Fysisk aktivitet i skolen

Kroppsøving er et sentralt fag og en sosial læringsarena som skal bidra til at elevene lærer, opplever, sanser og skaper ved bruk av kroppen. Faget skal stimulere til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil ut fra egne interesser og forutsetninger (1). Les mer om faget kroppsøving, tilpasset opplæring og vurdering.

Viktig å tenke på i planlegging av kroppsøving for alle elever med sjeldne bensykdommer

• Individuell tilpasning: Tilpass aktivitetene etter den enkeltes behov og begrensninger, med alternativer og tilrettelagte øvelser om nødvendig. 

• Styrke og fleksibilitet: Fokuser på trening som styrker muskler og øker fleksibilitet for å støtte leddene og forebygge skader. 

• Varierte aktiviteter: Tilby et bredt utvalg av aktiviteter, fra svømming til sykling eller tilpassede former for lagidrett, for å stimulere interesse og engasjement. 

• Sikkerhet først: Sørg for at alle aktiviteter gjennomføres trygt, med bruk av beskyttelsesutstyr ved behov og tilsyn under risikofylte aktiviteter. 

• Positivt miljø: Skap et oppmuntrende miljø som fremmer deltakelse, positivitet og sosiale ferdigheter, samtidig som det bidrar til fysisk helse. 

• Kommunikasjon og samarbeid: Samarbeid med foreldre, helsepersonell og den enkelte for å tilpasse treningen til individuelle behov og mål. 

Spesielt for elever som er kortvokste

Kroppsøvingslærer bør tidligst mulig kartlegge elevens interesser, egenerfaring, fysiske forutsetninger og utfordringer. Erfaringer og forskning viser at elever med kortvoksthet kan ha følgende utfordringer i forbindelse med kroppsøving

• Forflytning/Tempo/Areal: Korte bein, korte skritt og andre bevegelseutfordringer kan gi vansker med å holde samme tempo og bevege seg over samme areal som jevnaldrende. Høydeforskjeller, benker, apparater og aktiviteter med forflytninger over større arealer kan derfor være utfordrende. 

• Grep/rekke fram: Korte armer, nedsatt strekk i albueleddet og korte hender/ fingre kan gi vansker med å gripe rundt, få godt tak og å nå opp, frem, bort og ned til gjenstander. 

• Balanse: Noen kortvokstdiagnoser kan ha usymmetriske kroppsproporsjoner (f.eks. stort hode, korte armer og bein). Dette kan medføre nedsatt balanse og vansker med å ta seg for ogreise seg opp igjen ved fall. 

• Arbeidskapasitet og lungefunksjon: Noen kortvokste kan ha liten brystkasse og påvirkning av lungefunksjon Dette vil kunne påvirke lungevolumet og gi begrenset aerob utholdenhet (2). Nevrologiske forhold og smerter: 

• Smerter og førlighet: Noen kortvokste kan ha smerter i nedre del av ryggen og ved klem på nervebanene (spinal stenose) kan noen også oppleve nedsatt førlighet i armer og bein. Noen kortvokstdiagnoser kan gi ulike grader av bendeformiteter og slitasje på hofte- og kneledd som følge av feilbelastning over tid (2).  

• Feilstillinger i vektbærende ledd og påvirkning av leddbrusk: Noen kortvokste kan ha feilstillinger i vektbærende ledd,  påvirkning av leddbrusk og tidlig slitasjeforandringer i ledd. Dette kan påvirke fysisk funksjon og aktivitet. Les mer om fysioterapi, fysisk funksjon, aktivitet og trening ved sjeldne diagnoser med skjelettforandringer. 

Kroppsøvingslærer bør tilrettelegge ved å: 

• Tilpasse kravene til mobilitet, forflytningsevne, tempo, areal og avstand for aktiviteten, både innendørs og utendørs. 

• Juster størrelsen og sammensetningen av gruppen etter aktiviteten og formålet med økten (individuelt, parvis, stor eller liten gruppe) 

• Velg passende aktiviteter og undervisningsform med tanke på type, intensitet, varighet og instruksjonsmetoder (ape- eller problemløsningsmetode) 

• Legg til rette for naturlige pauser og hvile underveis for å hente seg inn eller spare på kreftene 

• Bruke gode regler slik at aktiviteten blir hensiktsmessig i forhold til målsettingen 

• Benytt assistenter ved behov og sørg for at de er godt kjent med øktens formål og hvilke læreplanmål elevene skal oppnå. 

• Vurdere særskilt tilrettelegging for kortvokste elever med påvirkning av leddbrusk , les mer om hvilke diagnoser dette gjelder. 

• Integrer øvelser og aktiviteter som styrker leddbånd og muskulatur rundt ledd (leddvern). 
• Varier underlaget for aktivitetene og lengden på dem (myke underlag som airex-matter innendørs og naturlig underlag utendørs; unngå asfalt og betong for å forebygge skader).  
• Unngå aktiviteter og øvelser som kan gi trykk,gjentattegende støt (som ved løping og hopping over tid), og vridning av ledd.
• Gjennomfør grundig God oppvarming med fokus på progresjon og gjennombevegelse iav leddene, samt  og bruk av store muskelgrupper (3).

Tilpasning av fysisk aktivitet  og utedager for barn med sjeldne bensykdommer 

Det er viktig å finne aktiviteter som skaper glede og energi i hverdagen, med fokus på individuelle interesser og tilgjengelige muligheter. For barn er valg ofte basert på interesser og påvirkning fra venner eller nærmiljøet, og med litt kreativitet kan tilsynelatende utfordrende aktiviteter gjennomføres.

Svømming og bassengaktivitet 

• Svømmeopplæring følger vanlige prinsipper, men krever tilpasninger for kortvokste. 

• Aktiviteter i varmtvannsbasseng kan være mer hensiktsmessige. 

• TRS har laget en egen side om vanntilvenning og svømmeopplæring for kortvokste.  

  Svømmeopplæring følger vanlige prinsipper, men krever tilpasninger for kortvokste.

Sykling 

• Ved endrede kroppsproporsjoner (korte armer og ben) kan vanlige sykler være vanskelig å bruke. 

• Spesialsykler og EL sykler tilpasses individuelle behov og kan søkes gjennom NAV. Det finnes spesialsykler for kortvokste. 

• Sparkesykkel kan være et godt alternativ for korte avstander   

Ski: langrenn og alpint 

• Vurder belastninger på ledd og muskler før skiaktiviteter. 

• Tilpasning av utstyr er viktig, spesielt for voksne med kortvoksthet.·    

• Ortopediske verksteder kan hjelpe med tilpasninger. 

Ridning 

• Stabilitet i nakke og overkropp er viktig for barn i ridning. 

• Velg en smal hest for å unngå for store bevegelser i hoftene. 

• Erfarne instruktører bør bistå med valg av riktig hest. 

Les mer om stønad til terapiridning 

Referanser 

1. Kunnskapsdepartementet. Læreplan I kroppsøving. 2019. (Offentlig nettside). 

1. Fredwall SO, Månum G, Johansen H m.fl. Current knowledge of medical complications in adults with achondroplasia: A scoping review. Clinical Genetics. 2019. https://doi.org/10.1111/cge.13542. (Systematisk oversikt) 

1. Norges idrettsforbund. Best uten skader.Skadefri. http://skadefri.no/ (Nettside).