Regional rehabiliteringskonferanse HSØ 2025 (ReHSØ)

Kartlegging og behandling av sosial funksjon etter ervervet hjerneskade / Social functioning after acquired brain injury: Treatment and assessment

Endret sosial funksjon er en vanlig følgevirkning etter ervervet hjerneskade, men det blir sjelden utredet og behandlet på en standardisert og kunnskapsbasert måte. Endret sosial funksjon kan skyldes kognitiv svikt eller sosialkognitive vansker, det vil si vansker med å tolke andre menneskers tanker og følelser. I noen tilfeller kan ervervet hjerneskade også føre til atferd som er utfordrende, både for de rundt og for pasienten selv. Felles for alle disse vanskene er at både pasienter, pårørende og klinikere etterlyser metoder som kan hjelpe til med å gjenetablere den sosiale hverdagsfungeringen. Denne dagen vil sette nettopp dette på dagsordenen, med presentasjon av konkrete utredningsverktøy og behandlingsmetodikk, og påfølgende praktisk workshop.  

Program

09.00-11.00 (including break): Kate Gould – Helping people to self-regulate behavior after acquired brain injury – an individualized, collaborative approach, “PBS+PLUS”. Merk at dette innlegget er digitalt og foregår på engelsk. 

11.00-11.15: Pause

11.15-12.00: Martin Matre – kartlegging av sosial kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade 

12.00-12.15: Pause

12.15-13.00: Nina Rohrer-Baumgartner – behandling av sosiale vansker hos barn og unge etter ervervet hjerneskade.

13.00-14.00: Lunsj

14.00-15.45 (including break): Marjon Westerhof-Evers - treatment of social cognition and emotional disorders (T-ScEmo) after acquired brain injury (eng)

15.45-16.00: Pause

16.00-17.00: Workshop with practical exercises based on clinical cases, supervised by Westerhof-Evers & Matre.

Kate Gould 09.00-11.00

Dr. Kate Gould is Senior Research Fellow and Clinical Neuropsychologist at the School for Psychological Sciences, Monash University and Monash-Epworth Rehabilitation Research Centre. Dr Gould leads the clinical translation of PBS+PLUS, an evidence- based, individualised approach that combines commonly used Positive Behaviour Support (PBS) with cognitive and communication strategies to support people with challenging behaviors after ABI. 

Martin Matre 11.15-12.00

Martin Matre is a clinical neuropsychologist and PhD student at Sunnaas Rehabilitation Hospital and UiO. He has developed a Norwegian VR version of TASIT, a test of social cognition.  

Nina Rohrer-Baumgartner 12.15-13.00

Dr. Nina Rohrer-Baumgartner is a researcher and specialist in clinical neuropsychology at Sunnaas Rehabilitation Hospital. She has been instrumental in the development and conduction of the Child in Context Intervention (CICI), a large randomized controlled trial with an individualized approach. The intervention addresses various challenges, including social difficulties, in children and adolescents with acquired brain injury. 

Marjon Westerhof-Evers 14.00-15.45

Dr. Marjon Westerhof-Evers is a postdoctoral researcher and clinical psychologist at the University of Groningen. She conducted her PhD research on the treatment of social cognition and emotional disorders (T-ScEmo) in patients with traumatic brain injury. She is currently conducting a multi-centre randomized controlled trial to investigate the efficiacy of T-ScEmo in other patient groups, including stroke, brain tumors and multiples sclerosis. 

Rehabiliteringstjenestene i de nordiske landene er ulikt organisert, men prosjekter med standardiserte måleverktøy for vurdering av rehabiliteringsbehov er igangsatt. I denne sesjonen får vi høre mer om hvordan dette gjøres i våre tre nærmeste naboland. 

09.15-09.30 Velkommen til ReHSØ 2025 v/ Ingvild Lilleheie, RKR og Kirsten Sæther, Sunnaas sykehus HF

09.30-09.40 Åpningsinnlegg v/ Anne Hilde Bjøntegård, Helse Sør-Øst RHF

09.45-11.30 Plenumsesjon: Rehabilitering i Skandinavia

Frank Becker 09.45-10.05

"Norge: Bedre rehabilitering – retningslinjer, registre og systemer for kvalitet».

Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus og professor ved Universitetet i Oslo, leder for regionalt fagråd for rehabilitering.

Katharina Stibrant Sunnerhagen 10.15-10.35

«Sverige: Post Stroke Checklist - god patientöverföring mellan olika vårdnivåer. Et vurderingsskjema for å kunne bedre henvise slagpasienter til rett rehabiliteringsnivå etter sykehusinnleggelse». 

