Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Fysisk aktivitet i skolen for barn og ungdom med sjeldne diagnoser
Fysisk aktivitet i skolen inkluderer alt fra organiserte kroppsøvingstimer til frilek i friminuttene og på skolefritidsordningen. Barn og ungdom med sjeldne diagnoser kan ha både synlige og usynlige utfordringer som gir behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet. Her finner du tips og råd om tilpasning av fysisk aktivitet i skolen for barn og unge med sjeldne diagnoser.
Barn med sjeldne diagnoser skal delta i fysisk aktivitet sammen med resten av klassen.
Deltakelse for alle
Alle elever skal delta i den fysiske aktiviteten som foregår på skolen.Opplæringsloven slår fast at skolen skal tilpasse undervisningen slik at alle elever får tilfredsstillende utbytte av den, uansett hvilke forutsetninger de har (1). Les mer om rettigheter i skolen her.
Barn med sjeldne diagnoser kan ha:
ulike funksjonsvariasjoner som feilstillinger i skjelettet, nedsatt muskelstyrke, utholdenhet og tempo
økt fare for skader som brudd og sår, og barna kan være engstelige for å skade seg eller få vondt.
usynlige utfordringer som smerter og fatigue, og det kan være vanskelig for andre å oppfatte behovet for tilrettelegging
negative erfaringer med fysisk aktivitet, mens andre opplever glede og mestring.
Eksempler på tilpasning av fysisk aktivitet i skolen
Foto: Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser - enhet Sunnaas
En og en på linje
Med oppfinnsomhet og planlegging kan fysisk aktivitet tilpasses slik at elever med sjeldne diagnoser kan delta sammen med medelever. Nedenfor finner du noen eksempler for hvordan dette kan gjøres. Lenger ned på siden finner du flere råd til lærere.
Tilrettelegging kan være å tilpasse:
Varier arealet der aktiviteten skal foregå. Del opp gymsalen i mindre soner for oversikt og trygghet. Samtidig som det er energisparende og slippe å løpe over store avstander.
I denne korte filmen ser du et eksempel på hvordan man har avgrenset arealet for å tilrettelegge for en elev som ikke kan løpe så fort som de andre.
Variere gruppestørrelse og sammensetning, man kan veksle mellom at elevene jobber, individuelt, parvis eller i grupper.
I denne korte filmen ser du to elever som jobber sammen med en oppgave i kroppsøvingstimen
Gi mulighet for pauser, hvile og aktiviteter med lavere intensitet for å hente seg inn eller rasjonere på kreftene.
Aktivitetene kan organiseres etter intervallprinsippet, med veksling mellom aktivitet og hvile.
Stasjonstrening med ulike aktiviteter gir fleksibilitet, og eleven kan slippe de mest belastende øvelsene.
Å ha regler og struktur kan være en god måte å tilrettelegge slik at alle kan delta og også unngå skader. For eksempel:
bruke terning i stafetter, som må rulles og gi et tall på hvor mange ganger de må gjøre aktiviteten. For å utjevne forskjellen.
bruke hinderløype
bruke regler i ballspill og kollisjonsidretter, som for eksempel at det ikke er lov å løpe, eller at alle må gå baklengs som gir lavere tempo og mindre kontakt.
Her ser du noen eksempler på hvordan fysisk aktivitet og kroppsøving kan tilrettelegges for barn med sjeldne diagnoser:
Den første filmen viser barn med sjeldne bensykdommer i aktivitet i hinderløype ute
Den andre filmen viser hvordan stafetter kan gjøres med lavere tempo.
Bruk myke baller eller ballonger, det kan gi lavere hastighet og mindre fare for støt og skade.
I denne lille filmen ser du eksempel på hvordan bruk av myk ball og badminton med ballonger kan gjøre aktiviteten tryggere for elever med osteogenesis imperfecta. Dette kan også være aktuelt for elever med mange andre sjeldne diagnoser.
Noen elever med sjeldne diagnoser kan ha kognitive vansker. Da er det viktig å gi tydelige instruksjoner og kontrollere at eleven har forstått oppgaven.
Et eksempel ser du i denne filmen om barn og unge med ryggmargsbrokk som kan ha kognitive vansker. Det kan også barn med andre sjeldne diagnoser.
Samarbeid med foreldre, eleven, skole og andre fagpersoner
Foreldre kjenner barnet best og kan gi verdifull informasjon. Inkluder eleven og la de få prøve seg frem og være kreative. De finner ofte selv gode og hensiktsmessige løsninger slik at de kan være med i de ulike aktivitetene. Elevene har også rett til å medvirke (2).
Det kan også være nyttig å samarbeide med lokal ergo- og fysioterapeut. De kan bidra med veiledning og gode løsninger. Andre samarbeidspartnere kan være helsesykepleier, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og spesialisthelsetjenesten.
