6MWT - 6 minutter gangtest
Hva måles
Testen måler antall meter en person klarer å gå i løpet av 6 minutter. Dette er en submaksimal test av aerob kapasitet og utholdenhet, og et godt mål på generell fysisk form.
Type instrument
Dette er en observasjonstest som er enkel å administrere, krever lite utstyr og kan gjennomføres innendørs. Resultatet registreres i antall meter. I tillegg registreres grad av assistanse ved hjelp av Functional Ambulation Categories (FAC), antall pauser og bruk av ganghjelpemidler.
Målgruppe/diagnose
Pasienter med redusert fysisk form, eller personer som ikke kan jogge eller løpe. Testen benyttes til screening, treningsveiledning og evaluering av gangdistanse. Den er validert for blant annet Huntington sykdom, hjerneskade, ryggmargsskade, Parkinsons sykdom, lungesykdommer, Alzheimers sykdom, multippel sklerose, osteoartritt, artritt og eldre personer.
Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)
Testen er kostnadsfri og krever verken lisens, registrering eller kjøp av proprietært utstyr.
Kort beskrivelse
Pasienten blir bedt om å gå rett fram så langt som mulig i løpet av 6 minutter. Total gangdistanse i meter registreres. Standardiserte instruksjoner og oppmuntring gis underveis.
Nødvendig utstyr
- To kjegler
- Tape
- Pulsbelte/pulsmåler
- Stoppeklokke
- Joggesko eller fritidssko
- Borg skala (RPE – Rate of Perceived Exertion)
To kjegler settes opp med minimum 15 meters avstand. Tilpasses lokalet, men må være lik ved gjentatte tester. Det markeres med tape for hver meter (to eller tre meter dersom lengre strekning brukes). Det bør være en stol tilgjengelig i tilfelle testpersonen trenger å sette seg. Ganghjelpemidler kan benyttes ved behov.
MID/MCID
For å kunne konkludere med klinisk relevant forbedring eller forverring må endringen være minst 50 meter (se måle-egenskaper nedenfor). Mindre endringer anses å ligge innenfor testens feilmargin. Lengre gangdistanse med samme eller lavere puls indikerer forbedret funksjonell kapasitet. Dersom gangdistansen er uendret, men pulsen lavere, kan dette også indikere forbedring. Endring i Borg skala bør tas med i vurderingen.
Merknader
Blodtrykksmedisiner, særlig betablokkere, kan påvirke pulsresponsen. Personer som bruker slike medisiner vil ofte ikke oppleve samme pulsøkning som andre (Xie et al., 2024).
Styrker
- Funksjonell test
- De aller fleste klarer å gjennomføre
- Gode måleegenskaper (reliabilitet, validitet og endringssensitivitet)
- Krever lite og rimelig utstyr
- Kan gjennomføres både innendørs og utendørs
- Krever lite forkunnskap
- Enkel å forstå
Svakheter
- Sier ikke noe om maksimalt oksygenopptak
- Gir ikke informasjon om underliggende årsaker eller mekanismer for redusert kapasitet
Praktiske tips
- Testpersonen bør ha på joggesko/fritidssko og komfortable klær
- Manuell pulsmåling kan benyttes dersom pulsklokke ikke er tilgjengelig, men gir mindre presis måling
- Testen bør gjennomføres med én person om gangen
- Gjennomføring må være identisk ved gjentatte tester for samme person
Testen er blant annet benyttet i et stort forskningsprogram om muskel- og skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten (Protokoll 6 minutters gangtest.pdf).
Publiserte terskelverdier varierer mellom ulike pasientgrupper og studier.
Diagrammet viser 55 ulike punkter som illustrerer publiserte verdier for endringsterskler, med SEM (Standard Error of Measurement) på 11,3 - 27,2 meter, MDC (Minimal Detectable Change) på 34–98 meter og MCID (Minimal Clinically Important Difference) på 35-71 meter. (Noen få “outliers”= ekstreme verdier er utelatt). Verdiene må tolkes i lys av pasientgruppe, diagnose og testoppsett.
Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)
- Akutt hjerneslag: 27.2 m (Busk et al., 2022)
- Akutt og subakutt hjerneslag: 19,9 m ((Nguyen et al., 2025)
- Kronisk hjerneslag: 12.4m (Eng et al., 2004)
- Kronisk hjerneslag (utendørs) 11.9m (Wevers et al., 2011)
- Hjerneslag (GPS) 18.1m (Wevers et al., 2011)
- Kvinne med kronisk hjerneslag: 18.6m (Flansbjer et al., 2005)
- Generelt: 11.9 – 23.2m (Machiavelli et al., 2020)
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
- Hjerneslag: 44.0 m og 67.5 m (Cheng et al., 2020)
- Akutt hjerneslag: 75.4 m (Busk et al., 2022)
- Akutt og subakutt hjerneslag: 55.9 m (Nguyen et al., 2025)
- Subakutt hjerneslag: 61.0 m (Perera et al., 2006), og 59.3m (An et al., 2025)
- Kronisk hjerneslag: 34.4 m (Eng et al., 2004)
- Kronisk hjerneslag: 36.6 m (Flasbjer et al., 2005)
- Kronisk hjerneslag: 54.1 m (Fulk, et al., 2008)
Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference)
- Kronisk hjerneslag: 34.4 m (Tang et al., 2012).
- Post-hjerneslag (2-6mnd), evne til å gå 3m med < maks assistanse
- MCID = når initial ganghastighet <0,40 m / s = 44 m og MCID = når første ganghastighet ≥0,40 m / s = 71 m (Fulk & He 2018).
Reliabilitet
Akutt/Subakutt hjerneslag
- Test–retest reliabilitet: ICC = 0.997 (An et al., 2025)
- ICC = 0.98 (Nguyen et al. 2025).
Kronisk hjerneslag
- Test-retest reliabilitet: ICC = 0.98 (95%IC), (Eng et al., 2004, Flasberg et al., 2005, Fulk et al., 2008, Liu et al., 2008, Wever, et al., 2011 & Macchiavelli et al., 2020).
Hjerneslag (blandet akutt/subakutt/kronisk populasjon)
- Test–retest reliabilitet: ICC = 0.97. ICC = 0.95 (Cheng et al. 2020).
Hjerneslag (blandet akutt/subakutt/kronisk populasjon)
- Interrater reliabilitet: ICC = 0,78
- Interrater reliabilitet:: ICC = 0,75 (Kosak & Smith 2005.
- Interrater reliabilitet: ICC = 0,78
- Interrater reliabilitet:: ICC = 0,75 (Macchiavelli et al., 2020).
Validitet
Kronisk hjerneslag
- Samtidig validitet: TUG: r = -0. 89.
- 10 meters gangtest med behagelig ganghastighet: r = -0.84
- 10 meters gangtest med rask ganghastighet: r = -0.94
- Trappeklatring: r = -0.82
- Trappe nedstigning: r = - 0.80 (Flansbjer et al. 2005).
Akutt hjerneslag
- Kriterievaliditet: svært høy korrelasjon med 2 og 12 minutters gangtest (r ≈ 0,99) (Kosak & Smith 2005). Utendørs test: høy korrelasjon mellom GPS og målehjul (r = 0,98–0,99) (Wevers et al., 2011).
Akutt/subakutt hjerneslag
- Konstruktvaliditet: sterk korrelasjon med 2 minutters gangtest (r = 0,93) (Nguyen et al., 2025).
Respons
Hjerneslag
- Standardized Response Means (SRM): 1.52. Dette indikerer høy responsivitet, og at 6MWT er sensitiv for endring over tid hos personer med hjerneslag.
- (SRM > 0,80 regnes som stor endring) (Kosak & Smith 2005).
Standardfeil (SEM: Standard error of measurement)
KOLS (COPD)
- SEM = 20.46 m (Hansen, H., et al. 2018),
Astma
- SEM = 35 m (Meys et al., 2023). .
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
Stabil KOLS (COPD)
- MDC = 54 m (Redelmeier et al., 1997).
Astma
- MDC (95%) = 98 m (Meys et al., 2023).
Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)
Kardiopulmonale diagnoser (KOLS, hjertesvikt, PAH, ILD)
- MCID = 54 m (Resekaba et al., 2009).
Moderat-alvorlig KOLS
- MCID = 35 m (Puhan, M., et al., (2008).
Reliabilitet
Astma
- Test-retest, ICC = 0.91 (95%CI = 0,84 – 0.94: p<0.001) (Meyes et al., 2023).
Validitet
Emfysem og KOLS (COPD)
- Gangdistanse ≤ 200 m og PCO₂ > 45 mmHg predikerer økt postoperativ risiko. Moderat korrelasjon med liggetid i sykehus (Szekely et al., 1997.
