10 meter gangtest (10MWT)

10 meters gangtest måler ganghastighet over en distanse på 10 meter. Testen er enkel å administrere, krever lite utstyr og kan gjennomføres innendørs. Testen gjennomføres fra stående start, og tiden måles mellom 2 og 8 meter for å eliminere påvirkning fra akselerasjon og retardasjon. Ganghastighet beregnes som distanse delt på tid (m/s).

Måling av ganghastighet og funksjonell kapasitet som er enkel å administrere, krever lite utstyr og kan gjennomføres innendørs.  

10 meters gangtest brukes til å vurdere ganghastighet og måler hvor lang tid det tar å gå 10 meter fra «stående start» med vanlig gangutstyr i raskt, men sikkert tempo til «gangavslutning» 1. Oppsett av distansen: En markert strekning på 10 meter pluss 2 meter ekstra i begge ender for å kunne komme opp i fart og stoppe utenfor 10m sonen.  

Ganghastighet i m/s - indikatorer for funksjonell gange

• Hjemme <0,40 m/s
• I nabolaget 0,40 til <0,80 m/s
• I bymiljø og butikker (community ambulator) ≥0,80 m/s  (Perry et al. 1995)

Grenseverdier (sunne eldre voksne)

• <0,7 m/s indikerer økt risiko for bivirkninger: fall, sykehusinnleggelse, behov for omsorgsperson, brudd osv. (Montero-Odasso et al, 2005).

Tid for å administrere

• 5 minutter

Beregning av ganghastighet

• Total distanse / tid.  

For eksempel: hvis du gjorde en 10-meters ganghastighetstest og det tok deg 7 sekunder, vil ligningen bli: 10 meter / 7 sekunder = 1,4 meter per sekund.

Utstyr

• To kjegler
• Tape
• Pulsmåler
• Stoppeklokke
• Testperson bør ha på joggesko/fritidssko

 Aktivitetsdagbok – for deg som vil komme i bedre form - norsk.pdf (Helsedirektoratet) (Borg skala)

Oppsett

• Mål og merk en 10 meter gangvei
• Legg et merke på 2 meter
• Legg et merke på 8-meter 

Instruksjoner

• Individet går uten assistanse i 10 meter, med tiden målt for de mellomliggende 6 meters for å tillate akselerasjon og retardasjon.
• Start timingen når tærne passerer 2-metersmerket
• Stopp timingen når tærne passerer 8-metersmerket
• Kan testes med enten foretrukket ganghastighet eller maksimal ganghastighet (sørg for å dokumentere det som ble testet)
• Utfør tre forsøk og beregne gjennomsnittet av de tre forsøkene

Pasientinstruksjoner

Dansk testmanual

Konsekvenser for behandlingsvalg

Dersom pasienten ikke klarer å gjennomføre testen, indikerer det at fallrisikoen er høy (77%), noe som bør tas i betraktning under rehabiliteringen. Behov for tilrettelegging, balansetrening, trening av muskelstyrke i ben, intensiv gangtrening (Grau-Pellicer et al., 2019).

Ved ganghastighet på eller over 0,85 m/s under rehabilitering ses det høyere sannsynlighet for å oppnå uavhengig mobilisering i samfunnet. (Community ambulator). 

Kostnad

Kostnadsfri

Nødvendig utstyr

Digital stoppeklokke, penn og papir for å dokumentere resultatet, en 14 meters bane med markering ved 2 og 12 meter, stol (stolhøyde har ingen betydning).  
Appen «iWalkAssess» kan også benyttes, og innehar både stoppeklokke og registrering av resultat med automatisk utregning fra tid i sek til m/s.  

