Organisering av tjenesteapparatet
Tjenestetilbudet er organisert under ulike paraplyer der kommunen, fylkeskommunen, spesialisthelsetjenesten og NAV har ansvar for ulike oppgaver. Her får du en innføring.
Organisering av tjenesteapparatet
Personer som har eller er pårørende til en som har en sjelden diagnose, vil ofte møte representanter fra tjenesteapparatet som ikke umiddelbart forstår hvilke konsekvenser diagnosen kan ha. Det kan dreie seg om både synlige og usynlige plager, som påvirker livsutfoldelse og realisering av muligheter.
Det er viktig at involverte instanser får tilgang til god informasjon, slik at de kan velge rett tiltak og fatte vedtak. Hjelpeapparatet har ulike ansvarsområder og nivåer som det kan være vanskelig å få oversikt over. Instansene som nevnes under har ansvaret for de vanligste ytelsene.
Les mer om hvilke helse- og omsorgstjenster kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere.
Kommunen
Kommunene har ansvar for mange ulike tjenester. Kontakt din kommune for nærmere oversikt over tjenestetilbudet i din kommune.
Ansvar for helsetilbud
Kommunen har ansvar for helsetilbud utenom sykehusene og hjelpemidler av midlertidig karakter. Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, som skal ha en oversikt over tilbudet i kommunen og helseregionen. Les mer om koordinering av tjenester på helsedirektoratets nettsider.
Ansvar for tjenester til praktisk bistand, avlastning og tilrettelegging
Kommunen har ansvar for tjenester til praktisk bistand, herunder brukerstyrt personlig assistanse og hjemmehjelp. Videre har kommunen ansvar for omsorgslønn og avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen samarbeider med Husbanken om låne- eller tilskuddsordninger til ulike boligformål.
Ansvar for barnehage, grunnskoler med mer
Kommunen har også ansvar for barnehager og grunnskole, herunder retten til spesialpedagogisk hjelp under skolepliktig alder, støttekontakt, individuelt habiliteringstilbud, samt utforming og oppfølging av individuell plan.
Ansvar for læring og mestring innen helse
Kommunene har en sentral rolle i å tilby befolkningen informasjon, undervisning og veiledning for å forebygge og håndtere helseutfordringer. De fleste kommuner har informasjon om lærings- og mestringstilbud på egne nettsider.
Mange kommuner har også en frisklivssentral som er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste.
Les mer om frisklivssentraler hos HelseNorge
Hva betyr det?
Kommuneforvaltningen og Helse og Omsorgstjenesteloven bruker mange ulike begreper. Det kan være nyttig å vite hva disse uttrykkene betyr, men også at det følger plikter og ansvar med å bruke dem. Det gir også deg som får et vedtak eller et annet skriv som inneholder slike ord muligheten til å forstå det som står.
Helse- og omsorgstjenesteloven:
Denne loven sørger for at alle får like gode helse- og omsorgstjenester. Kommunen har ansvar for å gi disse tjenestene, og de skal være av god kvalitet og lett tilgjengelige. Brukere skal kunne være med å bestemme i egen helseomsorg.
- Forsvarlig helse og omsorg:
- "Forsvarlig" betyr at helse- og omsorgstjenester skal være trygge, av god kvalitet og gjøres profesjonelt.
- Nødvendig og hensiktsmessig:
- Behandlinger eller tiltak som er viktige for å hjelpe med sykdom eller skade og som passer godt for pasienten.
- Helhetlig vurdering:
- Når helsepersonell ser på alt som kan påvirke helsen din, som din fysiske, psykiske og sosiale situasjon.
- Faglig forsvarlig:
- Behandling og omsorg må være basert på kunnskap og faglige retningslinjer, og passe til pasientens behov og ønsker.
- Verdig behandling:
- Pasienter skal behandles med respekt, få all nødvendig informasjon og ha mulighet til å være med å bestemme i egen behandling.
- Åpenbart urimelig:
- Når en beslutning fra helse- og omsorgssektoren virker veldig urettferdig eller har feil forståelse av lovverket .