Katarina Stibrant Sunnerhagen, professor og leder av rehabiliteringsmedisinsk forskningsgruppe ved Göteborgs universitet. 

Jørgen Feldbæk Nielsen 11:00-11.20

«Danmark: Hvordan voksne pasienter med alvorlig ervervet hjerneskader vurderes til neste nivå med Rehabilitation Complexity Scale –Extended (RCS-E)» 

Jørgen Feldbæk Nielsen, professor, overlege, dr.med. Regionshospitalet Hammel Neurocenter. 

Mari Nilsen Skinnes

"Helserelaterte ytelser i året før, under og etter rehabilitering: en case-kontroll studie"

Monica Kvamstad Dølgaard

"Gjenkjenning og håndtering av idrettsrelaterte hjernerystelser."

Nina Kløve

"En kunnskapsbasert retningslinje for cerebral parese – relevant for rehabiliteringsfeltet?"

Trine Bathen

"Voksne med sjeldne bensykdommer i Norge – får de den rehabiliteringen de trenger?"

Målet med sesjonen er å øke bevisstheten og forståelsen blant fagpersoner om de spesifikke behovene til personer med sjeldne diagnoser under et rehabiliteringsforløp, gi informasjon om hvordan du kan få hjelp fra nasjonalt senter for sjeldne diagnoser og presentere våre erfaringer fra samarbeidsprosjekter med rehabiliteringsinstitusjoner i Norge.

Sesjonen retter seg mot alle som jobber med rehabilitering, både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og som ønsker å være bedre rustet i møte med pasienter med en sjelden diagnose.

Ariane Kwiet 12.30-12.45

«Hva er en sjelden diagnose og hvilke behov har personer med en sjelden diagnose under rehabiliteringen?» 

Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus. 

Natascha Hansen og Anne-Mette Bredahl 12.45-13.00

«Er det plass for personer med en sjelden diagnose i våre rehabiliteringstilbud?» Perspektiver fra institusjon og kompetansesenter i et samarbeidsprosjekt 

v/Natascha Hansen, spesialfysioterapeut og FoU leder, Unicare Jeløy og Anne-Mette Bredahl, psykologspesialist, phd, TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus. 

Helge Aronsen Hæstad 13.00-13.15

«Fra teori til praksis: Hvordan digital og fysisk veiledning fra kompetansesenter kan forbedre rehabilitering for personer med sjeldne tilstander.» 

Helge Aronsen Hæstad, Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Nevromuskulært kompetansesenter – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser. 

Trine Bathen og Ariane Kwiet 13.15-13.30

Oppsummering og diskusjon v/Trine Bathen, ergoterapispesialist, TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus og Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus 

Marianne Linnerud Krogstad 12.30-12.45

Spesialist i indremedisin og geriatri, PhD-student Oslo Universitetssykehus 

Innlegg: Nytt liv gjennom rehabilitering

Dette innlegget handler om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten, og om hva vi som helsepersonell må ta hensyn til for å sikre at hver enkelt pasient får den oppfølgingen og rehabiliteringen de trenger. 

Siri Gunnes 12.50-13.05

Fysioterapeut, Msc, faglig rådgiver Larvik

Innlegg: Kartlegging og rehabilitering av skrøpelige eldre i Larvik kommune

Presentasjonen beskriver implementering av skrøpelighetskartlegging hos eldre i Larvik kommune. Presenterer også pre-post studie der registerdata er brukt til å beskrive endringer på kartleggingsverktøy for fysisk funksjon, daglige aktiviteter og skrøpelighet hos skrøpelige eldre fra før til etter rehabilitering på kommunalt rehabiliteringssenter. 

Jennifer Moore

Helsekompetanse er avgjørende for god pasientoppfølging og likeverdig helsehjelp. Denne sesjonen presenterer forskning på helsekompetanse i rehabiliteringspraksis, inkludert deltakere i tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering og pasienter med sjeldne diagnoser. Videre belyses helsepersonells rolle i å møte helsekompetanseutfordringer, viktigheten av helsekompetansesensitivitet og hvordan tillit og tydelig kommunikasjon styrker pasientens evne til å forstå og anvende helseinformasjon. 

Inkludert paneldebatt

Britta Madsen 15.30-15.45 Helsekompetanse i rehabiliteringspraksis

Presentasjon av resultater fra en studie som kartlegger helsekompetanse blant pasienter som deltar på tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering.

Britta Madsen, Fysioterapeut, Msc og Fagkoordinator, ved Unicare Hokksund og fag koordinator kunnskapsbasert praksis ved Unicare Helsepartner AS.