Responsivitet
KOLS (COPD)
- Betydelig funksjonsfall ved alvorlig luftveisobstruksjon
- Redusert gangdistanse ved økende sykdomsalvorlighet (Casanova et al., 2007)
Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)
Mild Parkinsons sykdom
- SEM = 27.50 m (Mayoral-Moreno et al., 2026).
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
Parkinsonisme (Hoehn & Yahr 1–4):
- MDC = 82 m (Steffen & Senney 2008).
Mild Parkinsons sykdom
- MDC = 76. 22 m (Mayoral-Moreno et al., 2026).
Reliabilitet
Parkinsonisme (Hoehn & Yahr 1–4)
- Test-retest: ICC = 0.95 - 0.98 (Steffen & Seney 2008, Bailo et al., 2024).
Parkinsons sykdom (mild PD)
- Test-retest: ICC = <0.90 (Mayoral-Mareno et al., 2025).
Validitet
Parkinsons sykdom (mild PD)
- Samtidig validitet. Signifikant sammenheng med kliniske skalaer (MDS UPDRS III, TUG, PIGD), særlig ganglengde og snumål (Bailo et al., 2024.
Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)
Inkomplett ryggmargsskade og ryggmargsskade (SCI)
- SEM = 16 - 17 m (vanHedle et al., 2005, Lam et al., 2008).
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
Ryggmargsskade (SCI)
- MDC = 45 - 46 m (Lam et al., 2008)
Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)
Ryggmargsskade som er gangføre
- MCID: Endring i ganghastighet ≈ 0,10 m/s (Forrest et al., 2014).
Reliabilitet
Inkomplett ryggmargsskade (subakutt og kronisk fase)
- Inter/intra-rate: ICC = 0.97 - 0.99 (Scivoletto et al., 2011, vanHedel et al., 2005, Sinovas Alonso et al., 2021).
Validitet
Inkomplett ryggmargsskade
- Konstruktvaliditet: moderat til sterk sammenheng med- 10 meters gangtest, WISCI II som mål på ganghastighet og funksjonell gange. Indikerer at 6MWT måler samme underliggende konstrukt (gangkapasitet/utholdenhet)
- Kriterievaliditet: God korrelasjon med etablerte gangtester brukt ved SCI (ryggmargskade).
Spesielt relevant hos gangføre pasienter med inkomplett skade (Sinovas Alonso et al., 2021).
Responsivitet
Inkomplett ryggmargsskade 6MWT er sensitiv for endring i rehabiliteringsforløp og subakutt og kronisk fase. Egnet til å fange klinisk relevante forbedringer i gangutholdenhet hos personer med SCI (Sinovas Alonso et al., 2021).
Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)
Alzheimers sykdom (mild til alvorlig grad)
- Mild-moderat: 21.86 m
- Moderat-alvorlig til alvorlig: 19.57 m (Ries et al., 2009).
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
- Mild–moderat og moderat–alvorlig
- MDC = 33.47 m (Ries et al., 2009).
Reliabilitet
- Mild–moderat og moderat–alvorlig
- Test-retest: ICC = 0.98 – 0.99 (Ries et al., 2009).
Eldre voksne med demens
- Test-retest: ICC ≥ 0.76 (Chan et al., 2021).
Validitet
Eldre voksne med demens
- Konstruktvaliditet/ konvergent: God og sterk korrelasjon med TUG, ganghastighet og andre funksjonelle tester (Chan et al., 2021).
Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)
Eldre voksne med funksjonsnedsettelse (inkl. hjerneslag)
- SEM = (styrketreningstest) 21m
- SEM = (intervensjonstest: mer generell funksjons og aktivitetsbasert) 22m (Perera et al., 2006)
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
Eldre voksne med funksjonsnedsettelse (inkl. hjerneslag)
- MDC = 58.2 m (Perera et al., 2006).
Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)
Eldre voksne med funksjonsnedsettelse (inkl. slag)
- MCID = 50m (Perera et al., 2006)
Reliabilitet
Eldre populasjon
- Test-retest: r = 0.95 (Harada et al., 1999, Stepehn et al., 2002)
Responsivitet
Eldre voksne med funksjonsnedsettelse (inkl. hjerneslag)
- Liten endring: 20 m
- Signifikant endring: 50m
Dette bygger på Perera et al., 2002/2006, ikke en egen ny responsivitetsstudie)
Reliabilitet
- Test-retest, intrarate og interrate: ICC = 0,71 – 1,00 (Skjerbæk et al., 2025).
