Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Berg Balance Scale (BBS)

​Hva må​les

Det er en fysisk test utviklet for å vurdere statisk/funksjonell balanse og fallrisiko hos voksne og eldre personer. (Berg et al. 1989). 

Type instru​ment

Observasjonstest som brukes for å bestemme pasientens evne til å opprettholde fysisk balanse (postural kontroll). Enkel, noe tidkrevende, men gir svært nøyaktige resultater.

Målgruppe/diag​nose

Verktøyet kan brukes til å vurdere prestasjonsbasert balanse, predikere fallrisiko, evaluere effekten av tiltak, monitorere balanse over tid og predikere funksjon og lengde på innleggelse (Blum og Korner-Bitensky 2008, Halsaa et al. 2007 og Conradsson 2007).

Testen brukes på flere områder, som å vurdere fremdriften etter hjerneslag/hjerneskade, eller vurdere fallrisiko.

  • Parkinsons sykdom/Parkinsonisme
  • Multippel sklerose
  • Ryggmargsskade
  • Hjerneskade
  • Osteoatritt
  • Lungesykdommer
  • Eldre (hjemmeboende og i institusjon)
  • Alzheimer og progressive demens
  • Amputasjon
  • Vestibular forstyrrelse

Kort beskriv​​else

Bergs balanseskala består av 14 deltester som brukes for å kartlegge balanse og fallrisiko hos voksne. Man skal i løpet av testen utføre ulike aktiviteter, både statiske og dynamiske, med gradvis økende vanskelighetsgrad. Evnen til å utføre hver aktivitet graderes på en skala fra 0-4, hvor 0 er det laveste og 4 det høyeste. Scorene summeres til slutt. Maks score er 56 poeng.

Fallrisiko

Ulike grenseverdier (cut-off score) for fallrisiko er publisert, samtidig advares det mot å bruke en enkelt poengverdi som grenseverdi (Muir et al, 2008).

45 poeng har vært brukt som en cut-off score. Grenseverdi for å identifisere hjemmeboende eldre som er i risikosonen for å falle varierer i ulike artikler mellom 40 (Jeon et al., 2017) og 49 (Santos et al., 2011). 

Utst​yr

  • Stoppeklokke
  • Stol med standardhøyde (45-50cm) med armlener
  • Stol med standardhøyde (45-50cm) uten armlener, eller en seng i standardhøyde 
  • Trappetrinn eller en skammel med tilsvarende høyde som et trappetrinn dvs. med standard høyde (19-22cm)
  • En linjal eller et annet mål som markerer en nullposisjon samt markerer avstandene 5, 12 og 25 cm
  • Tøfler eller sko
  • Minimum 4,5m plass til å bevege seg

Tes​ten

Dette verktøyet tester et individs evne til å opprettholde balanse i ulike posisjoner.

Disse posisjonene omfatter

  • reise seg fra sittende stilling og sette seg fra stående posisjon
  • å kunne sitte uten hjelp
  • lukke øynene mens du står
  • plasserer føttene sammen mens du står
  • strekke armen fram så langt man kan
  • plukke opp en gjenstand fra gulvet
  • å kunne snu seg og se bakover
  • snu helt rundt
  • sette en fot opp ett trinn
  • sette den ene foten fram foran den andre
  • balansere på en fot
  • stå uten støtte
  • overføring fra en posisjon til en annen.

Testen tar 15-20 minutter å fullføre. Pasienten må observeres direkte for å vurdere hvorvidt en oppgave var tilfredsstillende fullført. 
 
Ganghjelpemidler skal ikke brukes når du utfører BBS.

Fordeler

En av flere fordeler ved Berg balanse skala er at den identifiserer konkrete balanse-aktiviteter hvor det er forbedringspotensialet. Behandlingen kan da fokusere på de svake områdene.

Retningslinjer for klinisk praksis

Sterk, nivå 1-bevis støtter bruken av Berg balanse skala for å vurdere endringer i statisk og dynamisk sitte- og stå-balanse (Moore et al. 2018). Høyt fungerende pasienter (lite balanseproblemer) kan i stedet testes med MiniBESTest, som da har mindre takeffekt.

