatt muligheten til uten aktivitetshjelpemidler. Tenk så nyttig det er.
14:02
Sist oppdatert 04.01.2023