Seminar

Hvilke erfaringer har vi med vedvarende plager etter lett traumatisk hodeskade?

Dette var ett av spørsmålene da over 100 personer møttes til seminar om vedvarende plager etter lett traumatisk hodeskade, ofte betegnet som post-commotio syndrom/symptomer (PCS).

Publisert 24.09.2024

Møteplass med stor interesse

En kvinne som holder en presentasjon — Elisabeth Sætre ønsker velkommen

Seminaret, som ble arrangert av Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR)/Sunnaas sykehus HF, Sykehuset Innlandet og Oslo universitetssykehus (OUS) ble raskt fulltegnet. Målet med å skape denne møteplassen var å gi et innblikk i hva vi vet per i dag, og hvordan dette kan anvendes i utredning, behandling og oppfølging av pasienter med PCS.

Hva er status i dag?

De fleste kommer seg raskt etter en lett traumatisk hodeskade, men mange opplever kognitive, fysiske og emosjonelle plager som kan vare i måneder eller år, og som reduserer den enkeltes mulighet for deltagelse i hverdagen, sosialt og i arbeidslivet. Årsakene til post-commotio syndrom (PCS) er uklare, men kunnskapsgrunnlaget for behandling og rehabilitering av tilstanden er økende, noe som innebærer at vi stadig får mer kunnskap om råd og anbefalinger til pasienter og helsepersonell.

Omkostningene blir mindre ved tidlig innsats!

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog, professor ved Oslomet og styreleder i hjernerystelsesforeningen

Tallenes klare tale i Center TBI

Traumatisk hodeskade (TBI) i Europa er i endring, pasientene er eldre, fallskader dominerer og pasienter med lett TBI utgjør 1/3 av pasientene som er innlagt i intensivavdelinger.

Nada Hadzic-Andelic, professor ll, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS formidlet resultater fra Center-TBI studien. 66 traumesenter, 18 land og 4500 pasienter deltok i studien, med mål om bedre diagnostisering og klassifisering av TBI, samt kartlegge fordelene av nåværende og nye behandlingsformer (gjennom sammenlikning av praksis i forskjellige sentre).

Hovedfunnene i studien viser at pasienter med mild traumatisk hjerneskade (mTBI) ikke er fullstendig restituert seks måneder etter skaden. Det er videre liten forskjell i symptombyrden mellom komplisert og ukomplisert mTBI etter tre og seks måneder. Pasienter med ukomplisert mTBI har imidlertid bedre funksjonelle resultater, helserelatert livskvalitet og psykisk helse.

Collaborative European NeuroTrauma Effectiveness Research in TBI (Center-TBI)

Er fysisk aktivitet nøkkelen til suksess?

Nei til kun hvile, men hva med fysisk aktivitet? Veldig mange opplever en aktivitetsintoleranse, at symptomer som for eksempel hodepine, hjertebank og svimmelhet øker ved fysisk aktivitet eller trening.

Lars Nysether og Lars-Johan Valaas undersøker i hver sine doktorgradsstudier hva som kan være en ideell treningsprotokoll for den enkelte. Kuldestimulering (blant annet for stimulering av sympaticus) samt tredemølletest med økende belastning er en viktig del av utforskingen. Alle deltakere får et tilrettelagt treningsprogram som følges i henhold til anbefalt belastning.

Det er foreløpig ikke publisert resultater fra studiene, men Lars og Lars delte noen av sine erfaringer så langt:

Pasienter skal være i fysisk aktivitet
Test og trening kan være utfordrende ved stort symptomtrykk
Metoden gir en systematisk tilpasning av fysisk aktivitet for den enkelte pasient i henhold til symptomterskel og symptombyrde
Alle pasienter gjennomgår grunnleggende undersøkelser for blant annet avdekking av underliggende sykdom før evt deltakelse i studien

Vi anbefaler at pasienter med PCS der treningsintoleranse kan være involvert, blir testet med BCTT (Buffalo Concussion Treadmill test) og gitt trening/aktivitetsråd basert på symptomterskel og symptombyrde, og kontekst ellers.

