Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Berg Balance Scale (BBS)

​Hva må​les

Det er en fysisk test med 14 elementer, utviklet for å vurdere  statisk/funksjonell balanse og fallrisiko hos voksne og eldre personer. (Berg et al. 1989). 

Type instru​ment

Observasjonstest som brukes for å bestemme pasientens evne til å opprettholde fysisk balanse (postural kontroll). Enkel, noe tidkrevende, men gir nøyaktige resultater.

Målgruppe/diag​nose

Verktøyet kan brukes til å vurdere balanse basert på faktisk prestasjon, predikere fall, evaluere effekten av balansetreningstiltak, monitorere utviklingen av balanse over tid og predikere funksjon og lengde på innleggelse (Blum og Korner-Bitensky 2008, Halsaa et al. 2007 og Conradsson 2007). 

  • Parkinsons sykdom/Parkinsonisme
  • Multippel sklerose
  • Ryggmargsskade
  • Hjerneskade
  • Osteoatritt
  • Lungesykdommer
  • Eldre (hjemmeboende og i institusjon)
  • Alzheimer og progressive demens
  • Amputasjon
  • Vestibular forstyrrelse

Kort beskriv​​else

Bergs balanseskala består av 14 deltester som brukes for å kartlegge balanse og fallrisiko hos voksne. Man skal i løpet av testen utføre ulike aktiviteter, både statiske og dynamiske, med gradvis økende vanskelighetsgrad. Evnen til å utføre hver aktivitet graderes på en skala fra 0-4, hvor 0 er det laveste, og 4 det høyeste. Scorene summeres til slutt. Maks score er 56 poeng.

Fallrisiko

Ulike grenseverdier (cut-off scores) for fallrisiko er publisert, men samtidig advares det mot å bruke en enkelt poengverdi som grenseverdi (Muir et al, 2008).

45 poeng har vært brukt som en cut-off score. Grenseverdi for å identifisere hjemmeboende eldre som er i risikosonen for å falle varierer i ulike artikler mellom 40 (Jeon et al., 2017) og 49 (Santos et al., 2011). 

Merk at det tidligere på denne nettsiden har vært gjengitt verdier hvor 40- 56 ble fremstilt som tilnærmet normal balanse, uten gode kilder for dette.

Utst​yr

  • Stoppeklokke
  • Stol med standardhøyde (18-20 tommer/46-52cm) med armlener
  • Stol med standardhøyde (18-20 tommer/46-52cm) uten armlener,
    eller en seng i standardhøyde
  • Trappetrinn eller en skammel med tilsvarende høyde som et trappetrinn dvs. med standard høyde ((19-23 cm)
  • en linjal. tape eller annet som markerer en nullposisjon samt markerer avstandene 5, 12 og 25 cm
  • Tøfler eller sko
  • Minimum 5m plass til gange

Tes​ten

Dette verktøyet tester et individs evne til å opprettholde balanse i ulike posisjoner.

Disse posisjonene omfatter

  • reise seg fra sittende stilling og sette seg fra stående posisjon
  • å kunne sitte uten hjelp
  • lukke øynene mens du står
  • plasserer føttene sammen mens du står
  • strekke armen fram så langt man kan
  • plukke opp en gjenstand fra gulvet
  • å kunne snu seg og se bakover
  • snu helt rundt
  • sette en fot opp ett trinn
  • sette den ene foten fram foran den andre
  • balansere på en fot
  • stå uten støtte
  • overføring fra en posisjon til en annen.

Testen tar 15-20 minutter å fullføre. Pasienten må observeres direkte for å vurdere hvorvidt en oppgave var tilfredsstillende fullført. 
 
Ganghjelpemidler skal ikke brukes når du utfører BBS.

Retningslinjer for klinisk praksis

Sterk, nivå 1-bevis støtter bruken av Berg balanse skala for å vurdere endringer i statisk og dynamisk sitte- og stå-balanse (Moore et al. 2018). Høyt fungerende pasienter (lite balanseproblemer) kan i stedet testes med MiniBESTest, som da har mindre takeffekt.

Kort versjon a​​v Berg balanse skala(BBS-12, BBS-9 og BBS-3P))

Det finnes internasjonalt en 12-item versjon av BBS. Psykometriske egenskaper er dokumentert i Berardi, 2020. BBS-9 9-item er studert i en finsk artikkel, (Hohtari-Kivimäki, 2013).

