Informasjon og råd til deg som har en amputasjon

Avhengig av hvor mange pasienter vi har inne med samme problematikk, vil det gis undervisning i gruppe eller individuelt om følgende tema:

• Medisinske forhold og følelsesmessige reaksjoner.
• Protesetilpasning og -trening.
• Energiøkonomisering og tekniske hjelpemidler.
• Trygderettigheter.

Før en protese kan tilpasses, må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse. For å oppnå dette starter vi med kompresjon, for eksempel ved bruk av elastiske strømper og bandasjer. Stumpen må tåle belastning og trykk over tid, derfor må de fleste sår være tilhelet. Mange muskler er borte, noe som betyr høyere belastning på de muskler som er igjen.

Høy egeninnsats i treningen vil være avgjørende for å oppnå en god funksjon. Det er viktig at du lærer deg å opprettholde bevegeligheten i leddene og forebygger utviklingen av feilstillinger. Under veiledning av fysioterapeut vil du få utarbeidet et egentreningsprogram. Bassengtrening er også et svært godt alternativ for de fleste. Blant annet gir dette mulighet for fri bevegelse og trening av kondisjon.

Så snart forholdene tillater det, avtales et møte med sentrale medlemmer fra rehabiliteringsteamet ditt og ortopediingeniøren.

Følgende punkter blir diskutert:

• Målsettinger ut ifra skadeomfang.
• Informasjon om vanlig tidsforløp ved tilpasning av protese.
• Informasjon og valg av utstyr ut i fra nåværende funksjon.
• Type protese og valg av utstyrskomponenter som ankelledd
  og kneledd eller håndkomponenter.

Det er lettest å starte med en relativ enkel protese; tross alt er det protesens motor (du) som er viktigst for at du kan gå bra. Mål til protesen tas oftest ved gipsavstøpning av amputasjonsstumpen.

På- og avtagning av protesen

Å lære seg å sette på silikonhylsen og protesen riktig samt å mestre påsettingen i ulike situasjoner er en viktig del av treningen. Fremgangsmåten for dette vil avhenge av type protese. Spesifikk fremgangsmåte får du instruksjon i av ortopediingeniøren ved utlevering av protesen.

Teknikktrening

Så snart protesen din er klar til utprøving, starter prosessen med trening i å bruke den. Dette innebærer balansetrening, gangtrening med forskjellige hjelpemidler, gangtrening på ulikt underlag ute/inne og trappetrening.

Teknikktreningen vil med benprotese primært foregå med fysioterapeut og ved armprotese med ergoterapeut den første tiden. Senere i forløpet er det viktig at du bruker protesen ved enhver anledning.

Proteseforeningen Momentum har utarbeidet et hefte med treningstips for deg som er benamputert. I heftet finner du enkle, gode balanseøvelser med protese og generelle styrkeøvelser, samt tøyeøvelser uten
protese for å forebygge kontrakturer (nedsatt leddbevegelighet i ledd).

I tilvenningsperioden vil du ha behov for jevnlig kontakt med en ortopediingeniør – for etterjustering av protesen. Musklene i amputasjonsstumpen vil endres ved trening, noen muskler blir større, mens andre blir mindre. Derfor må protesen justeres.

Det er vanlig å få laget flere protesehylser det første året til stumpen har stabilisert seg. For låramputerte er det også vanlig å skifte ut kne og fot på protesen etter hvert som funksjonsnivået endres. Når protesen er ferdig justert og fungerer optimalt, kan man også vurdere å tilpasse den kosmetisk – gjøre den penere.

Huden

Huden på stumpen er utsatt for trykk og belastning, samtidig som den på grunn av nedsatt sirkulasjon er skjør. Kontroller derfor huden ofte, for tidlig å oppdage antydninger til sår og lignende. Stumpen vaskes hver kveld med såpe og vann, og ved behov smøres den med fuktighetskrem. Det er også viktig å lufte stumpen for å unngå hudirritasjoner. Huden på stumpen må være helt tørr før silikonhylsen og protesen settes på.

Rengjøring

Vann og mild såpe er det eneste som trengs for å holde både protesen og huden ren. Tørk av protesehylsen med en fuktig klut hver dag for å unngå at det samler seg smuss og bakterier, som kan irritere huden og skape ubehagelig lukt.

God rehabilitering forutsetter et nært samarbeid mellom deg og ditt tverrfaglige rehabiliteringsteam. Teamkoordinator, lege, sykepleier, hjelpepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, psykolog og pedagog – de vil alle gjøre hva de kan for at du igjen skal kunne leve et liv på egne premisser.

Det tverrfaglige teamet vil ha fokus på å

• sammen med deg sette deg i stand til å mestre din nye livssituasjon
• bidra til at du kan fungere selvstendig i daglige aktiviteter
• tilpasse protesen din
• lære deg å mestre praktiske forhold rundt protesebruk
• gi deg råd og veiledning om valg av hjelpemidler og trening etc. tilpasset din amputasjon
• jobbe tett sammen med deg for et best mulig resultat – med eller uten protese

I tillegg til det tverrfaglige teamet rundt deg har vi også en del samarbeidspartnere som er sentrale for at rehabiliteringsprosessen skal bli vellykket. Med hensyn til tekniske hjelpemidler samarbeider Sunnaas sykehus HF med NAV Hjelpemiddelsentral og ulike hjelpemiddelfirma.

Innen protesetilpasning samarbeider vi med OCH Ortopedi AS. Representanter fra dette firmaet kommer fast tirsdag og torsdag; ved behov utover dette kan det gjøres individuelle avtaler.

Ved armamputasjoner samarbeider vi med ortopediske firma og institusjoner som har spesialkompetanse på området.

Ved behov for videre utredning eller vurdering av medisinske forhold ved amputasjonsstump er Aker universitetssykehus vår samarbeidspartner.

OCH Ortopedi AS
Innspurten 9
Helsfyr panorama
0663 Oslo
Tlf. 23 28 82 00
www.och.no

Norsk Teknisk Ortopedi AS
Vikaveien 17
2312 Ottestad
tlf. 625 74444

Momentum – foreningen for arm- og benprotesebrukere
Postboks 49 Skøyen
0212 Oslo
tlf. 40 00 43 60 
info@momentum.nu
www.momentum.nu

Landsforeningen for amputerte (LFA)
PB 9217 Grønland
0134 Oslo
tlf. 24 10 24 00
nhf@nhf.no
www.lfa.no

Norges Handikapforbund (NHF)
Schweigaards gate 12
Postboks 9217 Grønland
0134 Oslo
tlf. 24 10 24 00
nhf@nhf.no
www.nhf.no

Hjelpemidler og trygderettigheter
NAV
www.nav.no  

Lærings- og mestringssenteret ved Sunnaas sykehus HF
tlf. 66 96 90 00
www.sunnaas.no/lms