Antall spørsmål/måleelementer

1 forsøk for komfortabel hastighet og 1 forsøk for maksimal hastighet

Forventet tidsbruk

5 minutter eller mindre

Aktuelle referanser for norsk oversettelse

Det finnes ikke en godkjent norsk versjon, men det finnes en dansk

10-meter-gangtest – Dansk Testmanual 

10-meter gangtest (10MWT) har ingen enkelt navngitt utvikler, men ble etablert som et klinisk mål for ganghastighet gjennom rehabiliteringsforskning på 1970–1980-tallet og senere standardisert, særlig innen slagrehabilitering, på 1990-tallet (Perry et al., 1995).

Referanser

Bohannon RW., Andrews AW. (2011). Normal walking speed: a descriptive meta-analysis. Physiotherapy. ;97: 182-189. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21820535/. 

Bowden MG., Behrman AL. (2007). Step Activity Monitor: accuracy and test-retest reliability in persons with incomplete spinal cord injury. J Rehabil Res Dev.; 44(3):355-62. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18247232/. 

Bowden MG., Balasubramanian CK. et al. (2008). Validation of a Speed-Based Classification System Using Quantitative Measures of Walking Performance Post-Stroke. Neurorehabil Neural Repair. 2008; 22(6): 672–675. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18971382/. 

Burns AS., Delparte JJ., et al. (2011). The reproducibility and convergent validity of the walking index for spinal cord injury (WISCI) in chronic spinal Neurorehabil Neural Repair.; 25(2):149-57cord injury. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21239706/.  

Busk, H., et al. (2023). Inter-rater reliability and agreement of 6 Minute Walk Test and 10 Meter Walk Test at comfortable walk speed in patients with acute stroke. 

Physiotherapy Theory and Practice. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09593985.2022.2030830.  

Caronni, A., Rota, V., Bianchi, S., & Sterpi, I. (2024). Measurement error and responsiveness of the 10-meter walking test in chronic stroke survivors. Journal of Neurologic Physical Therapy, 48(1), 32–39. https://doi.org/10.1097/NPT.0000000000000459.  

Collen FM., Wade DT., Bradshaw CM. (1990). Mobility after stroke: reliability of measures of impairment and disability. Int Disabil Stud.; 12(1):6-9. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2211468/ 

Chan WLS., Pin TW. (2019). Practice effect and cueing of 2-minute walk test, 6-minute walk test and 10-meter walk test in frail older adults with and without dementia - Recommendations to walk tests protocols. Exp Gerontol.;115:9-18. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30423359/. 

Cheng DK., Nelson M., et al. (2020). Validation of stroke-specific protocols for the 10-meter walk test and 6-minute walk test conducted using 15-meter and 30-meter walkways. Top Stroke Rehabil.; 27(4):251-261. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31752634/. 

Cleland BT., Alexa T., Madhavan S., (2024). Concurrent validity of walking speed measured by a wearable sensor and a stopwatch during the 10-meter walk test in individuals with stroke. Gait Posture.  107: 61–66. Doi: 10.1016/j.gaitpost. 

Flansbjer U-B., Holmbäck, AM, et al. (2005). Reliability of gait performance tests in men and women with hemiparesis after stroke. J Rehabil Med.; 37(2):75-82. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15788341/. 

Hiengkaew V., Jitaree K., Chaiyawat P. (2012). Minimal detectable changes of the Berg Balance Scale, Fugl-Meyer Assessment Scale, Timed “Up & Go” Test, gait speeds, and 2-minute walk test in individuals with chronic stroke with different degrees of ankle plantarflexor tone. Arch Phys Med Rehabil.; 93(7):1201-1208. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22502805/. 

Hollman JH., Beckman BA. et al. (2008). Minimum Detectable Change in Gait Velocity during Acute Rehabilitation following Hip Fracture. J Geriatr Phys Ther. ;31(2):53-6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19856550/.  

Hosoi Y., Kamimoto T., Sakai K., et al., (2023). Estimation of minimal detectable change in the 10-meter walking test for patients with stroke: a study stratified by gait speed. Frontiers in Neurology. DOI 10.3389/fneur.2023.1219505. 