Kort versjon a​​v Berg balanse skala(BBS-12, BBS-9 og BBS-3P))

Det finnes også en 12-item versjon av BBS. Psykometriske egenskaper er dokumentert i Berardi, 2020.  

BBS-9 9-item er studert i en finsk artikkel, (Hohtari-Kivimäki, 2013).

I 2006 utviklet Chou et al. En kortversjon av BBS (BBS-3P), som består av 7 elementer (Chou et al. 2006).

BBS-3P har ifølge artikkelen psykometriske egenskaper tilsvarende den opprinnelige BBS for personer med hjerneslag dvs. reliabilitet, validitet og responsivitet. Det tar mindre enn 10 minutter.

Enkelt utstyr

  • Stol og en gjenstand som pasienten kan hente fra gulvet.

Det scores basert på 3 nivåer

  • ikke i stand til å fullføre oppgaven
  • delvis fullfører oppgaven
  • i stand til å fullføre oppgaven.

Det inngår 7 elementer

  • å strekke seg frem med utstrakt arm
  • stå med lukkede øyne
  • stå med en fot foran
  • snu for å se bakover
  • hente gjenstand fra gulvet
  • stå på en fot
  • bytte fra en sittende til stående stilling.

Sammenlignet med den opprinnelige BBS er BBS-3P et raskt og enkelt mål å fullføre i enten en klinisk eller et forskningsmiljø.

Aldersintervaller

  • Voksen: 18 – 64 år
  • Eldre: 65+

Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)

Alle versjoner

  • Kostnadsfri
  • Kostnad bare for nødvendig utstyr
  • Opplæring og standardisering anbefales for å unngå ulik fortolkning

Aktuelle referanser ​​for norsk oversettelse

Oversatt til norsk av Astrid Bergland, Jorunn L. Helbostad og Torunn Askim i 2004. 

Les mer om den norske versjonen av balanseskalaen i artikkelen Halsaa et al. 2007

Klinisk relevans

Berg Balance Scale (BBS) anbefales for standardisert vurdering av funksjonell balanse og fallrisiko hos voksne og eldre, og brukes bredt i klinisk praksis og forskning. Testen gir en prestasjonsbasert vurdering av balanse, identifiserer utfordringer og egner seg til å måle endring over tid, men har begrenset sensitivitet hos høyt fungerende pasienter på grunn av takeffekt.

Under overskriften “Måleegenskaper for Barthel Index” finner du en mer detaljert beskrivelse hentet fra ulike artikler, fordelt på ulike pasientgrupper/diagnoser. De viktigste måleegenskapene i rehabilitering er disse tre

  • Standard målefeil (SEM: standard Error Measurement) angir mengden målefeil i instrumentet og gir et uttrykk for reliabilitet.
  • Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change) angir hvor stor endring som må til for å være sikker på at en reell endring har funnet sted.
  • Minste klinisk viktige forskjell (MCID: Minimal Clinically Important Difference) representerer den minste endringen som oppleves som betydningsfull for pasient eller kliniker.
Bilde med grafisk fremstilling av terskelverdier for endring hentet fra ulike artikler, og som viser Standard målefeil (SEM) mellom 1 og 3, minste målbare endring (MDC) mellom 2,5 og 8,1 og minste klinisk viktige forskjell (MCID) mellom 4 og 7
Standard målefeil (SEM), minste målbare endring (MDC) og minste klinisk viktige forskjell (MCID). Hvert punkt viser verdien fra en enkelt publisert artikkel.  

