Ny artikkel om armdysmeli

Forfattere

Anne Karin Vik, Trine Sand Kaastad, Heidi Johansen, Inger Holm, Kristin Østlie

Artikkel

Physical function, quality of life, musculoskeletal pain, and prosthesis use in adults with congenital reduction defects of the upper limb: A cross-sectional study
DOI: 10.1016/j.jht.2025.12.018

Publisert i

Journal of Hand Therapy (Elsevier), 2026 – Open Access

Hva viser studien?

Studien undersøkte fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, livstilfredshet, muskel- og skjelettsmerter og protesebruk hos voksne med medfødt reduksjonsdefekt (dysmeli) i arm eller hånd.

Resultatene viser redusert fysisk funksjon og høyere forekomst av smerter i nakke, skuldre og armer sammenlignet med en befolkningsbasert kontrollgruppe. Forskjellene er av moderat til stor størrelse og særlig tydelige blant kvinner. Helserelatert livskvalitet og livstilfredshet er på samme nivå som i befolkningen ellers.

Over halvparten (54 %) av deltakerne som hadde fått armprotese, hadde sluttet å bruke den, ofte i barne- eller ungdomsalder. Vanlige årsaker er at protesen oppleves som tung, upraktisk, lite nyttig eller sosialt belastende. Blant dem som fortsatt bruker protese, brukes den ofte i bestemte situasjoner, for eksempel i sosiale sammenhenger eller ved aktiviteter knyttet til grep, støtte eller utseende.

Det er ikke signifikante forskjeller mellom nåværende og tidligere protesebrukere når det gjelder funksjon, smerte, livskvalitet eller livstilfredshet.

Hvordan ble dette undersøkt?

Dette var en tverrsnittsstudie med 108 voksne med medfødt reduksjonsdefekt i overekstremitet (armdysmeli) og 341 personer fra en befolkningsbasert kontrollgruppe.

Deltakerne besvarte spørreskjemaer om selvopplevd funksjon og symptomer i arm, skulder og hånd (QuickDASH), helserelatert livskvalitet (EQ-5D-5L VAS), livstilfredshet (SWLS), muskel- og skjelettsmerter de siste 12 månedene (ja/nei) og protesebruk.

Det ble også gjennomført analyser i en undergruppe med mer sammenlignbare typer reduksjonsdefekt (transversale defekter) for å undersøke protesebruk og forskjeller mellom nåværende og tidligere brukere.

Hva betyr dette for fagfeltet?

Funnene gir grunn til å revurdere en rutinemessig tilnærming til protesetilpasning basert på anatomiske forhold alene. Resultatene peker mot en praksis der beslutninger om protesetilpasning i større grad forankres i realistisk informasjon og den enkeltes mål, behov og preferanser. Armprotese bør forstås som ett av flere mulige tiltak, ikke som en standardløsning.

Oppfølging bør inkludere  håndtering av smerter og belastningsplager, hensiktsmessig aktivitetsutførelse, både med og uten protese, samt psykososiale forhold og deltakelse i hverdagslivet.

Studien omfatter ikke nyere, multiartikulerende proteser, altså avanserte, elektriske arm- og håndproteser. Forskning tyder på at slike kan gi bedre funksjon og brukertilfredshet for enkelte, men kunnskapen om langtidseffektene er fortsatt begrenset.

Samlet kan funnene bidra til mer målrettede faglige råd og prioriteringer og legge til rette for økt opplevelse av valgfrihet og legitimitet i egne valg.