Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hospital Anxiety and Depression rating scale (HADS)

HADS (Hospital Anxiety and Depression Scale) er et spørreskjema som brukes hos pasienter med somatiske sykdommer for å kartlegge symptomer på angst og depresjon.

​Hva må​​les

HADS (Hospital Anxiety and Depression Scale) er et spørreskjema som brukes hos pasienter med somatiske sykdommer for å kartlegge symptomer på angst og depresjon.

Type i​​​nstrument

 Spørreskjema. Screeningverktøy basert på selvrapportering.

Målgrupp​e/diagnose

Generisk (ikke diagnosespesifikk). Voksne over 18 år.

Kort beskriv​else

HADS er et spørreskjema som brukes hos pasienter med somatiske sykdommer for å kartlegge psykiske tilleggssymptomer. Skalaen er mye brukt i sykehus, allmennpraksis og forskning.

HADS består av 14 spørsmål fordelt på to delskalaer

  • HADS-A: Angst (7 spørsmål)
  • HADS-D: Depresjon (7 spørsmål) (Roberts et al 2001; Flint & Rifat2002, Snaith 2003).

Hvert spørsmål skåres fra 0 til 3, slik at hver delskala får en totalskår fra 0–21 (total skår: 0–42).

Tolkning (per delskala)

  • 0–7: Normal
  • 8–10: Grenseverdi (mulig tilfelle)
  • 11–21: Klinisk nivå (sannsynlig angst/depresjon).

HADS er utviklet for bruk i somatisk helsetjeneste og inkluderer ikke spørsmål om fysiske symptomer (f.eks. tretthet og søvnvansker), noe som gjør den særlig egnet i medisinske og rehabiliteringsmiljøer.

Skjemaet er laget for selvutfylling og tar vanligvis 2–5 minutter å fylle ut. Det kan også administreres som intervju dersom pasienten ikke kan lese eller skrive.

Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)

HADS er lisensiert. Før bruk av HADS og utforming av skjema på både papir og i elektronisk versjon må MAPI Research Trust kontaktas. 

Aktuelle referanser for norsk oversettelse

HADS ble utviklet av Zigmond og Snaith (1983) for bruk hos pasienter med somatisk sykdom, og er senere grundig validert og mye brukt internasjonalt (Herrmann, 1997).

Den norske oversettelsen er ikke offisiell standardisert versjon, men instrumentet er mye brukt i Norge. Folkehelseinstituttet (2016) konkluder at «Den norske utgaven av HADS er et relativt godt validert screeninginstrument for psykologisk symptombelastning.» 

Grafisk fremstilling av publiserte normer for endring

bildet viser grafisk de samme SEM, MDC og MCID verdiene som står i teksten lenger ned på siden
Figuren viser alle publiserte “HADS-A og HADS-D” referanseverdier for SEM, MDC og MCID. Les nedenfor for mer detaljert info om hvilke pasientgrupper hver enkelt verdi gjelder for, og hvilke studier tallene kommer fra. 

Terskelverdier angst

>11=“probable cases” både angst og depresjon: opprinnelig HADS artikkel (Zigmond and Snaith 1983).

HADS-A (angst) >11 indikerer “anxiety disorder” (Cochrane rapport Fomenko, 2025)

Allmennmedisin (general practice)

  • HADS-A ≥10 moderat angst (Terluin, 2009)
  • HADS-A ≥16 alvorlig angst (Terluin, 2009)

Linking mot PROMIS T-score

  • HADS-A skåre 11 (moderat)= 60.5 PROMIS anxiety T-score.
  • HADS-A skåre 16 (alvorlig)= 70.0 PROMIS anxiety T-score 

Terskelverdier depresjon

>11=“probable cases” både angst og depresjon: opprinnelig HADS artikkel (Zigmond and Snaith (1983).

  • HADS-D ≥9 moderat depresjon (Terluin, 2009)
  • HADS-D ≥14 alvorlig depresjon (Terluin, 2009)

Linking mot PROMIS T-score

  • HADS-D skåre 10 (moderat) = 60.8 PROMIS depression T-score
  • HADS-D skåre 15 (alvorlig) = 69.6 PROMIS depression T-score

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement).

Koronar hjertesykdom
  • SEM (HADS-A): 1.37 poeng
  • SEM (HADS-D): 1.44 poeng
  • SEM (HADS-T): 2.05 poeng (Wang et al. (2009). 

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change).

