Informasjon til arbeidsgiver om langvarige symptomer etter hjernerystelse

I Norge rammes 300-700 personer per 100.000 hvert år av en hjernerystelse. En mindre andel av de som får hjernerystelse kan få langvarige symptomer. Med riktig innsats og støtte er det god mulighet for å komme tilbake i arbeid.

Det er store individuelle forskjeller på hvordan en medarbeider best kan komme tilbake til arbeid. Vi anbefaler derfor alltid å ta utgangspunkt i situasjonen til den enkelte.

Hva er en hjernerystelse?

En hjernerystelse er en påvirkning av hjernen som kan oppstå etter at en person har fått et slag mot hodet, eller har fått rystelse av hodet, nakken eller kroppen. De fleste blir bra innen noen uker, men for noen varer symptomene utover det. Dette kaller vi langvarige symptomer etter hjernerystelse.

Langvarige symptomer etter hjernerystelse

Det er veldig ulikt fra person til person hvordan vi blir påvirket av en hjernerystelse. Noen av de mest vanlige langvarige symptomer etter hjernerystelse er:

Fysiske: Hodepine, smerter og spenninger i nakke og rygg, tretthet, mangel på energi, svimmelhet, søvnforstyrrelser, synsvanskeligheter og overfølsomhet mot lyd og lys.

Påvirket konsentrasjon og tenkning: Langsommere tenkning, konsentrasjon- og hukommelsesvansker.

Emosjonelle: Tristhet, irritabilitet, lettere stressbar og mer følelsesladet.

Arbeid og identitet

For de fleste medarbeidere betyr jobben mye, og den er en stor del av identiteten. Mange med vedvarende symptomer etter hjernerystelse har et ønske om å komme tilbake til arbeid og levere på samme nivå som før hjernerystelsen. Hvis en medarbeider ikke lenger kan det, kan det skape frustrasjon og risikerer å ignorere symptomene slik at de blir forverret. Det kan få betydning for hvor raskt og gradvis medarbeideren kan komme tilbake til jobben.

Når kan medarbeider komme tilbake?

Det kan være vanskelig å sette et tidsperspektiv for når medarbeideren kan komme tilbake i arbeid. Anbefalingen er at medarbeider kan komme tilbake til jobb, når hen kan ivareta de hverdagslige aktiviteter hjemme, uten at symptomer blir vesentlig forverret. For noen medarbeidere kan det gå raskt, mens for andre kan ta lengre tid. Symptomer kan variere fra time til time, og fra dag til dag. Symptomene er individuelle, og de har betydning for når en medarbeider kan komme tilbake i arbeid. Andre forhold som medarbeiderens arbeidsoppgaver, ansvar, tidsfrister, fysiske arbeidsmiljø, behandling etter hjernerystelse, privatliv og transport til og fra arbeid kan påvirke når og hvordan en medarbeideren kan starte. Det skyldes at disse forholdene også er med på å påvirke medarbeiderens symptomer og bedringsprosess.

Hvordan kan medarbeideren best komme tilbake?

Før en medarbeider kommer tilbake etter en sykemelding, kan det være hyggelig å komme på et kort besøk på arbeidsplassen. Det kan gjøre oppstarten lettere for alle parter.

Hold et oppstartsmøte

Når medarbeideren er klar til å starte på jobb igjen, er det en god idé å ha et møte før oppstart. På møtet kan hen orientere om sine utfordringer. Dere kan drøfte hvilke arbeidsoppgaver hen kan håndtere, og hvilke hensyn hen har behov for. Det kan f.eks. være et stillerom, flere pauser, mindre skjermarbeid, færre møter mm.

Sammen kan dere avklare med hverandre og legge en plan for hvordan det er best for medarbeider å komme tilbake til arbeidet. I planen kan dere tenke over antall arbeidstimer, pauser, oppgaver, ansvar, deadlines, fysisk arbeidsmiljø og transport til og fra arbeidet. I noen tilfeller kan krav i privatlivet spille inn. Når dere har møter, er det en god idé å skrive ned avtaler og det dere blir enige om i et felles referat. Det hjelper medarbeider å huske.

Jevnlig oppfølging

Som leder kan du gi støtte med jevnlige dialoger, evaluere symptomer, trivsel, oppgavebelastning og arbeidsinnsats. Ut fra dette kan dere tilpasse planen for hvordan medarbeideren kan komme tilbake i jobb. Du gir også støtte ved å sørge for at planen blir holdt, også hvis den blir tilpasset underveis. I starten må dere prøve dere frem og i fellesskap vurdere hvordan det går. Med økt aktivitet vil ofte medarbeideren oppleve en forsinket symptomforverring senere samme dag eller dagen etter. Dette er forventet. Symptomene bør avta igjen innen ett døgn.