I 2006 utviklet Chou et al. En kortversjon av BBS (BBS-3P), som består av 7 elementer (Chou et al. 2006).

  • BBS-3P har psykometriske egenskaper nær den opprinnelige BBS for personer med hjerneslag dvs. reliabilitet, validitet og respons.
  • Den tar mindre enn 10 minutter.
  • Enkelt utstyr:
    • Stol og -    en gjenstand som pasienten kan hente fra gulvet.
  • Det er scoret basert på 3 nivåer
    • ikke i stand til å fullføre oppgaven
    • delvis fullfører oppgaven
    • i stand til å fullføre oppgaven
  • Det inngår 7 elementer
    • å strekke seg frem med utstrakt arm
    • stå med lukkede øyne
    • stå med en fot foran
    • snu for å se bakover
    • hente gjenstand fra gulvet
    • stå på en fot
    • bytte fra sittende til stående stilling.

Sammenlignet med den opprinnelige BBS er BBS-3P et raskt og enkelt mål å fullføre i enten et klinisk miljø eller et forskningsmiljø.

Aldersintervaller

  • Voksen: 18 – 64 år
  • Eldre: 65+

Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)

  • Kostnadsfri.
  • Kostnad bare for nødvendig utstyr.
  • Opplæring og standardisering anbefales for å unngå ulik fortolkning

Aktuelle referanser ​​for norsk oversettelse

Oversatt til norsk av Astrid Bergland, Jorunn L. Helbostad og Torunn Askim i 2004. Testet på norsk befolkning av Halsaa et a. 2006.

Les mer om den norske versjonen av balanseskalaen i artikkelen Halsaa et al. 2007

Hjerneslag

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)
  • Akutt hjerneslag: 2.49 (Stevenson 2001)
    • SEM for hele gruppen (n=48) =2,49
    • SEM for personer som beveger seg med hjelpemidler (n=16) =2,93
    • SEM for personer som er selvstendig (n = 15) = 2,26 ((Stevenson 2001). 
  • Kronisk hjerneslag: 0.98 – 1.99 (Liston & Brouwer 1999, Hiengkaew 2012, Flansbjer 2012, & Alghadir et al, 2018)
    • 1.79 (Liston & Brouwer 1996)
    • 1.68 (Hiengkaew et al, 2012)
    • 1.49 (Flansbjer et al, 2012)
    • 0.98 (Alghadir et al, 2018).  
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):
  • Akutt hjerneslag: 6.9 (Stevensen 2001).
    • MDC for hele gruppen (n=48): 6.9
    • MDC for personer som beveger seg med hjelpemidler (n=16): 8.1
    • MDC for individuals who ambulate with stand-by-assist (n=17): 6.0
    • MDC for individuals who ambulate independently (n = 15): 6.3 (Stevensen 2001). 
  • Kronisk hjerneslag: 2.5 – 4.7 (Liston & Brouwer 1999, Hiengkaew 2012, Flansbjer 2012, & Alghadir et al, 2018)
    • 2.5 – 4.7 (Liston & Brouwer 1996)
    • 4.66 (Hiengkaew 2012)
    • 4.13 (Flansbjer 2012)
    • 2.7 (Alghadir et al, 2018)
Minste klinisk viktige endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference): 
  • Akutt hjerneslag: 6.5–12.5 og behagelig ganghastighet (Hayashi 2022).   
Reliabilitet
  • Test-retest (kronisk hjerneslag): ICC = 0.98; 0.95; 0.72;  0.98 (Liston & Brouwer 1999, Hiengkaew 2012, Flansbjer 2012, & Alghadir et al, 2018).
  • Inter-rater (akutt hjerneslag): ICC = 0.98; 0.97 (Mao et al. 2020, Berg et al. 1995). 
  • Inter-rater (kronisk hjerneslag): ICC = 0.97 (Alghadir et al, 2018).
  • Intra-rater: (akutt hjerneslag): ICC = 0.97 (Berg et al. 1995).
  • Inter-rater (kronisk hjerneslag): ICC = 0.98 (Alghadir et al, 2018).
  • Internal consistency (akutt hjerneslag): Cronbach`s alpha = > 0.97; 0.92-0.98; 0,98 (Berg et al. 1995, Mao et al. 2002, Chou et al. 2006). 
Validity
Kriterievaliditet 
  • Samtidig validitet (akutt hjerneslag): sterk korrelasjon med Fugl-Meyer: r = 0.90 – 0.92) og Postural Assessment Scale for Stroke (PASS): r = 0.92 – 0.95 (Mao et al. 2002).
  • Prediktiv validitet (akutt hjerneslag): sterk korrelasjon med 10 meters gangtest; r = 0.81, og Motor Assessment Scale (MAS): r = 0.82, 0.84, 0.91 (Mao et al. 2002). 
  • Begrepsvaliditet (construct validitet (akutt hjerneslag): sterk korrelasjon mellom innleggelse BBS og innleggelse FIM: r = 0.76 (Wee et al. 1999), med Barthel index: r = 0. 67 (Berg et al.1992).
  • Samtidig validitet (akutt hjerneslag), sterk korrelasjon med Barthel Index: rs = 0.91; r=0.85 (Mao et al. 2002 og Wang et al. 2004). 
  • Samtidig validitet (kronisk hjerneslag), sterk korrelasjon med Dynamic Gait Index (DGI): r =  0.75 – 0.77 (Alghadir et al. 2018), the Mini-Best Test: r = 0.72 (Madhavan et al. 2017).  
Responsivitet
  • Akutt hjerneslag: stor responsivitet (Effect Size  (ES) = 0.85; 0.97(Wood – Dauphinee et al. 1996, Chou et al. 2006).