Validitet
- Konstruktvaliditet/ konvergent: moderat til sterk korrelasjon = 0,29–0,88 (EDSS/PDDS vs gangkapasitet) (Skjerbæk et al., 2025).
Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)
- Mean Expanded Disability Status Scale (EDSS) = 3.5): 88m or 20% change10 (Learmonth et al., 2013).
Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)
Hofte- og kneartrose, før og etter total artroplastikk (THA/TKA)
- SEM = 26.29 m (Kennedy et el., 2005).
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
Hofte- og kneartrose, før og etter total artroplastikk (THA/TKA)
- MDC = 61.34m (Kennedy et el., 2005)
Reliabilitet
Hofte- og kneartrose, før og etter total artroplastikk (THA/TKA)
- Test-retest: ICC = 0.93 (Kennedy et el., 2005)
Hjerneskade (TBI)
Reliabilitet
Ambulante personer med TBI (subakutt og kronisk fase)
- Test-retest: ICC = 0.94 (Mossberg et al., 2003, VanLoo et al., 2004)
Validitet
Ambulante voksne med traumatisk hjerneskade i postakutt rehabiliteringsfase
Kriterievaliditet (samtidig kriterievaliditet)
- 6MWT distanse vs. peak VO₂: r = 0,58
- Physiological Cost Index (PCI) vs. peak VO₂: r = –0,61
- Arbeid (kg·m) vs. peak VO₂: r = 0,47 (Mossberg & Fortini, 2012).
Dette dokumenterer samtidig, fordi 6MWT sammenlignes med en etablert laboratoriebasert referanse (maksimalt oksygenopptak).
Responsivitet
Ambulante voksne med traumatisk hjerneskade i postakutt rehabiliteringsfase
- Effektstørrelse for 6MWT distanse: ES = 1,10
- Effektstørrelse for beregnet arbeid (kg·m): ES = 1,12
Gjennomsnittlig gangdistanse økte signifikant fra 342,6 m ved innleggelse til 408,9 m ved utskrivelse, noe som indikerer høy følsomhet for klinisk endring over tid (Mossberg & Fortini, 2012).
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
- MDC = (premanifest HD) = 39.2m
- MDC = (Manifest HD, generelt) = 86.6 m
- MDC = (Tidlig stadium HD) = 56.6 m
- MDC = (Mellomstadium HD) = 126.14 m
- MDC = (Sen stadium HD) = 70.7 m (Quinn et al., 2013)
Reliabilitet
Test-retest reliabilitet
- Premanifest HD: ICC = 0.98
- Manifest HD (generelt): ICC = 0.94
- Tidlig stadium HD: ICC = 0.97
- Mellomstadium HD: ICC = 0.86
- Sen stadium HD: ICC = 0.97 (Quinn et al., 2013)
Standardfeil (Standard Error of Measurement: SEM)
Stabil claudicatio intermittens (PAD), ambulante pasienter
- SEM = 16.6 m (Sandberg, et al. 2019).
Post CABG (Coronary Artery Bypass Graft Surgery)
- SEM = 13.03 m (Sheraz et al. 2022).
Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)
Stabil claudicatio intermittens (PAD), ambulante pasienter
- MDC = 46 m (Sandberg, et al. 2020).
Post CABG (Coronary Artery Bypass Graft Surgery)
- MDC = 36.11 m (Sheraz et al. 2022).
Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)
Post CABG (Coronary Artery Bypass Graft Surgery)
- MCID (ankerbasert) = 195m (Sheraz et al. 2022).
Hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (HFrEF)
- MCID = 14 -15 m. (Khan et al., 2023).
Reliabilitet
Stabil claudicatio intermittens (PAD), ambulante pasienter
- Test-retest reliabilitet: ICC = 0.95 (Sandberg, et al. 2019).
- Post CABG (Coronary Artery Bypass Graft Surgery):
- Test-retest reliabilitet: ICC = 0.97 (Sandberg et al., 2019, Sheraz et al. 2022).
Validitet
Hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (HFrEF)
- 6 minutters gangtest har moderat til god diagnostisk validitet for å identifisere alvorlig redusert funksjonskapasitet hos pasienter med hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (Cavero Redondo et al., 2024).
