Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ny artikkel

Simulering gir innsikt i hvordan internasjonale helseråd blir laget

Artikkelen beskriver erfaringene fra et prosjekt der deltakerne fikk prøve ut hvordan retningslinjer utarbeides i WHO. Det ble benyttet et rammeverk som er laget for å hjelpe grupper av mennesker til å komme til enighet om råd om helse, basert på tilgjengelig kunnskap.

Publisert 05.11.2025
Ivrig diskusjon i et møte

Foto: Shutterstock

Forfattere: Claire Glenton, Thale C. Hartmann, Simon Lewin, Ingeborg Lidal, Susan Munabi-Babigumira, Gry Velvin, Ariane Kwiet 

Artikkel: Developing, running, and evaluating a simulation of a guideline development meeting

Publisert i: Journal of Clinical Epidemiology

Hva fant vi ut?

Vi har utviklet en simulering av et WHO retningslinjemøte, som viser hvordan internasjonale helseråd blir laget. Ved hjelp av rollespill ble de de ulike perspektivene som inntas i et slikt møte illustrert og møtet ble gjennomført slik et ekte retningslinjemøte gjennomføres.

Tilbakemeldingene viste at deltakerne opplevde simuleringen som nyttig, lærerik, engasjerende og morsom. De fikk bedre forståelse for hvordan forskningskunnskap, erfaringer fra helsepersonell og pasientperspektiver veies opp mot hverandre når nye anbefalinger skal utformes.

​I workshopen benyttet vi GRADE Evidence-to-Decision-rammeverket. Rammeverket er laget for å hjelpe grupper av mennesker til å komme til enighet om råd om helse, basert på tilgjengelig kunnskap. Kunnskap om rammeverket er viktig for dem som selv skal sitte i et retningslinjepanel, og også for personer som skal forholde seg til retningslinjer og ønsker å forstå hvordan disse er laget. 

Hvordan fant vi det ut?

Mellom 2021 og 2024 gjennomførte forskerne fem simuleringer i Norge, med totalt 74 deltakere fra sykehus, universiteter, forskningsinstitutter, kommuner, direktorater, samt studenter og pasientorganisasjoner.

Simuleringen bygget på en ekte WHO-anbefaling om telemedisin, og deltakerne fikk tildelt ulike roller: fagpersoner, pasientrepresentanter og implementeringsansvarlige.

Forskerne samlet data på tre måter:

  • Spørreundersøkelser før og etter møtene med måling av egen kunnskap og opplevelser.
  • Observasjoner og notater under møtene.
  • Debrief-samtaler og diskusjoner med deltakerne etter simuleringen.

Resultatene viste en tydelig økning i deltakernes egenopplevde kunnskap, og kvalitativ analyse bekreftet at simuleringen ga innsikt i både prosess og utfordringer i retningslinjearbeid.

Hva har vi lært?

Slike simuleringer kan brukes for å trene fagfolk, pasientrepresentanter og beslutningstakere før de deltar i virkelige retningslinjeprosesser.

Bruk av kunstig intelligens

Dette sammendraget på norsk er laget ved hjelp av kunstig intelligens, og kvalitetssikret av en fagperson.