Lars-Johan Valaas, Fysioterapeut, MSc, PhD-student

Fallgruver og suksesshistorier fra brukerperspektivet

Sykehuset Innlandet er et av helseforetakene i landet med rehabiliteringstilbud til pasienter med lette, traumatiske hodeskader. Inga Rønningen, ergoterapeut og Monika K. Dølgaard, fysioterapeut delte sine erfaringer om arbeidet med tilbakeføring til arbeid/studier. Arbeidet ble illustrert via en trappemodell samt flere brukerstemmer formidlet via video. Her ble det presisert at det er viktig med tidlig tverrfaglig innsats, aller helst så tidlig som fire uker etter hendelsen.

En gruppe mennesker som sitter i et rom og ser på en skjerm — Monica og Inga deler sine erfaringer med pasientforløpet på Sykehuset Innlandet

Hjernerystelsesforeningen kan hjelpe deg

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog, professor ved Oslomet og styreleder i hjernerystelsesforeningen formidlet informasjon om foreningen, samt informasjon om brukermedvirkning som en viktig del i styrking av helsekompetanse.

Hjernerystelsesforeningen består av blant annet fem lokallag, Oslo, Trondheim, Lillehammer, Bergen og Tromsø, og er en viktig møteplass for å samle erfaringer.

Det er et stort behov for å gi riktig og bedre informasjon om hjernerystelse som igjen kan gi bedre livskvalitet for den enkelte. Likepersonsarbeid, og brukermedvirkning er svært viktig del av dette arbeidet. Erfaring viser at helsepersonell ofte følger sine egne retningslinjer bedre hvis de tillater brukermedvirkning.

Tidlig utredning av neuropsykologisk funksjon?

Peter Christiansen, nevopsykolog, cand.psych.aut., presenterte hvordan utredning og behandling av personer med PCS foregår ved Center for hjerneskade i København

De har blant annet gått bort fra nevropsykologisk testing dersom det ikke er indikasjon på kognitiv svikt. Det er typisk at testresultater kan være upåfallende i vanlig hverdagsliv, og vanskeligheter er ikke nødvendigvis et sikkert uttrykk for kognitiv svikt per se.

Center for hjerneskade bruker den kognitive pyramide som utgangspunkt i utredning og behandling, i tillegg til elementer av unngåelsesatferd «fear avoidance-modellen og kognitiv atferdsmodell der man særlig er oppmerksom på å identifisere vedlikeholdende og forsterkende faktorer, og hvordan man kan forholde seg til dem.

Christiansen fremhever viktigheten av en tidlig innsats, og en helhetlig og tverrfaglig tilnærming.

How to improve post-concussion care – the role of the Danish concussion center

Hana Malá Rytter, PhD, Ass.Prof. og leder av Dansk Center for Hjernerystelse, presenterte senteret og dets hovedoppgaver. Senteret, som ble etablert i 2019, har siden da arbeidet intensivt for å øke kunnskapen om langvarige plager etter hjernerystelse, og for å fremme rask tilbakeføring til aktivitet. Senterets mål er å formidle evidensbasert informasjon, blant annet ved å gjøre pålitelig kunnskap mer tilgjengelig for pasienter og klienter. I tillegg ønsker de å fremme tverrfaglig dialog, forbedre tidlig innsats og øke kunnskapen om håndtering av langvarige plager, inkludert rehabilitering.

Hana innledet ellers forelesningen sin med at det lenge har vært uklarheter i hvordan man definerer og forstår ulike begreper som ofte blir brukt om hjernerystelser. Det er i dag enighet om begrepet mild traumatisk hodeskade (mild traumatic brain injury).

Veien videre

Posttraumatisk hodepine er en sammensatt lidelse, og ikke en hjerneskade poengterte Toril Skandsen i sitt innlegg som avsluttet dagen. Toril Skandsen er professor ved NTNU og overlege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St.Olavs hospital.

En tidlig innsats forkorter forløpet, men vi mangler kunnskap om hvordan dette best skal innrettes. Symptomer etter hjernerystelse kan skape unødig frykt både fordi pasientene kommer sent inn, men også fordi det er store geografisk skjevheter i tilbudet og store kulturelle forskjeller. Tjenestene oppfattes nok ikke som lett tilgjengelig, og pasientene har for lite kunnskap til å ta en aktiv rolle i sin rehabilitering.

Helsetjenesten må bidra med god informasjon, primærhelsetjenesten må igangsettes og pasientene må inn til en tidlig vurdering.

Takk til alle i programkomiteen og foredragsholdere, og ikke minst alle som deltok!