Intaruk R.,  Phadung S.,  Anongnat Kanpai A., et al., (2024). Test-retest reliability and minimal detectable change of four functional tests in community-dwelling older adults with high risk of falls. Turk J Phys Med Rehab;70(2):164-170. DOI: 10.5606/tftrd.2024.12725. 

Lam T,  Noonan VK, et al. (2008). A systematic review of functional ambulation outcome measures in spinal cord injury. Spinal Cord volume ;(46):246–254. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17923844/.  

Lang JT.,  Kassan TO. et al. (2016). Test-Retest Reliability and Minimal Detectable Change for the 10-Meter Walk Test in Older Adults With Parkinson's disease. J Geriatr Phys Ther 39:165-170. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26428902/. 

Latham NK, Vinay Mehta V., et al. (2008). Performance-based or self-report measures of physical function: which should be used in clinical trials of hip fracture patients? Arch Phys Med Rehabil. ;89(11):2146-55. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18996244/. 

Lemay J-F., Nadeau S. (2010). Standing balance assessment in ASIA D paraplegic and tetraplegic participants: concurrent validity of the Berg Balance Scale. Spinal Cord.;48(3):245-50. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19773797/. 

Lin J-H., Hsu M-J., et al. (2010). Psychometric comparisons of 3 functional ambulation measures for patients with stroke. Stroke.; 41(9):2021-5. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/206712.  

Marques A., Cruz J., et al. (2016). Reliability, Agreement and Minimal Detectable Change of the Timed Up & Go and the 10-Meter Walk Tests in Older Patients with COPD, COPD: Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 13:3, 279-287, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26643361/. 

Mishra B., Sudheer P., Ayush Agarwal A., et al., (2024). Minimal Clinically Important Difference of Scales Reported in Stroke Trials: A Review. Brain Sci. 14, 80.  Doi.org/10.3390/brainsci14010080. 

Montero-Odasso, M., Schapira, M., Soriano, E. R., et al. (2005). Gait velocity as a single predictor of adverse events in healthy seniors aged 75 years and older. The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences, 60(10), 1304–1309. https://doi.org/10.1093/gerona/60.10.1304.

Moore J.L., Potter K, Blankshain K., et al., 2018. A Core Set of Outcome Measures for Adults With Neurologic Conditions Undergoing Rehabilitation: A CLINICAL PRACTICE GUIDELINE. J Neurol Phys Ther. 2018 Jul;42(3):174-220. DOI: 10.1097/NPT.0000000000000229

Moseley AM., Lanzarone S. (2004). Ecological validity of walking speed assessment after traumatic brain injury: a pilot study. J Head Trauma Rehabil.; 19(4):341-8. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15263861/. 

Musselman KE. (2007). Clinical significance testing in rehabilitation research: what, why, and how?. Physical Therapy Reviews; 12: 287-296. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1179/108331907X223128.  

Nilsagard Y, Lundholm C., et al. (2007). Gunnarsson LG, Dcnison E. Clinical relevance using timed walk tests and “timed up and go” testing in persons with multiple sclerosis. Physiother Res Int.; 12(2): 105-114. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17536648/. 

Paltamaa J., Sarasoja T., et al. (2007). Measures of physical functioning predict self-reported performance in self-care, mobility, and domestic life in ambulatory persons with multiple sclerosis. Arch Phys Med Rehabil.; 88(12):1649-57. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18047881/. 

Paltamaa J., Sarasoja T.,  et al. (2008). Measuring deterioration in international classification of functioning domains of people with multiple sclerosis who are ambulatory. Phys Ther.; 88(2): 176-190. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18029390/. 

Perera S, Mody S., et al. (2006). Meaningful change and responsiveness in common physical performance measures in older adults. J Am Geriatr Soc.; 54 (5): 743-749. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16696738/. 

Perry J., Garrett M., et al. (1995). Classification of walking handicap in the stroke population. Stroke.; 26 (6): 982-989. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7762050/. 

