Fysisk aktivitet i skolen

Fysisk aktivitet i skolen og deltagelse i kroppsøving er viktig for barn og ungdom med sjeldne bensykdommer.

En gruppe jenter som poserer for et bilde
Barn med sjeldne bensykdommer kan med tilpasninger delta i fysisk aktivitet sammen med resten av klassen.

Kroppsøving

 

Aktivitet gir god benhelse

Kroppsøving skal stimulere til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil ut fra egne interesser og forutsetninger. Det forbedrer både psykisk helse, men også benhelsen hos disse barna. 

Lærer bør ha kunnskap om diagnosen og utfordringene den gir. Start med å kartlegge elevens fysiske funksjon.

Noen diagnoser kan gi bendeformiteter og ulik benlengde. Dette kan medføre til slitasje på hofte- og kneledd som følge av feilbelastning over tid (2).  Noen diagnoser kan gi feilstillinger i vektbærende ledd, påvirkning av leddbrusk og tidlig slitasjeforandringer i ledd. Dette kan påvirke fysisk funksjon og aktivitet.  

Hva må lærer huske på?

Dialog med elev og foresatte

Del informasjon med andre lærere og vikarer

Planlegg tidlig hva som må legges til rette for

Avklar behov for hjelpemidler og assistanse

 

Forflytning/tempo/areal: 

Høydeforskjeller, benker, apparater og aktiviteter med forflytninger over større arealer kan være utfordrende. 

Korte bein, korte skritt og andre bevegelsesutfordringer kan gi vansker med å holde samme tempo og bevege seg over samme areal som jevnaldrende.

 

Grep/rekke fram: 

Korte armer, nedsatt strekk i albueleddet og korte hender/ fingre kan gi vansker med å nå frem, gripe rundt, få godt tak om gjenstander. F.eks ved klatring, ballkast og turn.

Det er mange ulike måter å bruke ball på, blant annet i styrkeøvelser.

 

Balanse: 

Usymmetriske kroppsproporsjoner (f.eks. stort hode, korte armer og bein) kan medføre nedsatt balanse og vansker med å ta seg for og reise seg opp igjen ved fall. 

Balanseøvelser med tilrettelegging i form av lavere hinder etc. kan øke mestringen hos barnet.

 

Arbeidskapasitet og lungefunksjon: 

Diagnoser som medfører liten brystkasse og påvirkning av lungefunksjon kan påvirke lungevolumet og gi begrenset utholdenhet (2).  

Styrkeøvelser kan brukes til å kartlegge utholdenhet.

 

Nevrologiske forhold: 

Diagnoser som gir klem på nervebanene (spinal stenose) kan gi smerter i ryggen og noen kan oppleve nedsatt førlighet i armer og bein.  

Øvelser som øker styrke og stabilitet rundt vektbærende ledd.

 

Svømming og bassengaktivitet 

  • Svømmeopplæring følger vanlige prinsipper, men krever tilpasninger for kortvokste. 
  • Aktiviteter i varmtvannsbasseng kan være mer hensiktsmessige. 

Svømmeopplæring følger vanlige prinsipper, men krever tilpasninger for kortvokste.

 

Smerter og slitenhet:

Det vil være variasjon i smertebilde og ernerginivå ut fra aktivitetsnivå, avstander og dagsform.Operasjoner, rehabilitering etter operasjon eller skade påvirker funksjonsnivået.

Ved akutt behov for operasjon eller akutt skade, ..... samarbeid med med elev, foresatte og evt lokalt helsepersonell og fysioterapeut. Del av KRØ, vurderingsgrunnlag, deltakelse, eget initiativ osv.... 

Barn med OI som har gym. De to yngste er relevant.

Her finnes klipp fra gym og utendørsaktivitet

Tilrettelegging fysisk aktivitet OI

Klipp fra fysisk aktivitet inne og ute med kortvokste barn

Kroppsøvingslærer bør tidligst mulig kartlegge elevens interesser, egenerfaring, fysiske forutsetninger og utfordringer. Erfaringer og forskning viser at elever med kortvoksthet kan ha følgende utfordringer i forbindelse med kroppsøving