- Kvalitetsforskriften:
- Regler for hvordan helse- og omsorgstjenester skal drives for å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet.
- Bruker i offentlig forvaltning:
- En person som mottar tjenester fra offentlige instanser, som helse- og omsorgstjenester.
- God dokumentasjon:
- Nøyaktig og fullstendig informasjon om pasientens behandling og behov, som er lett for alle relevante personer å forstå og bruke.
- Veiledningsplikt:
- Helsepersonell må gi pasienter all nødvendig informasjon om deres helsetilstand og behandlingsalternativer.
Fylkeskommunen
Fylkeskommunen har ansvar for:
- Videregående opplæring for unge mellom 16 og 19 år, og for fagopplæring (lærlingordningen).
- Voksenopplæring og pedagogisk-psykologisk tjeneste/oppfølgingstjeneste.
- Tannhelse og tannlegetjenester for alle under 18 år, samt for andre grupper som er nevnt i Lov om tannhelsetjenesten.
- Tildeling av skoleskyss for grunnskole og videregående skole for dem med rett til skoleskyss uavhengig av avstand til skolen. Spørsmål om skoleskyss og søknad om dette tas opp med den enkelte skole.
- Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-kort) . Dette er aktuelt ved manglende evne til å benytte seg av kollektivtilbudet. Kontakt din fylkeskommune for nærmere informasjon.
Les mer om Fylkeskommunens oppgaver hos Ung.no
Spesialisthelsetjenesten
Hvis du trenger videre undersøkelser eller behandling, henviser fastlegen eller kommunehelsetjenesten deg til spesialisthelsetjenesten. Du kan for eksempel bli henvist til et sykehus eller en legespesialist med egen praksis, som gynekolog eller øyelege.
Spesialisthelsetjenesten er delt inn i fire regioner i Norge:
- Helse Midt
- Helse Nord
- Helse Sør-Øst
- Helse Vest
Spesialisthelsetjenester består av:
- sykehus
- poliklinikker og behandlingssentre, der du får behandling uten å bli lagt inn
- legespesialister (også kalt avtalespesialister) som har videreutdannelse i et spesifikt medisinsk område
- laboratorie- og røntgensentre
- opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
- psykiatriske sykehus
- behandlingssentre for rusmisbruk
Les mer om organisering av Helsehjelp i Norge
Les mer om rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten
NAV
Tjenestetilbudene i NAV omfatter arbeidsrettede tiltak og tjenester, trygdeytelser, tekniske hjelpemidler til varig bruk og økonomisk sosialhjelp. Les mer på NAVs nettside eller kontakt ditt lokale NAV-kontor.
Hva betyr det?
Arbeids og Velferdforvaltningen (NAV) bruker mange ulike uttrykk. Det kan være nyttig å vite hva disse uttrykkene betyr, men også at det følger plikter og ansvar med å bruke dem. Det gir også deg som får et vedtak eller et annet skriv som inneholder slike ord muligheten til å forstå det som står.
Sentrale begreper innenfor NAV systemet
- NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen):
- En etat som hjelper folk med å finne jobb og gir økonomisk støtte som arbeidsledighetstrygd, sykepenger, og uføretrygd.
- Lov om arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-loven):
- Denne loven styrer hvordan NAV skal hjelpe folk med å finne jobb og gi økonomisk trygghet.
- Helhetlige og koordinerte tjenester i NAV:
- Å sørge for at alle tjenester og hjelp fra NAV passer godt sammen og møter alle dine behov.
- Arbeidsevnevurdering:
- En vurdering av dine ferdigheter og muligheter for å jobbe, spesielt etter sykdom eller skade.
- Restarbeidsevne:
- Din evne til å jobbe, selv om du har noen begrensninger på grunn av helseproblemer.
- Rett til sykepenger:
- Økonomisk hjelp hvis du er for syk til å jobbe.
- Varig lønnstilskudd:
- Økonomisk støtte for arbeidsgivere som ansetter folk med nedsatt arbeidsevne, for å hjelpe dem å få og beholde jobb.
- Tiltakspenger:
- Penger du kan få når du deltar i arbeidsrettede tiltak gjennom NAV.