Peters DM., Stacy L Fritz S., Krotish ED. (2013). Assessing the reliability and validity of a shorter walk test compared with the 10-Meter Walk Test for measurements of gait speed in healthy, older adults. J Geriatr Phys Ther; 36(1):24-30. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22415358/. 

Önala B., & Kocamanb AA., (2025). The validity and reliability of the 10-meter walk test with obstacles in community-dwelling older adults. Journal of Rehabilitation Research 48: 120–125. DOI: 10.1097/MRR.0000000000000665.  

Quinn L, Khalil H, et al. (2013). Reliability and minimal detectable change of physical performance measures in individuals with pre-manifest and manifest Huntington disease. Phys Ther.;93(7):942-956. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23520147/. 

Saito Y., Nakamura S., Tanaka A., et al., (2022). Evaluation of the validity and reliability of the 10-meter walk test using a smartphone application among Japanese older adults. Frontiers in Sports and Active Living. DOI 10.3389/fspor.2022.904924.  

Severinsen K., Jakobsen JK., et al. (2011). Normalized Muscle Strength, Aerobic Capacity, and Walking Performance in Chronic Stroke: A Population-Based Study on the Potential for Endurance and Resistance Training. Arch Phys Med Rehabil 2011; 92:1663-8. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21872846/. 

Schmid A., Duncan PW. et al. (2007). Improvements in Speed-Based Gait Classifications Are Meaningful. Stroke; 38 (7): 2096-2100. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17510461/ 

Scivoletto G., Tamburella F., et a. (2011). Validity and reliability of the 10-m walk test and the 6-min walk test in spinal cord injury patients Spinal Cord.;49(6):736-40. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21221120/.  

Steffen T, Seney M. (2008). Test-retest reliability and minimal detectable change on balance and ambulation tests, the 36-item short-form health survey, and the unified Parkinson disease rating scale in people with parkinsonism. Phys Ther.; 88(6):733-746. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18356292/. 

Tyson S., Connell L. (2009. The psychometric properties and clinical utility of measures of walking and mobility in neurological conditions: a systematic review. Clin Rehabil.; 23(11): p. 1018-33. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19786420/.  

Tilson JK., Sullivan KJ., et al. (2010). Meaningful gait speed improvement during the first 60 days post-stroke: minimal clinically important difference. Phys Ther.; 90 (2): 196-208. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20022995/. 

Temporiti, F., Casirati, C., Adamo, P., et al., (2024). Indoor and outdoor 10-Meter Walk Test and Timed Up and Go in patients after total hip arthroplasty: a reliability and comparative study. Archives of Physiotherapy, 14, 90–95. Doi.org/10.33393/aop.2024.3267.  

Unvera B, Baris RH., et al. (2017). Reliability of 4-meter and 10-meter walk tests after lower extremity Disabil Rehabil.;39(25):2572-2576.  https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27728985/. Spinal Cord

van Hedel HJ.,  Wirz M., Dietz V. (2005). Assessing walking ability in subjects with spinal cord injury: validity and reliability of 3 walking tests. Arch Phys Med Rehabil.; 86(2):190-6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15706542/.  

van Hedel HJA., Wirz M., Curt A. (2006). Improving walking assessment in subjects with an incomplete spinal cord injury: responsiveness. Spinal Cord.; 44(6):352-6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16304565/. 

van Hedel HJA., Wirz W., Dietz V. (2008). Standardized assessment of walking capacity after spinal cord injury: the European network approach. Neurol Res.;30(1):61-73. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17767814/. 

van Loo MA., Moseley MA., et al. (2004). Test-re-test reliability of walking speed, step length and step width measurement after traumatic brain injury: a pilot study. Brain Inj.; 18(10):1041-8. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15370902/. 

Watson MJ. (2002). Refining the ten-metre walking test for use with neurologically impaired people. Physiother.; 88(7):386-397.3. https://doi.org/10.1016/S0031-9406(05)61264-3. 

