TAR-syndromet er arvelig og synlig ved fødsel. Tar kjennetegnes ved at antallet blodplater er for lavt (trombocytopeni)
Armene er kortere en vanlig fordi spole-benet (radius) i begge underarmene mangler (aplasi). Dette kalles også dysmeli.
Håndleddene er ofte bøyd
Tommelfingrene er små og ligger inn mot håndflatene
Omtrent havparten har også forandringer i skjelettet i bena og føttene (3)
Noen har medfødt hjertefeil eller medfødt forandringer i urinveiene
Noen får lettere infeksjoner
Allerede ved fødselen vil de fleste ha tendens til blødning i hud og slimhinner (blåmerker, neseblod, blod i avføringen) på grunn av det lave antallet blodplater. Spesielt i første leveår er antallet blodplater lavt, men det pleier å stabilisere seg i 14-15 måneders alderen. I sjeldne tilfeller kan det medføre hjerneblødning eller tarmblødning.
Noen må få tilført blodplater som transfusjon i spedbarnsalderen (1,2). Nivået av blodplater varierer over tid men er normalt hos de fleste voksne. Senere i livet kan belastninger som graviditet eller store operasjoner føre til at blodplatenivået synker og må behandles (1).
Omkring halvparten har kumelk-intoleranse som kan medføre diare. Dette kan forverre nivået av blodplater og bidra til dårlig vekstutvikling (1,2).
Under nyfødtperioden er det viktig å minske faren for blødninger og infeksjoner. Virusinfeksjoner kan medføre at antallet blodplater minsker yterligere. Alle nyfødte med syndromet bør undersøkes av hjertelege. Skelettforandringer vurderes og behandles av ortoped og håndkirurg (1,2).
ICD-10: Q87.2, ORPHA: 3320, OMIM: 274000
Man anslår at færre enn 1/100.000 levendefødte har TAR-syndrom (4). Dette betyr at det fødes omtrent et barn med TAR-syndrom annenhvert år i Norge. Vi vet ikke sikkert hvor mange som lever med TAR i Norge, men antar at det kan dreie seg om 10-20 personer. Forekomsten kan være ulik i ulike land (1).
TAR-syndrom er en genetisk tilstand med forandring (mutasjon) i genet RBM8A, på kromosom 1 (1q21.1). RBM8A koder for dannelse av proteinet Y14, som stimulerer trombocytdanningen. Hos de fleste med TAR-syndromet er produksjonen av Y14 mangelfull, og gjør at antallet blodplater (trombocytter) blir for lavt (1,2,5).
Det er ikke kjent hvordan lav produksjon av Y14 fører til de typiske skjelettforandringene eller hvorfor ulike personer med TAR har ulike skjelettforandringer (1).
De fleste (50-75 %) har autosomalt recessiv arvegang. Dette betyr at begge foreldrene må ha forandringen i genet (mutasjonen). De fleste vet ikke om denne forandringen, de er friske bærere. Forelderparet vil ved hver graviditet ha 25 % sjanse for at barnet får mutasjonen både fra mor og far. I disse tilfellene får barnet sykdommen. Det er 50 % sjanse for at barnet får mutasjonen av én av foreldrene, og barnet blir da frisk bærersom foreldrene. Det er også 25 % sjanse for at barnet verken blir bærer av mutasjonen eller får sykdommen.
Hvis en person med TAR-syndrom får barn med en som verken har sykdommen eller er bærer, vil barnet likevel arve mutasjonen og blir da frisk bærer.
Hvis en person med TAR-syndrom får barn med en som er frisk bærer av genfeilen, er det 50 % sjanse for at barnet får sykdommen og 50 % sjanse for at barnet blir frisk bærer.
Litteraturen har beskrevet ca. ti kvinner med TAR som har vært gravide (2,3).
Ultralydundersøkelse under graviditeten kan ofte avdekke skjelettforandringene i armene.
Diagnosen mistenkes hvis barnet blir født med typisk utseende: korte armer, bøyd håndledd og små og innslåtte tomler. Diagnosen bestemmes av røntgenundersøkelse av skjelettet og undersøkelse av blodet. Antallet hvite og røde blodlegmer og antallet blodplater analyseres. Ofte undersøkes også benmargen for å utelukke andre årsaker til få blodplater.
DNA-analyse bekrefter diagnosen hos de fleste. Om diagnosen påvises er det viktigt at foreldrene tilbys genetisk veiledning og informasjon om syndromet. Fosterdiagnostikk ved fremtidige svangerskap kan være aktuelt for noen.
Tiltakene har som mål å lindre symptomer og kompensere for funksjonsproblemer som følger diagnosen. Det finnes ingen behandling som fjerner TAR-syndrom.
Jevnlig kontroll av blodplater er spesielt viktig i første leveår
Forhindre blødninger og virusinfeksjoner
Unngå kumelk
Sprøytestikk bør unngås første leveår (vaksinasjonsprogram)
Ekstra blodplater (blodtransfusion) kan gis forebyggende
Alle som får diagnosen bør undersøkes av hjertelege
Medfødt hjertefeil diagnostiseres ofte med ultralyd første levedøgn
Eventuell oppfølging og behandling av hjertefeilen igangsettes
Skjelettavvik i hender, armer, eventuelt knær og føtter bør vurderes av håndkirurg/ ortoped med kunnskap om TAR-syndromet. Målet er å bevare og utvikle best mulig funksjon
Kirurgisk behandling kan være aktuelt
Ortopediske og tekniske hjelpemidler kan gi god støtte og bedre funksjon
Urinveiene bør undersøkes med ultralyd
Ulike allergier finnes hos mange
Tidspunkt for allergiutredning vurderes i lys av blødningstendens
Vurdere behov for oppfølging fra barnehabilitering, lokalt hjelpeapparat som helsestasjon, fysio- og ergoterapi tjenesten
Vurdere behov for:
Tilrettelegging i barnehage og skole
Yrkesveiledning
Psykologiske støttesamtaler til foreldre og personen selv i perioder
Kvinner med TAR-syndrom som ønsker å få barn bør henvises til genetisk veiledning og følges opp spesielt av fagfolk som kjenner diagnosen (1,3).
TRS har utarbeidet informasjon om dysmeli som kan være nyttig for personer med TAR syndrom, deres pårørende og fagpersoner. Informasjonen omfatter medisinske forhold, psykologiske forhold, fysisk funksjon, aktivitet og trening, dagliglivet og rettigheter og tjenester i det offentlige.
Les mer om behandling, oppfølging og ulike forhold ved dysmeli
Torriello HV (1993-2016). Thrombocytopenia absent radius syndrome: In: Pagon RA, Adam MP, Ardinger HH, et al. (eds) GeneReviews ®. Seattle (WA).
Diep RT, Arcasoy MO ( 2017):Pregnancy in patients with thrombocytopenia and absent radii (TAR) syndrome. Ann Hematol; 96:1589-1590.
Hennekam R. TAR syndrome. (Internett). Paris. Orphanet. 2007. Orphanet.
Delooz J, Moerman P, Van den BK, Fryns JP (1992). Tetraphocomelia and bilateral femorotibal synostotis. A severe variant of the thrombocytopenia-absent radii (TAR) syndrome? Genet Couns;3 (2): 91-93.
Manukjan G, Bosing H,Schmugge M et al. (2017). Impact of genetic variants on haematopoiesis in patients with thrombocytopenia absent radii (TAR) syndrome. BJH; 179, 606-617.
Sist faglig oppdatert i desember 2019.
