Avdeling for funskjonsvurdering, Sunnaas sykehus

Dysfagi - årsaker, vurdering, behandling

Dysfagi er vansker med spising og/eller svelging. Personer med dysfagi kan ha vansker med å svelge mat, drikke eller spytt. Dysfagi kan oppstå i en eller flere faser av spise- og svelgeprosessen. Svelgevansker kan ramme mennesker i alle aldersgrupper.

Dysfagi er ingen sykdom i seg selv men et symptom av sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som styrer svelgingen.

Det finnes to hovedtyper dysfagi. Orofaryngeal , hvor vanskene er i munnen og/eller svelget og øsofageal dysfagi som omfatter vansker i spiserøret. Noen mennesker kan ha vansker med begge typer.


  • når vi forbereder oss for å ta en matbit eller en slurk drikke
  • når vi tar mat eller en slurk drikke i munnen
  • når vi bearbeider/tygger maten vi har i munnen
  • når vi beveger mat/drikke rundt i munnen
  • når vi setter i gang med bakovertransport i munnen og svelgeresponsen skal utløses
  • når maten skal bevege seg gjennom svelget til spiserøret
  • når maten skal bevege seg fra spiserøret til magen (øsofageal)

Normal svelging er lydløs og smertefri. Den tar kun 1-2 sekunder. Tegn på svelgevansker kan inkludere en eller flere av følgende:

  • vansker med tygging eller kontroll av mat/drikke i munnen
  • hamstring av mat i kinnene
  • lekkasje av mat/drikke fra munnen
  • sikling
  • gjentatte svelginger på én munnfull
  • maten «sitter fast» i svelget eller bak brystbenet
  • feilsvelging av mat/drikke i luftveiene (aspirasjon)
  • endret pustemønster etter svelging 
  • hosting eller kvelningsfornemmelser i forbindelse med spising
  • gjentatte luftveisinfeksjoner eller lungebetennelser
  • vansker med å koordinere pust og svelging
  • uforklarlig vekttap, tilpasning av matkonsistens
  • uren, hes eller ”gurglete” stemmekvalitet etter svelging
  • anstrengende og/eller forlengede måltider
  • spisevegring
  • oppgulping av mat
  • underernæring og dehydrering (mangel på væskeinntak)

Det finnes flere årsaker til dysfagi. Noen av de mest vanlige er:

  • hjerneslag
  • traumatisk hjerneskade
  • andre nevrologiske sykdommer: Parkinsons sykdom, Multippel sklerose, ALS
  • kreft i munnhule eller svelg
  • aldring, demens
  • sykdommer i spiserøret
  • vansker med respirasjon/luftveier
  • leppe-kjeve-ganespalte
  • cerebral parese

På Sunnaas sykehus vurderer vi kun orofaryngeal dysfagi.

En nøye og helhetlig vurdering av problemet inkluderer:

  • gjennomgang av sykehistorie og symptomer
  • kliniske undersøkelser: vurdering av ansikts-/munnmotorikk og strupehodefunksjon, og vurdering av svelgefunksjon inkludert måltidsobservasjoner
  • videofluoroskopiundersøkelse av orofaryngeal svelgefunksjon (ikke øsofagus/spiserør)

Behandling av orofaryngeal dysfagi er individuelt tilpasset og basert på funn fra vurderingen. Tiltak kan være både kompenserende og rehabiliterende og inkluderer undervisning og veiledning til pasient, pårørende og/eller eksterne instanser.

Kompenserende tiltak

  • justeringer av hode-/sittestilling og spisemønster
  • strategier/teknikker for å forbedre effektivitet av svelging og beskyttelse av luftveiene
  • veiledning ved valg av konsistenser på mat og drikke, bruk av spesielle redskaper

Rehabiliterende tiltak

Øvelsesbasert trening for å forbedre styrke, bevegelighet eller koordinasjon av svekket ansikts- eller svelgemuskulatur som for eksempel:

  • Masako manøver
  • Shaker øvelse
  • Mendelsohn manøver
  • Effortful swallow
  • McNeill Dysphagia Therapy Program (MDTP)
  • Nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES)
  • Expiratory muscle strength Trainer (EMST)
  • Iowa Oral Pressure Instrument (IOPI)
  • Biofeedbak – sEMG

Graden av bedring er avhengig av årsaken til og alvorlighetsgraden av dysfagi, eventuelle tilleggsvansker og pasientens motivasjon.

For mer informasjon kontakt dysfagilogopedene på Sunnaas sykehus, telefon 66 96 90 00

Sist oppdatert 07.03.2022