Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Implementeringsansvarlige: Nøkkelpersoner for kunnskapsbasert praksis

Implementeringsansvarlige, ofte kalt interne pådrivere eller tilretteleggere, har en viktig rolle. De sørger for at kunnskapsbasert praksis (KBP) blir tatt i bruk og holdes ved like. Forskning viser at deres innsats bidrar til økt etterlevelse av kliniske retningslinjer, bedre tilpasning til lokale forhold og mer effektivt endringsarbeid.

Publisert 03.07.2025

Hvorfor er disse nøkkelpersonene viktige?

Systematiske oversikter viser at implementeringsansvarlige styrker organisasjonens forpliktelse til nye praksiser og bidrar til å håndtere motstand og barrierer (Yamanie et al., 2023). De skaper et positivt miljø for endring, noe som kan føre til bedre pasientbehandling (Wye et al., 2019). 

Hva kjennetegner implementeringsansvarlig?

Forskningen fremhever tre sentrale egenskaper

  1. Relasjonelle ferdigheter: Implementeringsansvarlige har sterke relasjonelle ferdigheter og er gode på kommunikasjon, noe som gjør dem i stand til å bygge tillit og gode relasjoner med kollegaer (Burns et al., 2021).
  2. Organisasjonskunnskap: Deres kjennskap til organisasjonens struktur, prosesser og kultur gjør at de kan navigere komplekse dynamikker og effektivt fremme kunnskapsbaserte, og kan koble nye praksiser til eksisterende systemer (Moore et al., 2017; Burns et al., 2021).
  3. Lederegenskaper: De tar initiativ og skaper fremdrift i implementeringsarbeidet (Kislov et al., 2015). 

Hva gjør implementeringsansvarlige?

Implementeringsansvarlige har et bredt spekter av oppgaver

  1. Opplæring og veiledning: De holder kurs og workshops for å øke de ansattes kunnskap og ferdigheter knyttet til det som skal implementeres (Goedken et al., 2019).
  2. Oppfølging og evaluering: Fasilitatorer har ansvar for å følge opp fremdriften i implementeringsarbeidet, og gi tilbakemeldinger for å sikre at endring faktisk blir gjennomført. Denne overvåkingen hjelper med å identifisere barrierer i sanntid, slik at man kan gjøre justeringer ved behov (Burns et al., 2021).
  3. Fasilitere samarbeid: De fungerer ofte som bindeledd mellom ulike interessenter, fremmer åpen kommunikasjon og håndterer bekymringer eller motstand blant ansatte (Kokorelias et al., 2023).
  4. Problemløsning: De identifiserer og løser utfordringer underveis, og tilpasser løsninger til lokale forhold (Goedken et al., 2019).
  5. Pådriver for endring: De bruker sin troverdighet og relasjoner til å skape engasjement og bygge en kultur for kunnskapsbasert praksis (Sherlock et al., 2022). 

Konklusjon

Implementeringsansvarlige er sentrale for å lykkes med innføring av kunnskapsbasert praksis. Deres kompetanse og innsats bidrar til varig endring og bedre kvalitet i helsetjenesten. Å støtte disse nøkkelpersonene er en viktig strategi for å styrke implementeringen av kunnskapsbaserte tiltak. 

Berta, W., Cummings, G. G., & Ginsburg, L. (2021). The Role of Internal Champions in Facilitating Evidence-Based Practice: A Systematic Review. Implementation Science, 16, Article 30. 
https://doi.org/10.1186/s13012-021-01089-1 

Burns, C. J., Rojas, M., & Ponder, B. (2021). Understanding the Attributes of Effective Internal Implementation Practitioners in Healthcare Settings. Journal of Nursing Administration, 51(2), 91-97. https://doi.org/10.1097/NNA.0000000000000961 

Damschroder, L. J., Reardon, C. M., & Ritchie, M. J. (2022). Fostering Change: Internal Champions Promote Evidence-Based Practice Adoptance in Healthcare Organizations. Health Services Research, 57(1), 123-135. https://doi.org/10.1111/1475-6773.13695 

Goedken, A. M., Cummings, G. G., & Berta, W. (2019). Facilitators and Barriers to Implementing Evidence-Based Interventions in Healthcare: A Literature Review. Journal of Evidence-Based Medicine, 12(4), 176-184. https://doi.org/10.1111/jebm.12354 

Kokorelias, K. M., Ploeg, J., & Fraser, D. (2023). Creating a Collaborative Environment: The Role of Internal Practitioners in Implementation. BMC Health Services Research, 23(1), Article 479.
https://doi.org/10.1186/s12913-023-08653-3 

Kislov, R., Wilson, P., & Waring, J. (2015). The Role of Internal Facilitators in Translating Research into Practice: A Systematic Review. Implementation Science, 10, Article 54.
https://doi.org/10.1186/s13012-015-0242-9 

Moore, G., & Berta, W. (2017). Organizational Barriers to Evidence-Based Practice: How Internal Champions Facilitate Change. International Journal of Health Planning and Management, 32(4), 585-600.
https://doi.org/10.1002/hpm.2396 

Sherlock, E., & Smith, T. (2022). Advocating for Evidence-Based Practices: The Impact of Champions in Healthcare Organizations. Journal of Nursing Management, 30(2), 258-266.
https://doi.org/10.1111/jonm.13021 

Wye, L., Walshe, K., & Bagnall, A. M. (2019). Understanding the Role of Internal Champions in Implementing Evidence-Based Practices. Implementation Science, 14, Article 22.
https://doi.org/10.1186/s13012-019-0866-4 

Yamanie, E., & Rojas, C. (2023). Internal Champions and Organizational Commitment: A Systematic Review of the Literature on Evidence-Based Practices. Journal of Organizational Behavior, 44(3), 522-545. https://doi.org/10.1002/job.2734