- Endring i 6 minutters gangtest har sterk prognostisk validitet hos pasienter med kronisk hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (Myhre et al., 2024).
A Core Set of Outcome Measures for Adults With Neurologic Conditions Undergoing Rehabilitation: A CLINICAL PRACTICE GUIDELINE
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29901487/
6 Minute Walk Test | RehabMeasures Database.
Six-Minute Walk Test (6MWT) – Strokengine.
6-Minute Walk Test (6MWT) - SCIRE Professional
Aktuelle referanser for norsk oversettelse
Protokollen er fritt oversatt til norsk av FYSIOPRIM, basert på retningslinjer fra American Thoracic Society. Mer informasjon om testen og norsk prosedyre finnes i dokumentet Prosedyre – 6 minutters gangtest.
Testen er utviklet av
Guyatt, G.H. et al. (1985), og senere oppdatert av American Thoracic Society (senest 2022).
American Thoracic Society. (2002). ATS statement: Guidelines for the six‑minute walk test. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 166(1), 111–117.
Referanser
Guyatt, G.H., Sullivan, M.J., et al. (1985). The 6-minute walk: a new measure of exercise capacity in patients with chronic heart fail. Can Med Assoc J. 15;132(8):919-23.ure. PMCID: PMC1345899, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3978515/.
Xie F, Jiang Z, Zhu B, et al. 2024. The heart rate response to the 6-min walk test in atrial fibrillation patients with or without beta-blockers: Referring to patients with sinus rhythm. Ann Noninvasive Electrocardiol. 2024 Jul;29(4): e13128. DOI: 10.1111/anec.13128.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38872457/.
Referanser for måleegenskaper:
An, S. H., Kim, E. J., Yang, S. P., et al. (2025). Comparative reliability, concurrent and convergent validity, and predictive value of the six‑minute walk test over 15‑ and 30‑m walkways in patients with subacute stroke. International Journal of Rehabilitation Research, 48(3).
Bailo, G., Saibene, F. L., Bandini, V., et al. (2024). Characterization of walking in mild Parkinson’s disease: Reliability, validity and discriminant ability of the six‑minute walk test instrumented with a single inertial sensor. Sensors, 24(2), 662. https://doi.org/10.3390/s24020662
Busk, H., Holm, P. P., Skou, S. T., et al. (2023). Measurement properties of the six‑minute walk test in patients with acute stroke. Physiotherapy Theory and Practice, 39(5), 1024–1032. https://doi.org/10.1080/09593985.2022.2030830
Casanova, C., Cote, C. G., et al. (2007). The six‑minute walking distance: Long‑term follow‑up in patients with COPD. European Respiratory Journal, 29, 535–540. https://doi.org/10.1183/09031936.00071506
Cavero‑Redondo, I., Saz‑Lara, A., Bizzozero‑Peroni, B., et al., (2024). Accuracy of the six‑minute walk test for assessing functional capacity in patients with heart failure with preserved ejection fraction and other chronic cardiac pathologies. Sports Medicine – Open, 10(1), Article 74. https://doi.org/10.1186/s40798‑024‑00740‑6
Cheng, D. K., Nelson, M., Brooks, D., & Salbach, N. M. (2020). Validation of stroke‑specific protocols for the 10‑meter walk test and six‑minute walk test using 15‑ and 30‑meter walkways. Topics in Stroke Rehabilitation, 27(4), 251–261. https://doi.org/10.1080/10749357.2019.1691815
Eng, J. J., Dawson, A. S., et al. (2004). Submaximal exercise in persons with stroke: Test–retest reliability and concurrent validity. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 85, 113–118. https://doi.org/10.1016/S0003‑9993(03)00436‑2
Flansbjer, U. B., Holmback, A. M., et al. (2005). Reliability of gait performance tests in men and women with hemiparesis after stroke. Journal of Rehabilitation Medicine, 37, 75–82. https://doi.org/10.1080/16501970410017215
Forrest, G. F., Hutchinson, K., et al. (2014). Are the 10‑meter and six‑minute walk tests redundant in patients with spinal cord injury? PLoS ONE, 9(5), e94108. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0094108