Una Stenberg 15.50-16.05 Helsekompetanse og sjeldne diagnoser

Presentasjon av resultater fra forskning på helsekompetanse og sjeldne diagnoser, både med pasient- og pårørendeperspektiv.

Una Stenberg, Sosionom/PhD, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, Oslo universitetssykehus.  

Christine Råheim Borge 16.05-16.20 Helsekompetansesensitivitet hos helsepersonell

For å hjelpe personer med helsekompetanseutfordringer er det en forutsetning at helsepersonell er helsekompetansesensitivt. Helsepersonell må ha kompetanse, ferdigheter og imøtekommende holdninger i møte med personer som har helsekompetanseutfordringer. Helsepersonell må tilegne seg, øve og være bevist på å være helsekompetansesensitiv.

Christine Råheim Borge, Sykepleier, PhD ved Lovisenberg Diakonale Høgskole og Lovisenberg Diakonale Sykehus og Førsteamanuensis - Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitet i Oslo.

Helge Skirbekk 16.20-16.35 Tillit og helsekompetanse

Et gjensidig tillitsforhold og tydelig kommunikasjon er essensielt for gode møter og god forståelse i helsevesenet. Pasienter har et håp om å få hjelp med en lidelse, kanskje helbredelse, bistand eller støtte. Pasientens tillit til helsevesenet, til helsepersonell og til helserelatert informasjon er faktorer som påvirker evnen til å tilegne seg, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon.

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog, professor i helsekompetanse, fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende, OsloMet.

Paneldebatt 16.40-17.00

Mer informasjon kommer

09.00-09.05 Introduksjon  

09.05–09.30 Sykepleierens rolle i rehabilitering v/ Ingrid Røe Brevig, sykepleier ved revmatologisk sengepost ved Diakonhjemmet Sykehus 

09.30-09.35 Pause  

09.35-09.55 Debatt – Tverrfaglig samhandling

09.55-10.00 Avslutning 

Toril Skandsen 09.00-09.15

“Tidlig hjelp etter lett hodeskade: Hvordan vi har utviklet digitale ressurser for å nå ut til fastleger og pasienter”. 

Toril Skandsen, professor, NTNU, overlege, klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St.Olavs hospital. 

Monica K. Dølgaard og Une Smith Hald 09.20-09.35

"Gradert tilbakegang til skole og arbeid; fallgruver og suksessfaktorer" - basert på kliniske erfaringer med tverrfaglig samarbeid og samhandling. 

Monica K. Dølgaard, fysioterapeut og Une Smith Hald, spesialsykepleier, Sykehuset Innlandet HF.   

Lars Nysether 09.40-09.55

"Kartlegging, vurdering og oppfølging av lett traumatisk hodeskade. Hva har idretten lært oss?" 

Lars Nysether, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, PhD-stipendiat, Sunnaas sykehus HF. 

Informasjon om foredragsholdere kommer

Sunnaas sin testbed-arena for utvikling og testing av medisinsk utstyr, er en profesjonell og robust modell som flere sykehus nå ser til ved etablering av egne testarenaer. I denne sesjonen ønsker de å vise hvordan testbed er bygget opp, i tillegg til at samarbeidsbedrifter vil dele sine erfaringer.

Testbed Sunnaas sykehus HF 10.30-11.00

Sunnaas presenterer hvordan sykehuset har bygd opp og etablert en profesjonell prosess for samarbeid med næringslivet rundt utvikling og testing av medisinsk utstyr og hjelpemidler v/Lene Mosberg, leder av Testbed på Sunnaas sykehus HF.

Vilje Bionics 11.00-11.15

Mer informasjon kommer

Vilje - Assistive Technology

Vi vet at når personer med rehabiliteringsbehov allerede har psykiske plager når de får sin sykdom/skade, er det økt risiko for å utvikle psykiske plager etter skade og sykdom. Det er gjennomgående ingen sammenheng mellom somatisk alvorlighetsgrad av skade og sykdom, og psykososial tilpasning over tid. Samtidig vet vi at mange klarer seg godt til tross for alvorlig somatisk sykdom og skade, det vil si resiliens er vanlig og bør understøttes i rehabilitering. Marianne Løvstad vil presentere hva vi vet fra internasjonal forskning på dette feltet, og presentere egen forskning. Solveig Lægreid Hauger og Vilde Danielsen vil presentere en pågående behandlingsstudie der man søker å bidra til økt helsekompetanse og mestringstro i tidlig fase etter traumatiske skader, med siktemål å redusere risiko for komplikasjoner og emosjonelle plager.