Dysfagi - årsaker, vurdering, behandling

Avdeling for oppfølging, Sunnaas sykehus

Dysfagi er vansker med spising og/eller svelging. Personer med dysfagi kan ha vansker med å svelge mat, drikke eller spytt. Dysfagi kan oppstå i en eller flere faser av spise- og svelgeprosessen. Svelgevansker kan ramme mennesker i alle aldersgrupper.

Hva er dysfagi?

Det finnes to hovedtyper dysfagi. Orofaryngeal (problemet er i munnen og/eller svelget) og øsofageal dysfagi (problemet er i spiserøret). Noen mennesker kan ha vansker med begge.

Eksempler på faser hvor vansker kan opptre


  • når vi forbereder oss for å ta en matbit eller en slurk drikke
  • når vi tar mat eller en slurk drikke i munnen
  • når vi bearbeider/tygger maten vi har i munnen
  • når vi beveger mat/drikke rundt i munnen
  • når svelgeresponsen skal utløses
  • når maten skal bevege seg gjennom svelget til spiserøret
  • når maten skal bevege seg fra spiserøret til magen (øsofageal)

Tegn på dysfagi

Normal svelging er lydløs og smertefri. Den tar kun 1-2 sekunder. Tegn på svelgevansker kan inkludere en eller flere av følgende:

  • vansker med tygging eller kontroll av mat/drikke i munnen
  • hamstring av mat i kinnene
  • lekkasje av mat/drikke fra munnen
  • sikling
  • gjentatte svelginger på én munnfull
  • maten «sitter fast» i svelget eller bak brystbenet
  • feilsvelging av mat/drikke i luftveiene (aspirasjon)
  • endret pustemønster etter svelging 
  • hosting eller kvelningsfornemmelser i forbindelse med spising
  • gjentatte luftveisinfeksjoner eller lungebetennelser
  • vansker med å koordinere pust og svelging
  • uforklarlig vekttap, justeringer av matvalg
  • uren, hes eller ”gurglete” stemmekvalitet etter svelging
  • anstrengende og/eller forlengede måltider
  • spisevegring
  • oppgulping av mat
  • underernæring og dehydrering (mangel på væskeinntak)

Årsaker til dysfagi

Det finnes flere årsaker til dysfagi. Noen av de mest vanlige er:

  • hjerneslag
  • traumatisk hjerneskade
  • andre nevrologiske sykdommer: Parkinsons sykdom, Multippel sklerose, ALS
  • kreft i munnhule eller svelg
  • aldring, demens
  • sykdommer i spiserøret
  • vansker med respirasjon/luftveier
  • leppe-kjeve-ganespalte
  • cerebral parese

Vurdering av spise-/svelgevansker

På Sunnaas sykehus vurderer vi kun orofaryngeal dysfagi.

En nøye og helhetlig vurdering av problemet inkluderer:

  • gjennomgang av sykehistorie og symptomer
  • kliniske undersøkelser: vurdering av ansikts-/munnmotorikk og strupehodefunksjon, og vurdering av svelgefunksjon inkludert måltidsobservasjoner
  • videofluoroskopiundersøkelse av orofaryngeal svelgefunksjon (ikke øsofagus/spiserør)

Hva kan gjøres?

Behandling av orofaryngeal dysfagi er individuelt tilpasset og basert på funn fra vurderingen. Tiltak kan være både kompenserende og rehabiliterende og inkluderer undervisning og veiledning til pasient, pårørende og/eller eksterne instanser.

Kompenserende tiltak

  • justeringer av hode-/sittestilling og spisemønster
  • strategier/teknikker for å forbedre effektivitet av svelging og beskyttelse av luftveiene
  • veiledning ved valg av konsistenser på mat og drikke, bruk av spesielle redskaper

Rehabiliterende tiltak

  • øvelsesbasert trening for å forbedre styrke, bevegelighet eller koordinasjon av svekket ansikts- eller svelgemuskulatur.
  • nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES)

Kan svelgefunksjon bedres?

Graden av bedring er avhengig av årsaken til og alvorlighetsgraden av dysfagi, eventuelle tilleggsvansker og pasientens motivasjon.

Kontaktinformasjon

For mer informasjon kontakt dysfagilogopedene på Sunnaas sykehus, tel. 66 96 90 00