Wolf SL., Catlin, PA. (1999). Establishing the reliability and validity of measurements of walking time using the Emory Functional Ambulation Profile. Phys Ther.; 79(12):1122-33. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10630281/ 

10mwt-pocket-guide-rev-0520.pdf (Moore J.L, et al. 2018)

Testprotokoll FIRST-Norge 10 meter gangtest (2-6-2meter).pdf (sunnaas.no).

ktt_assessment-summary_norsk-10mwt_lene-haslestad.pdf. 

10 Meter Walk Test | RehabMeasures Database (sralab.org).

Tips til journalføring og kliniske beslutninger (Fra Lene Haslestad Masteroppgave 2023)

Eksempler på formulering av pasientmål

Tidsbestemt mål

• Pasienten ønsker å øke sin ganghastighet fra 0,7 m/s til 0,9 m/s på 10MWT i løpet av 6 uker, noe som har vist seg å tilsvare en endring fra «begrenset gange i nærmiljøet» til «normal gange i nærmiljøet» (An et al., 2015).
• Pasienten ønsker å øke sin ganghastighet til >1.0 m/s, for å være sikker på å kunne nå å krysse veien på «grønn mann» (Carr & Shepherd, 2010).

Uavhengighetsmål

• Pasienten ønsker å kunne gjennomføre 10MWT uten bruk av ganghjelpemidler eller støtte fra terapeuten innen 8 uker, slik at han kan følge sin datter ned kirkegulvet uten hjelpemidler på bryllupsdagen hennes. 
• Innen 5 uker er målet at pasienten skal kunne gjennomføre 10MWT uten å oppleve utmattelse eller behov for hvile etter endt test.

Sosialt mål

• Pasienten har som mål å delta i den lokale turklubben innen 8 uker. For å oppnå dette skal hun forbedre sin tid på 10MWT med minst 25%.

Reiseorientert mål

• Pasienten ønsker å oppnå en 20% raskere ganghastighet på 10MWT i løpet av 4 måneder, slik at hun kan holde følge med sin datter på reisen til Spania.

Når du skriver i journalen etter testen, er det også viktig å inkludere eventuelle spesifikke utfordringer pasienten hadde under testen (for eksempel ustabilitet, behov for hvile, bruk av hjelpemidler osv.) samt hvilke forbedringer eller endringer du observerte sammenlignet med tidligere tester. Dette vil gi et klart bilde av pasientens fremgang og eventuelle utfordringer som bør adresseres i rehabiliteringen. 

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

• Akutt iskemisk hjerneslag: komfortabel hastighet: SEM (komfortabel hastighet): m/s 0.36 (Busk et al., 2023). 
• Subakutt hjerneslag: SEM = 0.04 m/s (Perera et al. 2006).
• Sub-akutt (stratifisert): 0.01 – 0.08m/s:
  • SEM (komfortabel hastighet) lav: 0.02 m/s.
  • SEM (moderat hastighet):  0.04 m/s
  • SEM (høy hastighet): 0.08 m/s (Hosoi et al., 2023).
• Kronisk hjerneslag: SEM = 0.03 m/s (Caronni et al. (2024), 0.04 – 0-07 m/s (Cleland et al., 2024)
• Hjerneslag: SEM (komfortabel): 0,02 (lav), 0,04 (moderat), 0,08 m/s (høy). 
  SEM (maksima):  0,01 (lav), 0,04 (moderat), 0,07 m/s (høy) (Hosoi et al., 2023). 

