Mobilisering etter trykkskade

En trykkskade er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis over et beinfremspring, som et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter (NPUAP/EPUAP/PPPIA (2014)).

Illustrasjon: person i rullestol der det indikeres utsatte steder for trykk
 

Det første tegnet på en trykkskade kan være et rødt merke på huden som ikke blekner etter 30-45 minutter med avlastning av området. Huden kan være varm og hard. En kvise, en væskefylt blemme eller et blåmerke kan også være starten på en trykkskade.

Har du hatt en trykkskade, vil dette området aldri bli like sterkt som før.

Oppdager du et rødt merke, blemme eller blåmerke som ikke blekner ved trykk, dvs. at når du trykker på merket og slipper opp skal det etterlate et hvitt merke i huden som forsvinner etter kort tid. Dersom det er vedvarende rødt har det skjedd en skade i vevet. Vi kaller dette en kategori 1 trykkskade.

Har du fått en blemme eller et gnagsår/hudavskrapning kalles dette en kategori 2 trykkskade.

Både kategori 1 og kategori 2 trykkskade lar seg reversere ved å avlaste det skadede området.

Hudst​​ell og observasjon av huden

Gode råd om hvordan du best kan forebygge nye trykkskader:

  • Huden må kontrolleres morgen og kveld for å se etter røde merker. Bruk gjerne et kamera med bevegbar hals og USB inngang for å sjekke huden på setet og ryggen. Alternativt kan du be familie eller hjemmesykepleien om å hjelpe deg. Ta gjerne bilde for å følge utviklingen.
  • Vi anbefaler å beskytte utsatte områder med skumbandasje den første tiden etter tilheling, samt dersom du vet du kommer til å sitte lenge sammenhengende som lange bilturer eller flyturer. Spør etter denne type bandasje hos hjemmesykepleien eller på apoteket
  • Tørr hud bør smøres, fortrinnsvis på kveld for å unngå at du setter deg med fuktig hud. Fuktig hud svekker hudelastisiteten og øker risikoen for sårdannelse.
  • Langvarig fuktig hud kan også medføre risiko for hudirritasjon(dermatitt). Dette kan behandles med spesialkrem og tilpassede bandasjer. Ta kontakt med sårtelefonen hvis dette problemet oppstår.
  • Pass på at klær og sko ikke klemmer. Unngå klær med tykke sømmer, knapper, glidelåser, beltehemper etc. som kan gi trykk når du sitter eller ligger. Dersom du er plaget med fukt, bør du unngå bomull innerst mot kroppen og i stedet bruke tøy som transporterer fukt, for eksempel ull/silkeblanding eller bambus.

Mobilis​ering

  • Sitting etter tilhelet sår må skje gradvis. Dess lengre tid det går etter at såret har grodd, jo sterkere blir huden. Noen steder på kroppen er mere utsatt og krever større forsiktighet.
  • Det er viktig at forflytningshjelpemidler, madrass, pute og rullestol er tilpasset før du starter mobiliseringen. Kontakt lokal ergoterapeut eller ergoterapeut ved spinalavdelingen for hjelp.

Liggestilling i seng

For å avlaste hudområdene på sitteknuter, rygg og halebein er 30 graders sideleie en god trykkfordelende stilling. 

Illustrasjon av liggestilling i seng 30 graders vinkel

30 graders sideleie med god trykkfordelende stilling. Illustrasjon: «Canadian Best Practice Guidelines for the Prevention and Management of Pressure Ulcersin People with Spinal Cord Injury» A resource Handbook for Clinicians. Februar 2013

Etter tr​​ykks​​kade på sitteknute

U​​ke 1

  • Start med å sitte 30 minutter, tre ganger daglig, i tre dager. Avlastning i seng eller maks tiltet el-stol.
  • Deretter økes sittetiden med 30 minutter per gang, i fire dager.
  • Hudobservasjon etter hver sitting.
  • Husk å variere sittestillingen minst hvert 15 minutt.
  • Dersom røde merker, gå tilbake et trinn i mobiliseringen.

U​ke 2

  • Øk sittetiden til 90 minutter, tre ganger daglig, i tre dager.
  • Deretter 120 minutter, tre ganger daglig, i fire dager.
  • Stillingsvariasjon, avlastning og hudobservasjon som over.

Uke 3​​-4

  • Øk sittetiden til 120 minutter, fire ganger daglig.
  • Stillingsvariasjon, avlastning og hudobservasjon som over.

Uke 5-16

  • Øk gradvis til 3-4 timer med minst 1 times avlastning mellom hver sitteperiode.
  • Stillingsvariasjon, avlastning og hudobservasjon som over.
fotografier viser tre ulike sittestillinger i stol

Ulike sittestillinger i stol: foroverbøyning, sidebøyning og med avlastningsbord.

Etter trykkskade på halebein og rygg

  • Her er det viktig å kontrollere at området hvor du hadde sår er fritt for trykk når du ligger og sitter.
  • Noen ganger er det nødvendig å justere og tilpasse rullestolryggen og puten for å unngå trykk. Snakk med din lokale ergoterapeut eller ergoterapeut ved spinalavdelingen for hjelp.
    Illustrasjon av person i rullestol som indikerer sittevinkel

    Trykket fordeles på en størst mulig flate ved at man sitter godt inn i stolen.

  • Det er også viktig å kontrollere at du sitter hensiktsmessig for å unngå trykk i området. Du kan sjekke dette selv eller få hjelp av hjemmesykepleie eller ergoterapeut.
  • Dersom huden utsettes for trykk, følg mobiliseringsplanen over.
  • Dersom huden ikke utsettes for trykk, kan du starte mobiliseringen umiddelbart.
Mann i elektrisk rullestol som er tiltet. Sirkler markerer områder.

Sittestilling med full tilt gir en god trykkavlastning på setet.

Spørsmål?

Kontakt Sårtelefonen Sunnaas sykehus 941 67 429.

Sist oppdatert 28.11.2022