Fulk, G. D., & Echternach, J. L. (2008). Test–retest reliability and minimal detectable change of gait speed in individuals undergoing rehabilitation after stroke. Journal of Neurologic Physical Therapy, 32, 8–13. https://doi.org/10.1097/NPT.0b013e31816593c0
Fulk, G. D., & He, Y. (2018). Minimal clinically important difference of the six‑minute walk test in people with stroke. Journal of Neurologic Physical Therapy, 42(4), 235–240. https://doi.org/10.1097/NPT.0000000000000236
Harada, N. D., Chiu, V., et al. (1999). Mobility‑related function in older adults assessed with a six‑minute walk test. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 80(7), 837–841. https://doi.org/10.1016/S0003‑9993(99)90236‑8
Hansen, H., Beyer, N., Frølich, A., et al. (2018). Intra‑ and inter‑rater reproducibility of the six‑minute walk test in severe COPD. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 13, 3447–3457. https://doi.org/10.2147/COPD.S174248
Kennedy, D. M., Stratford, P. W., et al. (2005). Assessing stability and change of four performance measures following total hip and knee arthroplasty. BMC Musculoskeletal Disorders, 6, Article 3. https://doi.org/10.1186/1471‑2474‑6‑3
Kosak, M., & Smith, T. (2005). Comparison of the 2‑, 6‑, and 12‑minute walk tests in patients with stroke. Journal of Rehabilitation Research and Development, 42(1), 103–107. https://doi.org/10.1682/JRRD.2003.11.0171
Khan, M. S., Anker, S. D., Friede, T., et al. (2022). Minimal clinically important differences in six‑minute walk test in patients with heart failure with reduced ejection fraction and iron deficiency. Journal of Cardiac Failure, 29(5). https://doi.org/10.1016/j.cardfail.2022.10.423
Lam, T., Noonan, V. K., et al. (2008). A systematic review of functional ambulation outcome measures in spinal cord injury. Spinal Cord, 46(4), 246–254. https://doi.org/10.1038/sj.sc.3102134
Learmonth, Y. C., Dlugonski, D., et al. (2013). Reliability, precision and clinically meaningful change of walking assessments in multiple sclerosis. Multiple Sclerosis, 19(13), 1784–1791. https://doi.org/10.1177/1352458513483890
Liu, J., Drutz, C., Kumar, R., McVicar, L., Weinberger, R., Brooks, D., & MacKay‑Lyons, M. (2008). Clinical measurement of walking endurance after stroke: Test–retest reliability of the six‑minute walk test. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 89(6), 1281–1287. https://doi.org/10.1016/j.apmr.2007.11.040
Macchiavelli, A., Giffone, A., et al. (2020). Reliability of the six‑minute walk test in individuals with stroke: A systematic review and meta‑analysis. Neurological Sciences. https://doi.org/10.1007/s10072‑020‑04829‑0
Mayoral‑Moreno, A., Chimpén‑López, C. A., & Rodríguez‑Santos, L. (2026). Test–retest reliability of the six‑minute walk test in Parkinson’s disease. Healthcare, 14, Article 18. https://doi.org/10.3390/healthcare14010018
Meys, R., Janssen, S. M. J., Franssen, F. M. E., et al. (2023). Test–retest reliability and construct validity of the six‑minute walk test in adults with asthma. Pulmonology, 29, 486–494. https://doi.org/10.1016/j.pulmoe.2022.10.011
Myhre, P. L., Kleiven, Ø., Berge, K., et al., (2024). Changes in 6‑min walk test is an independent predictor of death in chronic heart failure with reduced ejection fraction. European Journal of Heart Failure, 26, 2608–2615. https://doi.org/10.1002/ejhf.3391
Mossberg, K. A. (2003). Reliability of a timed walk test in persons with acquired brain injury. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation, 82(5), 385–390. https://doi.org/10.1097/01.PHM.0000052589.96202.BE
Mossberg, K. A., & Fortini, E. (2012). Responsiveness and validity of the six‑minute walk test in individuals with traumatic brain injury. Physical Therapy.