Parkinson sykdom

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):
  • Parkinsonisme 5 poeng (Steffen & Seney 2008).
  • Parkinson sykdom 2 poeng (Steffen & Seney 2008)
Reliabilitet
  • Test-retest (Parkinsonisme): ICC = 0.94 (Steffen & Seney 2008) 
  • Test-retest (hjemmeboende personer med idiopatisk Parkinsons sykdom): ICC = 0.80 (Leddy et al. 2011).
  • Inter-rater (Parkinsons sykdom): ICC = 0.95;0.84 (Leddy et al. 2011, Scalzo et al.2009).
  • Internal consistency (Parkinsonisme): Cronbach`s alphas = 0.86; 0.87 (Steffen & Seney 2008).
  • Ambulerende pasienter med Parkinsons sykdom: Cronbach`s alpha = 0.95 (Franchignoni et al. 2005), (Parkinsons sykdom): Cronbach`s alpha = 0.92 (Scalzo et al.2009). 
Validitet
Kriterievaliditet
  • Prediktiv validitet (Parkinson’s sykdom): Korrelasjon med Unified Parkinson’s Disease Rating Scale (UPDRS) Forward Functional Reach Test (FFR), Backward Functional Reach Test (BFR), og Timed “Up & Go” Test (TUG): (r=-0.64, P<.001); (r=-0.52, P<.05); og r=0.50, P<.05) (Brusse et al. 2005).
  • Prediktiv validitet (Parkinsons sykdom og fallrisiko):
    • Sensitivitet = 0.65 (0.47 -0.78; 95% CI).
    • Spesifisitet = 0.67 (0.50 – 0.80; 95% CI) (Schlenstedt et al. 2016). 

Lungesykdom

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement):
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 2.1 (Jàcome et al. 2016).
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 5.9 (Jàcome et al. 2016), 5.0 (Beauchamp et al, 2016)
Minste klinisk viktige endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference): 
  • 3.5 – 7.1 (Beauchamp et al, 2016). 
Reliabilitet
  • Inter-rater (kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): ICC = 0.94
  • Intra-rater (kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): ICC = 0.54 (Jàcome et al. 2016).
Validitet
  • Konvergent validitet (kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): sterk korrelasjon med Activities-specific Balance Confidence (ABC) scale: r = 0.75 (Jàcome et al. 2016)..
Responsivitet
  • (kronisk obstruktiv lungesykdom): Effect Size = 1.20 (Jàcome et al. 2016).