Graden og omfanget av symptomene kan variere, derfor kan det være vanskelig å forutsi hvor mye medarbeideren kan jobbe. For å få mest mulig suksess med å komme tilbake i arbeid, har fleksibilitet stor betydning eksempelvis med oppgaver, antall arbeidstimer, pauser, ukentlig restitusjonsdager og arbeidssted (stillerom eller hjemmekontor). Du kan annerkjenne både store og små fremskritt for å hjelpe medarbeideren med å oppleve suksess.

Plan for arbeidstid

Medarbeideren kan ha nytte av en sakte start og opptrapping av arbeidstiden, men behovet kan variere fra person til person. Noen kan ha behov for å jobbe få timer i uken i starten, andre kan starte 50%. Planen for arbeidstiden skal være fleksibel, men det bør stå når det er forventet at medarbeider kan øke arbeidstiden.

Når medarbeideren starter i arbeid igjen kan hen oppleve en forverring av symptomene, det kan også skje ved økning av arbeidstid. Når dere planlegger å trappe opp i timer, gjør det trinnvis og ikke med mer enn ca. 20% økning om gangen, timene skal fordeles ut over uken. Umiddelbart etter opptrappingen kan det komme en periode på 1-2 uker hvor symptomene blir værre. Som en tommelfingerregel bør arbeidstiden holdes stabilt, inntil symptomene fra siste økning har stabilisert seg til et akseptabelt nivå i rundt 14.dager. Opptrapping kan derfor skje over mange uker eller måneder. Det kan være nødvendig å nedjustere eller utsette opptrappingen underveis. Det er vesentlig at opptrappingen oppleves som en suksess, selv om dere må justere underveis. For noen kan det ha en positiv effekt med restitusjonsdag midt i uken.

Plan for pauser

En av de viktigste faktorer for å oppleve suksess i oppstarten, er å ha flere korte pauser i løpet av arbeidsdagen. En fast plan for pauser kan være en hjelp. Spør hva medarbeideren din har bruk for. Det kan være en hjelp for medarbeideren å bli oppfordret til å ta pauser. Ta høyde for:

• Når skal pausene holdes?
• Hvor lenge skal pausene være?
• Hvor skal pausene holdes?
• Hvordan skal pausene holdes?

En pause betyr å slappe av, slik at hjernen får ro og ikke blir stimulert. Pausen fungerer best hvis medarbeider kan være et sted, hvor hen kan skjerme seg for påvirkning fra omgivelsene. Som et stille sted hvor det ikke er støy og forstyrrelser fra kollegaer. Noen kan ha nytte av å legge seg ned i et rom med dempet lys. Andre kan ha nytte av å gå en kort tur ute og få ro, bevegelse og frisk luft.

Pauser har størst effekt når de blir holdt som et forebyggende tiltak før medarbeider blir utmattet. Det kan bidra til å gi bedre overskudd og energi til arbeidsoppgavene.

I begynnelsen vil behov være flere korte pauser i løpet av dagen, for eksempel 5-10 minutter hver time. Når medarbeideren kan arbeide i flere timer, kan det være nødvendig å tenke færre, men lengre pauser.

Plan for oppgaver

I en periode kan medarbeideren ha behov for å gjøre andre arbeidsoppgaver enn normalt og kan bruke lengre tid til å løse oppgavene. Forslag til endring av arbeidsoppgaver:

• Mindre ansvar
• Mindre kompleks og mentalt krevende oppgaver
• Flere praktiske oppgaver
• Flere skift mellom ulike typer av oppgaver (f.eks. mellom skjermarbeid og praktiske oppgaver)
• Færre eller ingen stramme tidsfrister
• Ha kjente og motiverende oppgaver
• Tid til fordyping
• Utføre én oppgave av gangen
• Begrense skjermarbeid
• Begrense løft
• Færre samarbeidspartnere

Det er viktig å ta individuelle hensyn. Noen vil ha behov for fysiske hensyn, mens andre har behov for andre hensyn, som f.eks. å redusere tidspress. For noen kan det være en løsning å bytte kompliserte og mentalt krevende oppgaver med mindre krevende oppgaver. For andre kan den riktige løsningen være å skape ro og plass til fordypelse for å kunne løse faglig krevende oppgaver.

Planen skal også inneholde hvordan dere øker oppgavene, slik at mengden blir tilpasset arbeidstimene som medarbeideren kan håndtere uten større symptomforverring. I planen skal det inngå hvilke oppgaver medarbeider over tid skal jobbe med. Medarbeideren kan ha stor nytte av at du hjelper med å prioritere oppgavene som skal utføres.

Informasjon til kollegaer

For å gi alle på arbeidsplassen en bedre forståelse, er det er en god idé å informere kollegaene om hva det innebærer å ha langvarige plager etter hjernerystelse og hvilken praktisk betydning det kan ha på arbeidsplassen. Det er viktig at medarbeider er med på å bestemme hvilken informasjon andre på arbeidsplassen skal få. Det kan også være lurt at alle kjenner avtalene dere har, f.eks. å ikke forstyrre medarbeideren når hen er i gang med en oppgave eller har pause.

