Når barnet skal tilbake til hverdagen

Råd etter hjerneskade

Råd om tilrettelegging, og håndtering av symptomer, etter ervervet hjerneskade hos barn.

 

Samarbeid

Det er viktig med tett kontakt mellom skole og foreldre, særlig i den første tiden etter utskrivelse. Trettbarhet og kapasitet må vurderes gjennom hele døgnet. Barnet trenger å ha litt krefter til sosialt liv og familien etter skoledagens slutt. Noen barn bruker opp alle kreftene sine på skolen fordi de ønsker å henge med og yte sitt beste. Uten tett dialog med hjemmet vil ikke skolen kunne vite hvordan resten av døgnet fungerer.

Aktivitetsbalanse

Man må jobbe mot å skape en god balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen. De aller fleste med en hjerneskade har mindre kapasitet enn før, og vil bli slitne av mentalt krevende oppgaver – som å sitte og konsentrere seg lenge av gangen. Fysisk aktivitet kan ofte være noe som gir energi, men kan også i noen tilfeller være energikrevende.

Vi anbefaler at man setter opp faste tider til hvile på timeplanen. Det er vanskelig for barn å legge merke til at de trenger pause, og dessuten er det utrolig kjedelig å måtte avbryte aktiviteter og å skille seg ut sammenlignet med de andre. Gode rutiner og voksne som bestemmer når hvilepausene skal være, er derfor viktig.

Hvile for hjernen («hjernepauser») er ikke bare å ligge stille og sove. Variasjon i aktiviteter er også en form for hvile for hjernen. Ulike typer «hvileaktiviteter» kan være lettere å motivere for enn ren hvile. Forslag kan være å lese bok/lytte til lydbok alene, gå en tur med en venn, spille et rolig spill med en annen elev eller assistent, jobbe i mindre grupper eller par med medelever og assistent som hjelper til med struktur og organisering av gruppen, en kort økt med fysisk aktivitet, høre musikk i 10-15 minutter e.l.

Pauser bør legges rett før eller etter friminuttene, slik at barnet kan følge med sosialt. Det er best å la barnet delta i timer med avvekslende aktiviteter så mye som mulig, som kunst og håndtverk, gym, musikk osv., da dette er timer som ofte har en viktig sosial arena, og som i tillegg gir variasjon som kan øke konsentrasjon og utholdenhet i de mer fagtunge timene.

Vanlige endringer

Mange er sensitive for lyd og lys, og er lett avledbare (blir lett distrahert). Det kan da være krevende å konsentrere seg i et klasserom. Det er derfor ofte behov for at både innlæring og bearbeiding av stoff skjer i mindre grupper eller 1:1. Man må holde øye med om eleven følger forventet progresjon faglig, og om de har fått med seg det fagstoffet som forventes.

Ytre hjelp til å skape struktur, orden og forutsigbarhet er viktig. Det kan være behov for at lærer eller assistent tar seg ekstra tid til å gå gjennom dagen, og å sikre at eleven har fått med seg beskjeder og oppgaver.

Det tar ofte mer tid å lære etter en hjerneskade. Repetisjoner er derfor viktig. God struktur på læringsstoffet og forsterking gjennom flere ulike metoder (f.eks. kombinasjon av bilder, figurer, tekst og egne notater) vil gjøre det lettere å hente frem det man har lært etterpå.

Mange barn blir mer impulsive og har utfordringer med å ta gode vurderinger etter en hjerneskade. Det vil da være behov for at voksne rundt følger ekstra med og veileder i aktiviteter, og følger tett med i friminuttene.

Mange jobber langsommere enn før, og trenger mer tid på å utføre oppgaver.

Generelt

Barn med ervervet hjerneskade bør være forsiktige med aktiviteter som kan innebære skade mot hodet i 1-2 år etter skade. Dette gjelder for eksempel kontaktidrett eller aktiviteter med stor fart og liten kontroll. Voksne må hjelpe barnet med å regulere dette.

Det er viktig å forsøke å balansere mellom å sette restriksjoner og å la barnet ha et positivt innhold i livet sitt. Det er ikke lett å gi fasitsvar for alle aktiviteter barnet kan komme ut for. Man må stole på seg selv som forelder, og trene seg på å slippe taket og la barnet videreutvikle selvstendigheten sin – innenfor så trygge rammer som mulig.

Når et barn i utvikling erverver en hjerneskade, må man tenke langsiktig. Bedring foregår i år etter skaden, og opplevd bedring kan skje også etter dette ved at man tilpasser miljøet og finner gode kompensatoriske strategier for utfordringene man har. Man må følge utviklingen til barnet over flere år, og ha i bakhodet at symptombildet etter en hjerneskade hos barn vil kunne endre seg etter hvert som barnet blir eldre, og omgivelsene stiller større krav til for eksempel selvstendighet og god vurderingsevne.

Skrevet av psykologspesialist Ingvil Laberg Holthe, Sunnaas sykehus, 2018

Fant du det du lette etter?