Berg Balance Scale | RehabMeasures Database (sralab.org)

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6023606/

https://strokengine.ca/en/assessments/berg-balance-scale-bbs/

core-measure-berg-balance-scale-(bbs)_final-2019.pdf

https://www.neuropt.org/docs/default-source/cpgs/core-outcome-measures/berg-balance-scale-pocket-guide-proof-8.pdf?sfvrsn=8fe25043_0

Alghadir A.H, Al-Eisa E.S et al. (2018). Reliability, validity, and responsiveness of three scales for measuring balance in patients with chronic stroke. BMC Neurol. 13;18(1):14. DOI: 10.1186/s12883-018-1146-9, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30213258/

Beauchamp, M., Harrison, S., et al, (2016).  Interpretability of Change Scores in Measures of Balance in People With COPD. Chest journal. 149 (3): 696 – 703.  DOI:https://doi.org/10.1378/chest.15-0717.  

Berardi, A., Galeoto, G., Valente, D., Conte, A., Fabbrini, G., & Tofani, M. (2020). Validity and reliability of the 12-item Berg Balance Scale in an Italian population with Parkinson’s disease: A cross sectional study. Arquivos de Neuro-Psiquiatria, 78, 419 – 423. https://doi.org/10.1590/0004-282X20200030. 

Berg K, Wood-Dauphinee S., et al.  (1989). Measuring balance in the elderly: preliminary development of an instrument. Physiotherapy Canada. 41(6):304-11. https://www.utpjournals.press/doi/pdf/10.3138/ptc.41.6.304.  

Berg, K., Wood-Dauphinee, S. L., et al. (1995). The Balance Scale: reliability assessment with elderly residents and patients with an acute stroke. Sc and J Rehabil Med, 27(1), 27-36. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7792547/.  

Blum L, Korner-Bitensky N (2008). Usefulness of the Berg Balance Scale in stroke rehabilitation: a 

systematic review. Physical Therapy, 88(5):559-66. DOI: 10.2522/ptj.20070205, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18292215/.  

Brusse K.J, Zimdars S. et al. (2005). Testing functional performance in people with Parkinson disease. Phys Ther. ;85(2):134-41. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15679464/.  

Conradsson M, Lundin-Olsson L, et al. (2007). Berg balance scale: intrarater test-retest reliability among older people dependent in activities of daily living and living in residential care facilities. Physical Therapy. 87(9):1155-63. DOI: 10.2522/ptj.20060343, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17636155/.  

Chou, C. Y., Chien, C. W., et al. (2006). Developing a Short Form of the Berg Balance Scale for People with Stroke. Physical Therapy, 86(2), 195-204. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16445333/ 

Downs, S., Jodie Marquez J., et al. (2013). Pauline Chiarelli. The Berg Balance Scale has high intra- and inter-rater reliability but absolute reliability varies across the scale: a systematic review. J Physiother. 59(2):93-9. DOI: 10.1016/S1836-9553(13)70161-9, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23663794/.  

Flansbjer, U-B., Blom, J., & Brogardh, C. (2012). The reproducibility of Berg Balance Scale and the Single-Leg Stance in chronic stroke and the relationship between the two tests. Physical Medicine & Rehabilitation, 4(3), 165-170. DOI: 10.1016/j.pmrj.2011.11.004, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22306324/.  

Franchignoni F., Martignoni, E., et al. (2005).  Testing functional performance in people with Parkinson disease. Parkinsonism Relat Disord. 2005 Nov;11(7):427-33. DOI: 10.1016/j.parkreldis.2005.05.005,
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16154789/.  

Halsaa, K.E., Brovold, T., et al. (2007). Assessments of interrater reliability and internal consistency of the Norwegian version of the Berg Balance Scale. Arch Phys Med Rehabil. ;88(1):94-8. DOI: 10.1016/j.apmr.2006.10.016, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17207682/.   
 
Hayashi, S., Miyata, K., et al. 2022). Minimal clinically important difference of the Berg Balance Scale and comfortable walking speed in patients with acute stroke: A multicenter, prospective, longitudinal study. Clinical Rehabilitation, 36, 1512 – 1523. https://doi.org/10.1177/02692155221108552. 

Hiengkaew, V., Jitaree, K., et al. (2012). Minimal detectable changes of the Berg Balance Scale, Fugl-Meyer Assessment Scale, Timed “Up & Go” Test, gait speeds, and 2-minute walk test in individuals with chronic stroke with different degrees of ankle plantarflexor tone. Arch Phys Med Rehabil,  93(7):1201-8.  DOI: 10.1016/j.apmr.2012.01.014, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22502805/.  