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

Akutt hjerneslagSEM = 2,49 poeng (for hele gruppe).  
  • SEM = 2,9 poeng (for hjelpemidlene brakkere) 
    SEM = 2,15 poeng (for personer som ambulerer med tilsyn) 
    SEM = 2,26 (for personer som er selvstendig) (Stevenson 2001)
Kronisk hjerneslag
  • SEM = 1,79 poeng (Liston & Brouwer 1996),  
    SEM = 1,68 poeng (Hiengkaew et al, 2012),  
    SEM = 1,49 poeng (Flansbjer et al, 2012) og,  
    SEM = 0,98 poeng (Alghadir et al, 2018).    
    SEM = 0,90 poeng (Sharabiani et al., 2024)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

Akutt hjerneslag
  • MDC = 6,9 poeng (for hele gruppe) 
    MDC = 8,1 (for hjelpemidlene brakkere) 
    MDC = 6,0 (for personer som ambulerer med tilsyn)  
    MDC 0 6,3 (for personer som er selvstendig 6.3 (Stevensen 2001)
Kronisk hjerneslag
  • MDC = 2,5 poeng (Liston & Brouwer 1996), 
    MDC = 4,66 poeng (Hiengkaew 2012)
    MDC = 4,13 poeng (Flansbjer 2012), og  
    MDC = 2,7 poeng (Alghadir et al, 2018)
Hjerneslag (telerehabilitering,Tele-BBS). 
  • MDC = 8,10 poeng (Zhang et al. (2024).  

Minste klinisk viktige endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

Akutt hjerneslag
  • MCID = 6.5–12.5 poeng, og behagelig ganghastighet (Hayashi et al. 2022). 
Subakutt hjerneslag
  • MCID = 5 og 4 poeng, assistert og uassistert gange (Tamura et al., 2021).  
Akutt og subakutt hjerneslag
  • MCID = 7–10 poeng, kronisk = 4–6 poeng, og alle faser (aggregert) =7–8 poeng (Chang et al., 2023).  
Kronisk hjerneslag
  • MCID = 6 – 7 poeng (Mishra et al., 2024).  
    MCID (1/3 SD): 1,92 
    MCID (1/2 SD): 3,20 (Sharabiani et al., 2024)

Reliabilitet

Akutt hjerneslag
  • Inter-rater ; ICC = 0.98; 0.97 (Mao et al. 2020, Berg et al. 1995).  
    Intra-rater; ICC = 0.97 (Berg et al. 1995). 
    Internal consistency; ICC = > 0.97; 0.92-0.98; 0,98 (Berg et al. 1995, Mao et al. 2002, Chou et al. 2006).
Kronisk hjerneslag  
  • Test-retest: ICC = 0.98; 0.95; 0.72; 0.98 (Liston & Brouwer 1999, Hiengkaew 2012, Flansbjer 2012, & Alghadir et al, 2018).
  • Inter-rater; ICC = 0.97 (Alghadir et al, 2018) 
    Inter-rater; ICC = 0.98 (Alghadir et al, 2018)
Hjerneslag (telerehabilitering: - Tele-BBS).
  • ICC ≈ 0,78 ((Zhang et al. (2024).

Validitet

Akutt hjerneslag  
  • Kriterievaliditet/Samtidig validitet: sterk korrelasjon med Fugl-Meyer: r = 0.90 – 0.92) og Postural Assessment Scale for Stroke (PASS): r = 0.92 – 0.95 (Mao et al. 2002).  
  • Begrepsvaliditet/construct:  sterk korrelasjon mellom innleggelse BBS og innleggelse FIM: r = 0.76 (Wee et al. 1999), med Barthel index: r = 0. 67 (Berg et al.1992).
  • Prediktiv validitet: sterk korrelasjon med 10 meters gangtest; r = 0.81, og Motor Assessment Scale (MAS): r = 0.82, 0.84, 0.91 (Mao et al. 2002).  
Kronisk hjerneslag
  • Samtidig validitet: sterk korrelasjon med Barthel Index: rs = 0.91; r=0.85 (Mao et al. 2002 og Wang et al. 2004).  
  • Sterk korrelasjon med Dynamic Gait Index (DGI): r = 0.75 – 0.77 (Alghadir et al. 2018), the Mini-Best Test: r = 0.72 (Madhavan et al. 2017).  
  • Innholds validitet: hver oppgave skåres fra 0 til 4 poeng (0–4 poeng per oppgave) (Alghadir et al. 2018).