To gutter som står ved et basseng
Kortvokste kan ha behov for spesiell tilrettelegging i kroppsøvingsfaget.
  • Forflytning/Tempo/Areal: Korte bein, korte skritt og andre bevegelseutfordringer kan gi vansker med å holde samme tempo og bevege seg over samme areal som jevnaldrende. Høydeforskjeller, benker, apparater og aktiviteter med forflytninger over større arealer kan derfor være utfordrende. 
  • Grep/rekke fram: Korte armer, nedsatt strekk i albueleddet og korte hender/ fingre kan gi vansker med å gripe rundt, få godt tak og å nå opp, frem, bort og ned til gjenstander. 
  • Balanse: Noen kortvokstdiagnoser kan ha usymmetriske kroppsproporsjoner (f.eks. stort hode, korte armer og bein). Dette kan medføre nedsatt balanse og vansker med å ta seg for ogreise seg opp igjen ved fall. 
  • Arbeidskapasitet og lungefunksjon: Noen kortvokste kan ha liten brystkasse og påvirkning av lungefunksjon Dette vil kunne påvirke lungevolumet og gi begrenset aerob utholdenhet (2). Nevrologiske forhold og smerter: 
  • Smerter og førlighet: Noen kortvokste kan ha smerter i nedre del av ryggen og ved klem på nervebanene (spinal stenose) kan noen også oppleve nedsatt førlighet i armer og bein. Noen kortvokstdiagnoser kan gi ulike grader av bendeformiteter og slitasje på hofte- og kneledd som følge av feilbelastning over tid (2).  

Informasjon fra Beitostølen Helsesportssenter: 

 

Aktivitetskassen fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har tips til tilrettelagte aktiviteter 

 

En gruppe mennesker som sitter på en tømmerstokk i skogen

Fysisk aktivitet og utedager

 

Det er viktig å finne aktiviteter som skaper glede og energi i hverdagen, med fokus på individuelle interesser og tilgjengelige muligheter. For barn er valg ofte basert på interesser og påvirkning fra venner eller nærmiljøet, og med litt kreativitet kan tilsynelatende utfordrende aktiviteter gjennomføres.

Barn med sjeldne bensykdommer (med og uten kortvoksthet) kan ha behov for tilpassing av fysisk aktivitet og utedager i skolen av ulike årsaker som: 

  • Vansker med å holde tritt med de andre, gå like langt og like fort 
  • Smerter og slitenhet 
  • Noen har behov for ganghjelpemidler og eller rullestol i kortere og lengre perioder 

Mulige løsninger kan være: 

  • Klassen går en kortere tur til en base for eksempel i skogen, hvor alle kan samles og så gå kortere og lengre turer ut fra, istedenfor at alle går den samme lange turen 
  • Vurdere mulighet for kjøring en vei, og gå tilbake (husk at det da er skolens ansvar) 
  • Bruke framkomstmidler eller hjelpemidler som sparkesykkel, sykkel og elektrisk rullestol. Noen har behov for aktivitetshjelpemidler som skikjelke og spesialtilpasset sykkel --- (bygge inn filmen om aktivitshjelpemidler? Teknikkens muliggjører! (youtube.com) 
  • Velg og tilpass uteaktiviteter og leker slik at alle kan delta. Gode tips finner du her:  

Lærer, elev og foreldre bør samarbeide om løsninger i god tid på forhånd, slik at eleven kan delta i aktiviteten på like linje med de andre. Lag en plan for hvordan aktivitetene vil bli gjennomført, for eksempel hvilke hjelpemidler som skal brukes på turer og utedager og hvordan de skal fraktes med.  

Det er skolen som har ansvar for frakt av hjelpemidler til skolens aktiviteter 

 

 

Sykling 

  • Ved endrede kroppsproporsjoner (korte armer og ben) kan vanlige sykler være vanskelig å bruke. 
  • Sparkesykkel kan være et godt alternativ for korte avstander   

Sykkel med hjelpemotor kan gjøre det lettere for barna å følge med jevnaldrene på sykkeltur.

 

Ski: langrenn og alpint 

  • Vurder belastninger på ledd og muskler før skiaktiviteter. 
  • Tilpasning av utstyr er viktig, spesielt for voksne med kortvoksthet.·    
  • Ortopediske verksteder kan hjelpe med tilpasninger. 

 

Ridning (leirskole)

  • Stabilitet i nakke og overkropp er viktig for barn i ridning. 
  • Velg en smal hest for å unngå for store bevegelser i hoftene. 
  • Erfarne instruktører bør bistå med valg av riktig hest. 

Les mer om stønad til terapiridning 

 

Referanser 

  1. Kunnskapsdepartementet. Læreplan I kroppsøving. 2019. (Offentlig nettside). 
Sist oppdatert 09.10.2024