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

• Akutt hjerneslag: MDC: 0.11 m/s (Perera et al. 2006).
• Akutt iskemisk hjerneslag: MDC = 1.0 m/s (Busk et al., 2023)
• Subakutt (innleggende) 0.04 – 0.21 m/s
  • MDC (komfortabel hastighet): 0,05 (m/s)
  • MDC (moderat hastighet): 0,11 (m/s)
  • MDC (høy ganghastighet): 0,12 (m/s) (Hosoi et al., 2023).
• Kronisk hjerneslag: 
  • MDC (komfortabel hastighet): 0.18 m/s,  
  • MDC maksimal ganghastighet): 0.13 m/s (Hiengkaew et al. 2010),  
  • MDC 95 =  0,07 til 0,40 m/s i nyere studier (Cheng et al., 2020; Caronni et al., 2024; Cleland et al., 2024).
• Hjerneslag  
  • MDC95 (komfortabel): 0,05 (lav), 0,11 (moderat), 0,21 m/s (høy)
  • MDC95 (maksimal ganghastighet): 0,04 (lav), 0,12 (moderat), 0,19 m/s (høy) (Hosoi et al., 2023).

Minste kliniske relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

• Akutt hjerneslag: MCID = 0.16 m/s (Tilson 2010).
• Kronisk hjerneslag: 0.15-0.25 m/s  
  • MCID (komfortabel hastighet): 0.21-0.22 m/s
  • MCID (maksimal ganghastighet): 0,15-0.25 (Flansbjer et al., 2005)
• Hjerneslag: MCID = 0.16 m/s (0.13–0.19 m/s) (Misra et al., 2024)

Grenseverdier (cut-off verdier)

• Ambulant (aktive) hjemmeboende (household ambulators):  <0,4 m/s
  • Begrenset ambulant (limited community ambulators): 0,4 - 0,8 m/s
  • Samfunnsambulant (community ambulators) > 0,8 m/s (Perry et al, 1995, Schmidt et al, 2007, Bowden et al, 2008).  

Reliabilitet

Test-retest reliabilitet

• Akutt iskemisk hjerneslag: ICC (1,1): 0.76 (95% CI: 0.59 – 0.87) (Busk et al., 2023).
• Subakutt (inneliggende): ICC 0.92 (95 %, CI: 0.88 – 0.95) (Hosoi et al., 2023)
• Kronisk hjerneslag: ICC = 0.95 – 0.99 (Collen 1990)
  • Komfortabel komfortabel ganghastighet hastighet): ICC = 0.94
  • Maksimal ganghastighet): ICC = 0.97 (Flasbjer et al. 2005)
  • ICC = 0.83 (Cheng et al. 2020), ICC = ≥0.94 (Cleland et al., 2024). 
• Hjerneslag MDC95
  • Komfortabel hastighet: lav (<0.4 m/s); ICC = 0.95, moderat (0,4 – 0.08 m/s); ICC = +.88, høy (>0.8 m/s); ICC = 0.89. 
  • Maksimal ganghastighet: lav (<0.4 m/s); ICC = 0.95, moderat (0,4 – 0.08 m/s); ICC = 0.95, høy (>0.8 m/s); ICC = 0.95 (Hosoi et al., 2023). 

Inter-rate reliabilitet

• Kronisk hjerneslag: ICC = 0.87 to 0.88 (Collen 1990).
• Kronisk hjerneslag: ICC = 0.998 (Wolf et al, 1999).
• Kronisk hjerneslag: ICC 0.99 (95 %) (Caronni et al. 2024).

Validitet

• Kriterievaliditet
• Prediktiv/samtidig validitet: Høy kollerasjon med Barthel Index (BI): r = 0.78 (Tyson & Connell., 2009).
• Begrepsvaliditet Konvergent validitet se detaljer i  (Lin et al, 2010). 

Responsivitet

Ganghastighet viste god responsivitet, der endringer på rundt 0,10 m/s fremstod som klart detekterbare og klinisk betydningsfulle, mens mindre endringer (~0,05 m/s) også var klinisk relevante, men vanskeligere å påvise (Perera et al., 2006)  .

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

MDC = En endring på >0,05 s i gangtid overstiger målefeil mellom testere og indikerer reell endring (Watson et al., 2002). Dette representerer en minste målbar endring i praksis, selv om den ikke er uttrykt som klassisk MDC i m/s.