Nguyen, D. T., Sauvage, C., Questienne, C., et al., (2025). Are the 6‑minute walk test and the 2‑minute walk test equivalent in acute and subacute stroke survivors in Belgium and Vietnam? A multicultural study. Journal of Rehabilitation Medicine, 57, jrm42665. https://doi.org/10.2340/jrm.v57.42665
Perera, S., Mody, S. H., et al. (2006). Meaningful change and responsiveness in physical performance measures in older adults. Journal of the American Geriatrics Society, 54(5), 743–749. https://doi.org/10.1111/j.1532‑5415.2006.00701.x
Puhan, M. A., Mador, M. J., et al. (2008). Interpretation of treatment changes in six‑minute walk distance in COPD. European Respiratory Journal, 32(3), 637–643. https://doi.org/10.1183/09031936.00140507
Quinn L, Khalil H, Dawes H, et al. Reliability and minimal detectable change of physical performance measures in individuals with pre-manifest and manifest Huntington disease. Phys Ther. 2013;93(7):942-956. doi:10.2522/ptj.20130032
Rasekaba, T., Lee, A. L., et al. (2009). The six‑minute walk test: A useful metric for the cardiopulmonary patient. Internal Medicine Journal, 39(8), 495–501. https://doi.org/10.1111/j.1445‑5994.2008.01880.x
Redelmeier, D. A., Bayoumi, A. M., et al. (1997). Interpreting small differences in functional status: The six‑minute walk test in chronic lung disease. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 155(4), 1278–1282. https://doi.org/10.1164/ajrccm.155.4.9105067
Ries, J. D., Echternach, J. L., et al. (2009). Test–retest reliability and minimal detectable change of functional tests in Alzheimer’s disease. Physical Therapy, 89(6), 569–579. https://doi.org/10.2522/ptj.20080258
Sandberg, A., Cider, Å., Jivegård, L., et al. (2019). Test–retest reliability and minimal detectable change of the six‑minute walk test in intermittent claudication. Journal of Vascular Surgery. https://doi.org/10.1016/j.jvs.2019.02.056
Scivoletto, G., Tamburella, F., et al. (2011). Validity and reliability of the 10‑meter walk test and the six‑minute walk test in spinal cord injury. Spinal Cord, 49(6), 736–740. https://doi.org/10.1038/sc.2010.180
Skjerbæk, A. G., Hvid, L. G., Boesen, F., Taul‑Madsen, L., Stenager, E., & Dalgas, U. (2025). Psychometric measurement properties and reference values of the six‑spot step test, the six‑minute walk test, the 25‑foot walk test, and the 12‑item Multiple Sclerosis Walking Scale in people with multiple sclerosis. Multiple Sclerosis and Related Disorders, 86, 105774. https://doi.org/10.1016/j.msard.2024.105774
Sheraz, S., Ferraro, F. V., Razaq, A., et al. (2022). Clinically meaningful change in six‑minute walk test following coronary artery bypass graft surgery. International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(21), 14270. https://doi.org/10.3390/ijerph192114270
Steffen, T. M., & Seney, M. (2008). Test–retest reliability and minimal detectable change of balance and ambulation tests in parkinsonism. Physical Therapy, 88(6), 733–746. https://doi.org/10.2522/ptj.20070214
Steffen, T. M., Hacker, T. A., et al. (2002). Age‑ and gender‑related test performance in community‑dwelling older adults. Physical Therapy, 82(2), 128–137. https://doi.org/10.1093/ptj/82.2.128
Szekely, L. A., Oelberg, D. A., et al. (1997). Preoperative predictors of operative morbidity and mortality in COPD. Chest, 111(3), 550–558. https://doi.org/10.1378/chest.111.3.550
Tang, A., Eng, J. J., Rand, D., & Krassioukov, A. V. (2012). Clinically important difference in the 6‑minute walk test in people with chronic stroke. Journal of Neurologic Physical Therapy, 36(4), 219–229. https://doi.org/10.1097/NPT.0b013e318277056b
van Hedel, H. J. A., Wirz, M., et al. (2005). Assessing walking ability in subjects with spinal cord injury. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 86(2), 190–196. https://doi.org/10.1016/j.apmr.2004.02.010
van Hedel, H. J. A., Wirz, M., et al. (2006). Improving walking assessment in incomplete spinal cord injury: Responsiveness. Spinal Cord, 44(6), 352–356. https://doi.org/10.1038/sj.sc.3101853
van Loo, M. A., Moseley, A. M., et al. (2004). Test–retest reliability of walking measures after traumatic brain injury. Brain Injury, 18(10), 1041–1048. https://doi.org/10.1080/02699050410001672314
Wevers, L. E. G., Kwakkel, G., et al. (2011). Reproducibility and validity of the outdoor six‑minute walk test using GPS in stroke. Journal of Rehabilitation Medicine, 43(11), 1027–1031. https://doi.org/10.2340/16501977‑0881