Det er godt for livskvaliteten å være sosial, men det kan også være utmattende å være sosial for en med langvarige symptomer etter hjernerystelse. Det kan være en fordel med samvær i mindre og kjente sammenhenger, og ikke i store forsamlinger. Det kan være en god idé at medarbeideren skriver en e-post til kollegaene om hvordan hen fungere best.

Stressforebyggende tiltak

Personer med langvarige symptomer etter hjernerystelse har ofte lavere toleranse for belastning og stress enn de hadde tidligere. Det er fordi personen allerede er belastet av utfordringene symptomene gir.

Ytterligere stress kan påvirke symptomene både nå og her, og på sikt.

Vær derfor oppmerksom på hva medarbeideren opplever som stressende og sett inn tiltak som virker forebyggende og reduserer stress. Dette kan gjøres med en gradvis tilbakegang, nedsatt arbeidstid, endret arbeidsoppgaver, færre frister, mindre arbeidspress, samtaler med ledelsen med fokus på stress og evt. samtaler med en psykolog.

For noen medarbeidere kan deltagelse i møter generelt være krevende. Andre opplever at særlig møter med f.eks. ledelsen og NAV kan være stressende, noe som kan føre til symptomforverring.

Bruk av hjelpemidler

Det finnes ulike hjelpemidler som en medarbeider med langvarige symptomer etter hjernerystelse kan ha nytte av, f.eks:

• Skjermbriller
• Filter til pc-skjerm
• Spesialskjerm
• Opplesningsprogrammer
• Hev og senk pult
• Ørepropper eller annen støyreduksjon
• Regulering av lysforhold, solbriller

Ved bruk av hjelpemidler, som skjermer for sanseinntrykk, som f.eks. solbriller og ørepropper, er det viktig å ikke benytter hjelpemiddel hele tiden, men å finne en balanse mellom å bli skjermet og gradvis å utsette seg selv for det som utløser symptomene. Har du eller medarbeideren bruk for veiledning til hjelpemidler, kan du kontakte nærmeste kommune eller NAV/ hjelpemiddelsentralen.

Behov for ytterligere rådgiving

Dere kan få hjelp og veiledning hos NAV eller bedriftshelsetjeneste med å tilrettelegge arbeidssituasjonen. Dere kan også be om råd og veiledning fra behandlere hvis pasienten følges opp i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Fastlege skal også kunne si noe om tilretteleggingsbehovene til medarbeideren.

Ved langvarig fravær

Arbeidstakere har normalt sett 52 uker med rett til sykepenger. Om arbeidstakeren ikke klare å jobbe mer enn 50 prosent ved utgangen av sykepengeåret kan vedkommende søke om arbeidsavklaringspenger hos NAV. Det er det arbeidstaker som selv har ansvar for å søke om, og det gjøres i samarbeid med NAV. Det er gode muligheter for å komme tilbake i arbeid, men det kan ta tid. Arbeidsavklaringspenger sikrer inntekt i perioder en arbeidstaker ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.

Midlertidig lønnstilskudd

Når pasienten har vært lenge i opptrapping i arbeid kan dere vurdere å søke om midlertidig lønnstilskudd hos NAV. Dette siden personer med hjernerystelse ofte har behov for å bruke lengre tid på oppgaver og hyppigere pauser. Midlertidig lønnstilskudd er en ordning hvor NAV dekker en del av lønnen til den ansatte. I tilfeller ved sykefravær skal det kompensere for nedsatt produktivitet. Et midlertidig lønnstilskudd kan ofte gjøre det enklere for en medarbeider å komme raskere tilbake til sin fulle stilling. Har dere spørsmål eller ønsker å søke om midlertidig lønnstilskudd kan dere kontakte NAV.

Risiko for særlig stort sykefravær (folketrygdloven § 8-20)

Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode.

Mer om veiledningen

Denne veiledningen og er utarbeidet av Dansk Center for Hjernerystelse (DCFH) på bakgrunn av en spørreundersøkelse om tilbakevending til arbeid hos medarbeidere med langvarige symptomer etter hjernerystelse. Det er inkludert utsagn fra både medarbeidere og arbeidsgivere. Det inngår også erfaringer fra prosjektet 'Det hjernevennlige arbeidsliv'. I tillegg er det inkludert kunnskap og utsagn fra fageksperter innen rehabilitering av langvarige symptomer etter hjernerystelse. Veiledning er oversatt til norsk, med godkjenning fra DCFH. Noe av informasjon er tilpasset norsk kontekst.

Rådene er en forkortet versjon av veiledningen.  

Kontakt Dansk Center for Hjernerystelse

Dansk Center for Hjernerystelse 

Amagerfælledvej 56A

2300 København S

E-post: kontakt@dcfh.dk

www.dcfh.dk