Koronar hjertesykdom
  • MDC (HADS-A): 3.80 poeng
  • MDC (HADS-D): 3.99 poeng
  • MDC (HADS-T): 5.68  poeng (Wang et al. (2009). 

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference).

Hjerte-og karsykdommer
  • MCID (HADS-A/HADS-D): 1.7 poeng (Lemay et al., 2019). 

Reliabilitet

Intern konsistens

DenHeart national survey: iskemisk hjertesykdom, arytmier, hjertesvikt og klaffesykdom. 

  • HADS-A: Cronbach’s α = 0.87
  • HADS-D: Cronbach’s α = 0.82 (Christensen et al. 2020).

Iskemisk hjertesykdom, Sri Lanka

  • HADS-A: Cronbach’s α = 0.83
  • HADS-D: Cronbach’s α = 0.86 (Gamage et al. 2023). 

Iskemisk / hypertensiv kardiomyopati, Mexico

  • HADS-A = Cronbach’s α 0.82
  • HADS-D = Cronbach’s α 0.83 (Suárez-Mendoza et al. 2019). 

Validitet

Konvergent validitet

Den Heart national survey: iskemisk hjertesykdom, arytmier, hjertesvikt og klaffesykdom.

  • HADS-A: korrelasjon med SF-12 «Mental Component» = 0,67.
  • HADS-D: korrelasjon med SF-12 «Mental Component» = 0,66.
  • HADS-A: Korrelasjon med «HeartQoL Emotional» = 0,75 (A)
  • HADS-D: korrelasjon med «HeartQoL E motional» 0,63 (D) (Christensen et al. 2020).

Reliabilitet

Intern konsistens

WebRehab Sweden (nasjonalt kvalitetsregister) Slagpasienter 18–66 år

  • HADS-A: Cronbach’s α = 0.89 – 0.90
  • HADS-D: Cronbach’s α = 0.83 – 0.88
  • Total HADS (A + D) Cronbach’s α: 0.91 – 0.92 

Viser god til svært god intern konsistens og stabilitet over tid (Karlson et al. 2024).

Validitet

Konstruktvaliditet
  • WebRehab Sweden (nasjonalt kvalitetsregister) Slagpasienter 18–66 år.

Multitrait-analyse viste item–scale-korrelasjoner ≥ 0.40 for alle spørsmål → god konvergent validitet. 

Strukturell validitet

Noen spørsmål viste overlapp mellom HADS-A og HADS-D, særlig angst-item 7 og depresjons-items 4, 6, 8, 10 og 14.

Angst- og depresjonsskalaene korrelerte med hverandre (r = 0.66–0.73), som tyder på delvis felles måling av generell emosjonell distress.

Skalaene måler hovedsakelig atskilte konstrukt, men med noe overlapp (Karlson et al. 2024).

Responsivitet

WebRehab Sweden (nasjonalt kvalitetsregister) Slagpasienter 18–66 år.Undersøkt mellom innleggelse og utskrivning fra rehabilitering (n = 147).

Gjennomsnittlig endring
  • HADS-A: −1.24 (± 3.89)
  • HADS-D: −1.11 (± 3.37)

Effektstørrelse (SRM): 0.32 (angst) og 0.33 (depresjon). Små, men signifikante forbedringer (p < 0.001).

59 % av pasientene forbedret angstskåren, 52 % forbedret depresjonsskåren.

HADS viste tilfredsstillende responsivitet og evne til å fange opp endringer i emosjonell tilstand gjennom rehabilitering (Karlson et al. 2024).

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement).

(Swedish Quality Registry for Pain Rehabilitation): myaligia, rygg og nakkesmerter, og uspesifiserte smerter.

  • SEM (HADS-A): 1.77 - 1.58 poeng
  • SEM (HADS-D): 1.66 – 1.53 poeng (Grönkvist R., et al., 2024)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change).

(Swedish Quality Registry for Pain Rehabilitation): myaligia, rygg og nakkesmerter, og uspesifiserte smerter.
MDC (HADS-A): 4.66 poeng (95 % CI 4.62–4.69)
MDC (HADS-D): 4.43 poeng (95 % CI 4.40–4.45).

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference

(Swedish Quality Registry for Pain Rehabilitation): myaligia, rygg og nakkesmerter, og uspesifiserte smerter.

  • MCID (HADS-A): 1.17 – 2.13 poeng.
  • MCID (HADS-D): 1.48 – 2.54 poeng.

Reliabilitet

Intern konsistens
  • HADS-A: Cronbach’s α = 0.86 - 0.88
  • HADS-D: Cronbach’s α = 0.85 - 0.89.