Responsivitet

Akutt hjerneslag
  • Stor responsivitet (Effect Size (ES) = 0.85; 0.97(Wood – Dauphinee et al. 1996, Chou et al. 2006).   

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

Parkinson sykdom
  • SEM = 0,3 poeng (Mehdizadeh et al. 2025)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

Parkinson sykdom
  • MDC = 1,0 poeng (Mehdizadeh et al. 2025)

Minste klinisk viktige endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

Parkinson sykdom
  • MCID = 1,97 poeng (Mehdizadeh et al. 2025)

Reliabilitet

Parkinsonisme  
  • Test-retest: utmerkert ICC = 0.94 (Steffen & Seney 2008)
  • Indre konsistens: Cronbach`s alphas = 0.86; 0.87 (Steffen & Seney 2008). 
Ambulerende pasienter med Parkinsons sykdom
  • Cronbach`s alpha = 0.95 (Franchignoni et al. 2005)
Hjemmeboende personer med idiopatisk Parkinsons sykdom)
  • Test-retest: ICC = 0.80 (Leddy et al. 2011).
Parkinsons sykdom
  • Inter-rater: ICC = 0.95;0.84 (Leddy et al. 2011, Scalzo et al. 2009).
  • ICC = 0.92 (Scalzo et al. 2009).

Validitet

Parkinson’s sykdom
  • Kriterievaliditet/Prediktiv validitet: korrelasjon med Unified Parkinson’s Disease Rating Scale (UPDRS) Forward Functional Reach Test (FFR), Backward Functional Reach Test (BFR), og Timed “Up & Go” Test (TUG): (r=-0,64, P<.001); (r=-0,52, P<.05); og r=0.50, P<.05) (Brusse et al. 2005).
Parkinsons sykdom og fallrisiko

Prediktiv validitet  

  • Sensitivitet = 0,65 (0,47 –0,78; 95% CI)
  • Spesifisitet = 0,67 (0.50 – 0,80; 95% CI) (Schlenstedt et al. 2016).

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • SEM = 2,1 poeng (Jàcome et al. 2016)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • MDC = 5,9 poeng (Jàcome et al. 2016)
  • MDC = 5,0 poeng (Beauchamp et al, 2016)

Minste klinisk viktige endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • MCID = 3,5 – 7,1 poeng (Beauchamp et al, 2016)

Reliabilitet

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • Inter-rater: utmerkert ICC = 0.94 (Jàcome et al. 2016).
  • Intra-rater: ICC = 0.54 (Jàcome et al. 2016).

Validitet

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • Konvergens validitet: Sterk korrelasjon med Activities-specific Balance Confidence (ABC) scale: r = 0.75 (Jàcome et al. 2016). 

Responsivitet

Kronisk obstruktiv lungesykdom
  • Effect Size = 1.20 (Jàcome et al. 2016). 

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

Eldre personer som gjennomgår fysioterapeutisk rehabilitering
  • SEM = 1,4 – 2,0 poeng, (Donoghue & Stokes 2009).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

Eldre personer som gjennomgår fysioterapeutisk rehabilitering
  • MDC (95%) = 4 – 7 poeng, avhengig av baseline-nivå: 45–56→4; 35–44→5; 25–34→7; 0–24→5), Donoghue & Stokes (2009).

Minste klinisk viktige endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

Eldre voksne med ulike diagnoser
  • MCID = 3–11,5 poeng (Low & Walsh (2022).

Reliabilitet

Institusjonsbeboere
  • Indre konsistens: Utmerkert Cronbach`s alpha = 0.943 
    Inter-rater: Utmerket ICC = 0.99 
    Intra-rater: Utmerkert ICC = 0.98 (Simon 2024)

Validitet

Institusjonsbeboere
  • Konvergent validitet: Sterk positiv korrelasjon ADL; r = 0.83, sterk negativ korrelasjon TUG r=-0.82 (Simon 2024). 

