Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Retningslinje for sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av voksne pasienter

Retningslinjen beskriver hvordan sosionomer systematisk kan kartlegge og vurdere psykososiale forhold hos voksne pasienter. Målet er å bidra til en helhetlig forståelse av pasientens livssituasjon og sikre at relevante psykososiale utfordringer, ressurser og behov identifiseres og følges opp. 

Hva er retningslinjen

Retningslinjen bygger på en biopsykososial forståelse av helse, hvor fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle forhold ses i sammenheng. Den er utviklet for å styrke kvaliteten i det sosionomfaglige arbeidet og gi en felles nasjonal standard for psykososial kartlegging og vurdering.  

Retningslinjen er utviklet på initiativ fra fagmiljøet gjennom «Nasjonalt nettverk for fagutvikling i medisinsk sosialt arbeid» og bygger både på forskningslitteratur og bred klinisk erfaring fra sykehussosionomer i hele Norge.  

Hvem er målgruppen?

Retningslinjen er utviklet for sosionomer som arbeider med voksne pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste, inkludert rehabilitering.

Retningslinjen kan benyttes i

  • spesialisthelsetjenesten
  • private rehabiliteringsinstitusjoner
  • kommunale rehabiliterings- og helse- og omsorgstjenester

Hvorfor er retningslinjen viktig i rehabilitering?

Rehabilitering handler om langt mer enn medisinsk behandling. Deltakelse i arbeid, økonomisk trygghet, familieforhold, bolig, sosial støtte, helsekompetanse og mestring har stor betydning for rehabiliteringsforløp og livskvalitet.  

Personer med rehabiliteringsbehov står ofte i komplekse livssituasjoner der sykdom eller skade påvirker flere livsområder samtidig. For å kunne planlegge gode rehabiliteringstiltak er det nødvendig å forstå både utfordringer, ressurser og forhold i pasientens omgivelser.

Retningslinjen bidrar til

  • mer systematisk kartlegging
  • likere praksis på tvers av tjenester og institusjoner
  • bedre identifisering av psykososiale behov
  • styrket tverrfaglig samarbeid
  • mer målrettede tiltak og oppfølging.  

Den synliggjør også sosionomens særskilte kompetanse og rolle i rehabilitering, og kan bidra til økt forståelse av sosionomens bidrag i det tverrfaglige teamet. 

Forankring av retningslinjen

Retningslinjen har en tydelig forankring i klassifikasjonssystemet ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health). Gjennom den systematiske kartleggingen belyses flere av ICFs hovedområder, inkludert kroppsfunksjoner (fysisk og psykisk helse), aktivitet og deltakelse (arbeid, utdanning, fritid og sosial deltakelse) samt miljøfaktorer (familie, sosialt nettverk, bolig, økonomi, velferdsordninger og tjenester).

Kartleggingen omfatter også personlige faktorer som mestring, helsekompetanse, livserfaringer, kultur, verdier og eksistensielle perspektiver. Til sammen gir dette et helhetlig bilde av forhold som kan fremme eller hemme rehabiliteringsprosessen, og bidrar til at rehabiliteringsmål og tiltak kan tilpasses den enkeltes livssituasjon og ressurser. 

International Classification of Functioning, Disability and Health

Retningslinjen anbefaler at kartlegging og vurdering omfatter flere sentrale livsområder for å sikre en helhetlig forståelse av pasientens situasjon.

For hvert område anbefales det at sosionomen vurderer både utfordringer, beskyttelsesfaktorer, ressurser og behov for tiltak og tilrettelegging. 

Familie og sosialt nettverk

Kartlegging av familieforhold, pårørende, sosial støtte, nettverk og omsorgsansvar.

Boligsituasjon

Utdanning og arbeid

Kartlegging av utdanning, arbeidssituasjon, arbeidsdeltakelse og arbeidets betydning for identitet og deltakelse.

Interesser og fritid

Kartlegging av aktiviteter, deltakelse, frivillighet og forhold som påvirker livskvalitet.

Økonomiske og juridiske forhold

Kartlegging av inntekt, utgifter, gjeld, offentlige ytelser, forsikringer, vergeordninger og andre juridiske forhold.

Psykisk og fysisk helse

Kartlegging av psykisk helse, belastninger, livshendelser, fysisk funksjon, hverdagsmestring og seksualitet.

Avhengighet

Kartlegging av problematisk bruk av alkohol, medisiner, rusmidler, spill eller andre former for avhengighet.

Kultur, religion og eksistensielle forhold

Kartlegging av kulturell bakgrunn, tro, livssyn, håp, mening og eksistensielle behov.

Helsekompetanse og mestring

Kartlegging av forståelse av egen sykdom og behandling, digital kompetanse, informasjonsbehov og mestringsstrategier. 

Retningslinjen er utviklet av en nasjonal arbeidsgruppe med representanter fra flere sentrale fagmiljøer.

Arbeidsgruppen bestod blant annet av

  • Hanne Skedsmo Nilsen (leder), Oslo universitetssykehus
  • Siri Tveitan, Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR i Helse Sør-Øst  
  • Caroline Steen Abrahamsen, Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling
  • Marita Jensen, Nordlandssykehuset HF
  • Jannike Vikan, Sunnaas sykehus HF
  • Cecilie Metzoni, Oslo universitetssykehus

Arbeidet har vært faglig veiledet av forsker Una Stenberg og professor Amy Østertun Geirdal. Retningslinjen har også vært på høring i det nasjonale fagmiljøet for medisinsk sosialt arbeid og hos brukerrepresentanter. Den er sist oppdatert i 2026, med nytt litteratursøk i henhold til Helsebibliotekets retningslinjer. Retningslinjen er presentert på flere nasjonale og internasjonale konferanser.

Illustrasjonen viser fremgangsmåten for utarbeidelsen av retningslinjen.

 

Den fullstendige retningslinjen er tilgjengelig via Helsebiblioteket. Her finnes også metoderapport og dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for anbefalingene. 

Sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av voksne pasienter_Helsebiblioteket

Bruk i spesialisthelsetjeneste, rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner

Retningslinjen beskriver en generell modell for psykososial kartlegging og vurdering som kan tilpasses ulike pasientgrupper og tjenester. Den er ikke ment som et standardisert skjema som skal brukes likt i alle situasjoner, men som et kunnskapsbasert rammeverk for klinisk vurdering.

I rehabilitering kan retningslinjen brukes til å

  • identifisere forhold som påvirker rehabiliteringsforløpet
  • avdekke behov for tilrettelegging og oppfølging
  • styrke samhandling mellom tjenestenivåer
  • bidra til mer helhetlige rehabiliteringsplaner
  • sikre at psykososiale forhold vektlegges på linje med medisinske og funksjonelle forhold.
Nyttige lenker

Les mer om psykososial kartlegging og vurdering i Ny lærebok for sosionomer innen helsetjenesten!

Videreutdanning for sosionomer som arbeider i helsetjenesten_Helserelatert sosialt arbeid

Sist oppdatert 16.11.2026