Validitet

Konstrukt- og innholdsvaliditet.
  • HADS-A: God konstrukt- og innholdsvaliditet. SEM/MDC stabile på tvers av diagnosegrupper.
  • HADS-D: God konstruktvaliditet.

HADS måler konsistent angst og depresjon på tvers av smertediagnoser. 

Responsiveness
  • HADS-A: signifikant forbedring over 1 år (små men meningsfulle endringer).
  • HADS-D: signifikant forbedring

Skalaene fanger opp klinisk relevante endringer etter tverrfaglig rehabilitering (Grönkvist R., et al., 2024).

 

Helsedirektoratets retningslinjer for rehabilitering etter hjerneslag anbefaler at:

«Pasienten bør vurderes med hensyn til depresjon i løpet av første måned etter debut av hjerneslaget.»

Depresjon hos pasienter med somatisk sykdom er ofte underdiagnostisert og underbehandlet. Eksempler på risikogrupper inkluderer

  • Hjertesykdom
  • Hjerneslag
  • Stoffskiftesykdommer
  • KOLS
  • Kreft
  • Multippel sklerose
  • Parkinson sykdom

Helsedirektoratet anbefaler rutinemessig kartlegging av angst og depresjon i disse gruppene for å bedre utfallet av depresjon. Om lisensiering er problematisk kan PROMIS angst og depresjon skjema være et alternativ.

Hospital Anxiety and Depression Scale | RehabMeasures Database.

Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) – Strokengine

Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) - SCIRE Professional  

Flint, A. J., & Rifat, S. L. (2002). Factor structure of the Hospital Anxiety and Depression Scale in older patients with major depression. International Journal of Geriatric Psychiatry, 17(2), 117–123. https://doi.org/10.1002/gps.535

Fomenko A, Dümmler D, Aktürk Z, et al. (2025). Hospital Anxiety and Depression Scale Anxiety subscale (HADS-A) for detecting anxiety disorders in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2025, Issue 7. Art. No.: CD015456. DOI: 10.1002/14651858.CD015456.

Grönkvist R., Vixner L., Äng B., et al., (2024). Measurement Error, Minimal Detectable Change, and Minimal Clinically Important Difference of the HADS in Patients With Chronic Pain. The Journal of Pain, 25(9), 104559.  https://doi.org/10.1016/j.jpain.2024.104559.

Herrmann, C. (1997). International experiences with the Hospital Anxiety and Depression Scale: A review of validation data and clinical results. Journal of Psychosomatic Research, 42(1), 17–41. https://doi.org/10.1016/S0022-3999(96)00216-4

Snaith, R.P. (2003). The Hospital Anxiety And Depression Scale. Health Qual Life Outcomes 1, 29. https://doi.org/10.1186/1477-7525-1-29.

Karlsson, J., Hammarström, E., Fogelkvist, M., et al., (2024). Psychometric characteristics of the Hospital Anxiety and Depression Scale in stroke survivors of working age before and after inpatient rehabilitation. PLOS ONE, 19(8), e0306754. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0306754.

Lemay K., Tulloch H., Pipe A., et al. (2019). Establishing the Minimal Clinically Important Difference for the Hospital Anxiety and Depression Scale in Patients With Cardiovascular Disease. J Cardiopulm Rehabil Prev. ;39(6): E6-E11. DOI: 10.1097/HCR.0000000000000379. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30489438/.

Roberts, S. B., Bonnici, D. M., et al. (2001). “Psychometric evaluation of the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) among female cardiac patients.” Br J Health Psychol 6(Part 4): 373-383. DOI: 10.1348/135910701169278. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12614511/.

Wang, W., Chair, S. Y., et al. (2009). "A psychometric evaluation of the Chinese version of the Hospital Anxiety and Depression Scale in patients with coronary heart disease." J Clin Nurs 18(17): 2436-2443.. DOI: 10.1111/j.1365-2702.2009.02807.x.

Terluin, B., Brouwers, E.P., van Marwijk, H.W. et al. (2009). Detecting depressive and anxiety disorders in distressed patients in primary care; comparative diagnostic accuracy of the Four-Dimensional Symptom Questionnaire (4DSQ) and the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). BMC Fam Pract 10, 58. https://doi.org/10.1186/1471-2296-10-58.

Zigmond, A. S., & Snaith, R. P. (1983). The Hospital Anxiety and Depression Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 67(6), 361–370. https://doi.org/10.1111/j.1600-0447.1983.tb09716.x

Sist oppdatert 17.06.2026