Berg Balance Scale | RehabMeasures Database (sralab.org)

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6023606/

https://strokengine.ca/en/assessments/berg-balance-scale-bbs/

core-measure-berg-balance-scale-(bbs)_final-2019.pdf

https://www.neuropt.org/docs/default-source/cpgs/core-outcome-measures/berg-balance-scale-pocket-guide-proof-8.pdf?sfvrsn=8fe25043_0

Berardi, A., Galeoto, G., Valente, D., Conte, A., Fabbrini, G., & Tofani, M. (2020). Validity and reliability of the 12-item Berg Balance Scale in an Italian population with Parkinson’s disease: A cross sectional study. Arquivos de Neuro-Psiquiatria, 78, 419 – 423. https://doi.org/10.1590/0004-282X20200030. 

Berg K, Wood-Dauphinee S., et al. (1989). Measuring balance in the elderly: preliminary development of an instrument. Physiotherapy Canada. 41(6):304-11. https://www.utpjournals.press/doi/pdf/10.3138/ptc.41.6.304.  

Blum L, Korner-Bitensky N (2008). Usefulness of the Berg Balance Scale in stroke rehabilitation: a 

systematic review. Physical Therapy, 88(5):559-66. DOI: 10.2522/ptj.20070205, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18292215/.  

Conradsson M, Lundin-Olsson L, et al. (2007). Berg balance scale: intrarater test-retest reliability among older people dependent in activities of daily living and living in residential care facilities. Physical Therapy. 87(9):1155- 63. DOI: 10.2522/ptj.20060343, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17636155/.  

Chou, C. Y., Chien, C. W., et al. (2006). Developing a Short Form of the Berg Balance Scale for People with Stroke. Physical Therapy, 86(2), 195-204. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16445333/ 

Halsaa, K.E., Brovold, T., et al. (2007). Assessments of interrater reliability and internal consistency of the Norwegian version of the Berg Balance Scale. Arch Phys Med Rehabil. ;88(1):94-8. DOI: 10.1016/j.apmr.2006.10.016, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17207682/.   

Jeon, Y., & Kim, G. (2017). Comparison of the Berg Balance Scale and Fullerton Advanced Balance Scale to predict falls in community-dwelling adults. Journal of Physical Therapy Science, 29, 232 - 234. https://doi.org/10.1589/jpts.29.232. 

Muir, S., Berg, K., et al. (2008). Use of the Berg Balance Scale for Predicting Multiple Falls in Community-Dwelling Elderly People: A Prospective Study. Physical Therapy, 88, 449 – 459. https://doi.org/10.2522/ptj.20070251. 

Santos, G., Souza, A., et al. (2011). Predictive values at risk of falling in physically active and no active elderly with Berg Balance Scale.. Revista brasileira de fisioterapia (Sao Carlos (Sao Paulo, Brazil)), 15 2, 95-101  https://doi.org/10.1590/S1413-35552011000200003. 

Referanseliste for måleegenskaper

Alghadir A.H, Al-Eisa E.S et al. (2018). Reliability, validity, and responsiveness of three scales for measuring balance in patients with chronic stroke. BMC Neurol. 13;18(1):14. DOI: 10.1186/s12883-018-1146-9, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30213258/.  

Beauchamp, M., Harrison, S., et al, (2016).  Interpretability of Change Scores in Measures of Balance in People With COPD. Chest journal. 149 (3): 696 – 703.  DOI:https://doi.org/10.1378/chest.15-0717.  

Berg, K., Wood-Dauphinee, S. L., et al. (1995). The Balance Scale: reliability assessment with elderly residents and patients with an acute stroke. Sc and J Rehabil Med, 27(1), 27-36. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7792547/.  

Brusse K.J, Zimdars S. et al. (2005). Testing functional performance in people with Parkinson disease. Phys Ther. ;85(2):134-41. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15679464/.  

Chang Y-C., Lin H-F., Chen Y-F., et al., (2023). Minimal Clinically Important Difference (MCID) in the Functional Status Measures in Patients with Stroke: Inverse Probability Treatment Weighting.  