Innhent kunnskap og vis forståelse
Skaff informasjon om elevens sjeldne diagnose og del informasjon med de som trenger det. Læreren må ha trygghet til å møte ulike behov.
Dersom skolen har kompetanseog er godt informert, er det større sjanse for at barnet får utfolde seg mest mulig og på en trygg måte.
Kartlegg elevens behov, interesser og ønsker
Ved tilrettelegging av fysisk aktivitet bør det fokuseres på elevens motivasjon og ressurser. Eleven kan ha behov for mer tilrettelegging i perioder, for eksempel etter operative inngrep
Planlegg i god tid og gi forutsigbarhet
Informer eleven og foresatte om mål og aktiviteter i kommende periode.
Ha fokus på allsidig lek og aktiviteter både ute og inne.
Velg aktiviteter som ikke er konkurransepreget og tilpass slik at eleven har forutsetning for å oppnå mestring
Finn løsninger sammen – god planlegging gir:
Oversikt over ressurser og tilrettelegging.
Forutsigbarhet og trygghet for eleven.
Spørsmål å tenke gjennom
Hvilke aktiviteter har eleven forutsetninger for å mestre på egen hånd?
Hvilken tilrettelegging må til for at eleven kan delta?
Avklar behov for hjelpemidler og assistanse.
Bør det legges opp til parallelle aktiviteter?
Kan eleven få mulighet til å øve på forhånd?
For noe er det nyttig å trene på nøkkelferdigheter som er viktige for å være med i lek, som for eksempel sykling, svømming og ta imot ball.
Tilrettelegging i kroppsøving og annen lærerstyrt fysisk aktivitet
Foto: Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser - enhet Sunnaas
Sammen på skoletur
Det er viktig at tilrettelegging og tilpasning er inkluderende og at eleven deltar i aktiviteter sammenmed medelevene (3).
For noen kan det være avgjørende å sørge for å få lagt kroppsøvingstimer og svømmetimer i begynnelsen eller slutten av dagen.
Tilpasninger i kroppsøving kan gjennomføres på mange måter, avhengig av elevens behov. Du finner konkrete eksempler på tilrettelegging og tips øverst på siden.
Noen elever har behov for tilrettelegging i garderobesituasjonen. Da er det viktig å finne en løsning sammen slik at ikke dette blir et hinder for å delta i kroppsøvingstimene.
Vurdering, karakterer og fravær
Vurderingen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og elevens innsats, utvikling og kunnskap (4,5). Kompetansemålene er utformet slik at eleven kan utvikle kompetanse ut fra sitt eget utgangspunkt. Det betyr at vurderingen ikke kun skal basere seg på fysiske prestasjon, men på helheten i elevens arbeid.
Elevens forutsetninger, fravær, orden eller oppførsel skal ikke inn i vurderingen av faget.
Eleven skal ikke sammenlignes med andre, og normerte tester som måler styrke, utholdenhet eller spenst skal ikke brukes som grunnlag for vurdering.
Innsats og vilje til å prøve er derimot en viktig del av vurderingsgrunnlaget.
Turer, aktivitetsdager og utflukter
Velg turmål og ruter som er tilgjengelige for alle, tilrettelagte stier og områder med god fremkommelighet. Bruk gjerne en base og ha aktiviteter derfra. Legg til rette for differensierte aktiviteter både på tur- og aktivitetsdager. Gi også elevene mulighet til å velge aktivitet som ikke er så fysisk krevende. Det vil flere elever ha glede av ha glede av.
Vær oppmerksom på elevens signaler om ubehag eller tretthet, og vær fleksibel med planene for å sikre at alle har en positiv opplevelse. Planlegg hyppige pauser for å gi eleven tid til å hvile og hente seg inn.
Ved lengre turer kan det være behov for å bruke hjelpemidler på deler av strekningen, en eller begge veier. Dette for at en skal ha nok energi til å delta på aktivitetene på utfluktsstedet. Det kan være vanlige fremkomstmidler eller tilpassende hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral.
Noen har glede av hjelpemidler som sykkel, sparkesykkel eller rullestol for å spare krefter og komme seg raskere fram.
På vinteren kan aktivitetshjelpemidler, som akebrett, spark, pulk eller kjelker benyttes.
Noen trenger aktivitetshjelpemidler fra NAV, andre kan bruke vanlig utstyr som spesialtilpasses for å sikre tilfredsstillende sittekomfort og stabilitet.
Skolen har ansvar for at eleven får hjelpemidler med på turen.
Alle kommuner må tilby leirskoleopphold eller en annen skoletur med overnatting. Skolen har ansvar for å tilpasse oppholdet slik at alle kan delta og ha glede av oppholdet.