Hohtari-Kivimäki, U., Salminen, M., et al. (2013). Short Berg Balance Scale, BBS-9, as a predictor of fall risk among the aged: a prospective 12-month follow-up study. Aging Clinical and Experimental Research, 25, 645-650. https://doi.org/10.1007/s40520-013-0159-x. 

Jácome, C, Cruz, J., et al. (2016). Validity, Reliability, and Ability to Identify Fall Status of the Berg Balance Scale, BESTest, Mini-BESTest, and Brief-BESTest in Patients With COPD. Phys Ther, 96(11):1807-1815. DOI: 10.2522/ptj.20150391, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27081201/. 

Jeon, Y., & Kim, G. (2017). Comparison of the Berg Balance Scale and Fullerton Advanced Balance Scale to predict falls in community-dwelling adults. Journal of Physical Therapy Science, 29, 232 - 234. https://doi.org/10.1589/jpts.29.232. 

Liston, R., Brouwer, B. J. (1996). Reliability and validity of measures obtained from stroke patients using the balance master. Arch Phys Med Rehabil, 77, 425-430. DOI: 10.1016/s0003-9993(96)90028-3, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8629916/.  

Mao, H-F, Hsueh, I-P, et al. (2002). Analysis and comparison of the psychometric properties of three balance measures for stroke patients. Stroke, 33(4):1022-7. DOI: 10.1161/01.str.0000012516.63191.c5, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11935055/.  

Madhavan S., Bishnoi A. (20117). Comparison of the Mini-Balance Evaluations Systems Test with the Berg Balance Scale in relationship to walking speed and motor recovery post stroke. Top Stroke Rehabil. 24(8):579-584 DOI: 10.1080/10749357.2017.1366097, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28826325/. Moore, J., Potter, K., et al. (2018). A Core Set of Outcome Measures for Adults With Neurologic Conditions Undergoing Rehabilitation: A CLINICAL PRACTICE GUIDELINE. Journal of Neurologic Physical Therapy, 42, 174-220. https://doi.org/10.1097/NPT.0000000000000229. 

Muir, S., Berg, K., et al. (2008). Use of the Berg Balance Scale for Predicting Multiple Falls in Community-Dwelling Elderly People: A Prospective Study. Physical Therapy, 88, 449 – 459. https://doi.org/10.2522/ptj.20070251. 

Santos, G., Souza, A., et al. (2011). Predictive values at risk of falling in physically active and no active elderly with Berg Balance Scale.. Revista brasileira de fysioterapi (Sao Carlos (Sao Paulo, Brazil)), 15 2, 95-101 . https://doi.org/10.1590/S1413-35552011000200003. 

Scalzo, P.L., Nova,I.C., et al. (2009). Validation of the Brazilian version of the Berg balance scale for patients with Parkinson's disease. Arq Neuropsiquiatr, 67(3B):831-5. DOI: 10.1590/s0004-282x2009000500010, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19838513/.  

Stevenson, T.J. (2001). Detecting change in patients with stroke using the Berg Balance Scale. Australian Journal of Physiotherapy, 47, 29-38. DOI: 10.1016/s0004-9514(14)60296-8, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11552860/.  

Steffen, T.M, Hacker, T.A., et al. (2002). Age- and gender-related test performance in community-dwelling elderly people: Six-Minute Walk Test, Berg Balance Scale, Timed Up & Go Test, and gait speeds. Phys Ther. 82(2):128-37. DOI: 10.1093/ptj/82.2.128, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11856064/.  

Steffen, T.M., & Seney M., (2008). Test-retest reliability and minimal detectable change on balance and ambulation tests, the 36-item short-form health survey, and the unified Parkinson disease rating scale in people with parkinsonism. Phys Ther. 88(6):733-46. DOI: 10.2522/ptj.20070214, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18356292/.   

Schlenstedt, C., Brombacher S., et al. (2016). Comparison of the Fullerton Advanced Balance Scale, Mini-BESTest, and Berg Balance Scale to Predict Falls in Parkinson Disease. Phys Ther. 96(4):494-501. DOI: 10.2522/ptj.20150249, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26381806/.  

Wood-Dauphinee, S., Berg, K. O., et al. (1997). The Balance Scale: responsiveness to clinically meaningful changes. Can J Rehab, 10, 35-50.  https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7792547/ 

Sist oppdatert 20.08.2025