J Clin Med. 7;12(18):5828. DOI: 10.3390/jcm12185828. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37762771/.  

Donoghue D. Stoke EK., (2009).  How much change is true change? the minimum detectable change of the berg balance scale in elderly people. J Rehabil Med 2009 Preview. doi: 10.2340/16501977-0337.  

Downs, S., Jodie Marquez J., et al. (2013). Pauline Chiarelli. The Berg Balance Scale has high intra- and inter-rater reliability but absolute reliability varies across the scale: a systematic review. J Physiother. 59(2):93-9. DOI: 10.1016/S1836-9553(13)70161-9, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23663794/.  

Flansbjer, U-B., Blom, J., & Brogardh, C. (2012). The reproducibility of Berg Balance Scale and the Single-Leg Stance in chronic stroke and the relationship between the two tests. Physical Medicine & Rehabilitation, 4(3), 165-170.  DOI: 10.1016/j.pmrj.2011.11.004, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22306324/.  

Franchignoni F., Martignoni, E., et al. (2005).  Testing functional performance in people with Parkinson disease. Parkinsonism Relat Disord. 2005 Nov;11(7):427-33. DOI: 10.1016/j.parkreldis.2005.05.005., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16154789/

Halsaa, K.E., Brovold, T., et al. (2007). Assessments of interrater reliability and internal consistency of the Norwegian version of the Berg Balance Scale. Arch Phys Med Rehabil. ;88(1):94-8. DOI: 10.1016/j.apmr.2006.10.016, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17207682/.   

Hayashi, S., Hiengkaew, V., Jitaree, K., et al. (2012). Minimal detectable changes of the Berg Balance Scale, Fugl-Meyer Assessment Scale, Timed “Up & Go” Test, gait speeds, and 2-minute walk test in individuals with chronic stroke with different degrees of ankle plantarflexor tone. Arch Phys Med Rehabil,  93(7):1201-8.  DOI: 10.1016/j.apmr.2012.01.014, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22502805/ 

Hayashi s., Miyata K., Usuda S., 2022. Minimal clinically important difference of the Berg Balance Scale and comfortable walking speed in patients with acute stroke: A multicenter, prospective, longitudinal study. Clinical Rehabilitation. https://doi.org/10.1177/0269215522110.  

Hohtari-Kivimäki, U., Salminen, M., et al. (2013). Short Berg Balance Scale, BBS-9, as a predictor of fall risk among the aged: a prospective 12-month follow-up study. Aging Clinical and Experimental Research, 25, 645-650. https://doi.org/10.1007/s40520-013-0159-x. 

Jácome, C, Cruz, J., et al. (2016). Validity, Reliability, and Ability to Identify Fall Status of the Berg Balance Scale, BESTest, Mini-BESTest, and Brief-BESTest in Patients With COPD. Phys Ther, 96(11):1807-1815. DOI: 10.2522/ptj.20150391, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27081201/. 

Low DC., Walsh GS., (2022). The minimal important change for measures of balance and postural control in older adults: a systematic review. Age and Ageing 2022; 51: 1–10. https://doi.org/10.1093/ageing/afac284 

Liston, R., Brouwer, B. J. (1996). Reliability and validity of measures obtained from stroke patients using the balance master. Arch Phys Med Rehabil, 77, 425-430. DOI: 10.1016/s0003-9993(96)90028-3, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8629916/.  

Mao, H-F, Hsueh, I-P, et al. (2002). Analysis and comparison of the psychometric properties of three balance measures for stroke patients. Stroke, 33(4):1022-7. DOI: 10.1161/01.str.0000012516.63191.c5, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11935055/.  

Madhavan S., Bishnoi A. (20117). Comparison of the Mini-Balance Evaluations Systems Test with the Berg Balance Scale in relationship to walking speed and motor recovery post stroke. Top Stroke Rehabil. 24(8):579-584 DOI: 10.1080/10749357.2017.1366097, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28826325/. 

Mehdizadeh M., Fereshtehnejad S-M., Merrill R. Landers MR., (2025) Responsiveness of the mini-balance evaluation systems test, dynamic gait index, Berg balance scale, and performance-oriented mobility assessment in parkinson’s disease. Sci Rep 15, 21126. https://doi.org/10.1038/s41598-025-08463-8.  

Miyata, K., et al. 2022). Minimal clinically important difference of the Berg Balance Scale and comfortable walking speed in patients with acute stroke: A multicenter, prospective, longitudinal study. Clinical Rehabilitation, 36, 1512 – 1523. https://doi.org/10.1177/02692155221108552.  

Mishra B., Sudheer P., Agarwal A., (2024). Minimal Clinically Important Difference of Scales Reported in Stroke Trials: A Review. Brain Sci. 14(1), 80; https://doi.org/10.3390/brainsci14010080.  

Moore, J., Potter, K., et al. (2018). A Core Set of Outcome Measures for Adults With Neurologic Conditions Undergoing Rehabilitation: A CLINICAL PRACTICE GUIDELINE. Journal of Neurologic Physical Therapy, 42, 174-220. https://doi.org/10.1097/NPT.0000000000000229. 

Simon A., Gyombolai Z.,  Kubik AZ., et al., (2022). Cross-cultural validation of the Berg balance scale to assess balance among Hungarian institutionalised older adults. Disability and Rehabilitation, 46; 13. https://doi.org/10.1080/09638288.2023.2232717.  

Scalzo, P.L., Nova,I.C., et al. (2009). Validation of the Brazilian version of the Berg balance scale for patients with Parkinson's disease. Arq Neuropsiquiatr, 67(3B):831-5. DOI: 10.1590/s0004-282x2009000500010, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19838513/.  

Stevenson, T.J. (2001). Detecting change in patients with stroke using the Berg Balance Scale. Australian Journal of Physiotherapy, 47, 29-38.DOI: 10.1016/s0004-9514(14)60296-8, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11552860/.  

Steffen, T.M, Hacker, T.A., et al. (2002). Age- and gender-related test performance in community-dwelling elderly people: Six-Minute Walk Test, Berg Balance Scale, Timed Up & Go Test, and gait speeds. Phys Ther. 82(2):128-37. DOI: 10.1093/ptj/82.2.128, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11856064/.  

Steffen, T.M., & Seney M., (2008). Test-retest reliability and minimal detectable change on balance and ambulation tests, the 36-item short-form health survey, and the unified Parkinson disease rating scale in people with parkinsonism. Phys Ther. 88(6):733-46.
DOI: 10.2522/ptj.20070214, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18356292/. 

Schlenstedt, C., Brombacher S., et al. (2016). Comparison of the Fullerton Advanced Balance Scale, Mini-BESTest, and Berg Balance Scale to Predict Falls in Parkinson Disease. Phys Ther. 96(4):494-501. DOI: 10.2522/ptj.20150249, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26381806/.  

Sharabiani, P. T. A., Mehdizadeh, M., Goudarzi, S., Mohammadi, F., & Taghizadeh, G. (2024). Minimal important difference of Berg Balance Scale, performance-oriented mobility assessment and dynamic gait index in chronic stroke survivors. Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases, 33(11), 107930. https://doi.org/10.1016/j.jstrokecerebrovasdis.2024.107930. 

Wood-Dauphinee, S., Berg, K. O., et al. (1997). The Balance Scale: responsiveness to clinically meaningful changes. Can J Rehab, 10, 35-50.  

Tamura, S.; Miyata, K.; Kobayashi, S.; et al. (2021). The minimal clinically important difference in Berg Balance Scale scores among patients with early subacute stroke: A multicenter, retrospective, observational study. Top. Stroke Rehabil. 29, 423–429. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34169808/.  

Zhang, Z.-Y., Huang, L., Gao, M., et al. (2024). Parallel-forms reliability andinimal detectable change of telerehabilitation mobility-related scales in stroke survivors. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 105(6), 1124–1132. https://doi.org/10.1016/j.apmr.2024.01.016.  

Maŋemus ođastuvvon 2026-08-07