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

• MCID (komfortabel hastighet): ~0,15 m/s (Watson et al., 2002).
• MCID (maksimal hastighet: 0.25 m/s, mens >0,05 m/s anses som reell endring utover målefeil (van Loo & Moseley, 2004). 

Reliabilitet

Test-retest reliabilitet

• komfortabel og maksimal hastighet t: r = 0.95 – 0.96 (vanLoo et al. 2004), og  
   r = 0.97 – 0.99 (Watson et al. 2007).  

Inter-rate reliabilitet

• Mobil pasient: ICC = 0.99 (Tyson & Conell 2009).  

Validitet

Umiddelbar validitet el. Synlig gyldighet (face validity)

• TBI: dårlig korrelasjon sammenlignet med naturlig miljø; ICC = 0.024, inne i kjøpesenter; ICC = 0.14, under kliniske forhold; ICC = 0.21
• TBI: ganghastigheten er raskere når den måles under kliniske forhold (Moseley et el. 2004). 

Minste % forskjell endring (Expanded Disability Status Scale: EDSS) 3.0-6.0, komfortable: -23%/+30%1 (Nilsagard et al. 2007). 

Minste målbare endring (MDC: Minimal Detectable Change)

• MDC = 0,26 m/s (EDSS 0–6,5) ved både komfortabel og maksimal ganghastighet (Paltamaa et al., 2008).

Validitet

Kriterievaliditet  

• Prediktiv validitet: Odd Ratio (OR). 

Uavhengige vs. oppfattede vanskeligheter i egenomsorg

• OR = 0.72 (0.60 – 0.87) komfortabel hastighet.
• OR = 0.52 (0.37 – 0.73) raskest mulig hastighet 

Uavhengige vs. oppfattede vanskeligheter i mobilitet

• OR = 0.50 (0.34 – 0.74) komfortabel hastighet.
• OR = 0.38 (0.21 – 0.67) raskest mulig hastighet 

Uavhengige vs. oppfattede vanskeligheter i hjemmelivet

• OR = 0.50 (0.34 – 0.74) komfortabel hastighet.
• OR = 0.38 (0.21 – 0.67) raskest mulig hastighet (Paltamaa et al., 2007). 
   

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

• SEM = (både komfortabel og maksimal ganghastighet): 0,08 m/s (Lang et al., 2016)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

• MDC (komfortabel hastighet): 0,18 m/s, (maksimal hastighet): 0,25 m/s (Hoehn and Yahr 1-4, median score 2)
• MDC (komfortabel hastighet) = 0.25 m/s (Steffen & Seney 2008).
• MDC (komfortabel/maksimal ganghastighet) = 0.22 m/s ; 0.23 m/s (Lang et al. 2016)
  • Parkinson’s Disease (Hoehn and Yahr 1-4, median score 2)  
• MDC (komfortabel hastighet) = 0.18 m/s, (maksimal ganghastighet) = 0.25 m/s. (Steffen & Seney 2008)

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

• Subacute: MCID = 0.16 m/s (Tilson et al, 2010)

Reliabilitet

Test-retest reliabilitet

• komfortabel hastighet: ICC = 0.96
• maksimal hastighet: ICC = 0.97 (Steffen & Seney 2008)
• komfortabel/maksimal hastighet: ICC = 0.92; 0.96 (Lang et al. 2016)

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

Inkomplett/kronisk ryggmargsskade (SCI)

• SEM = 0.05 m/s (Musselman 2007), 0.05 m/s ( VanHedel et al, 2005) og 0.76 steps (Bowden & Behrman 2007)
• SEM (komfortabel hastighet) : 0.07 m/s or 7.9% endring
• SEM (maksimal hastighet): 0.08 m/s or 5.7% endring (Flansbjer et al. 2005)
• SEM (selvvalgt ganghastighet): 0,091 m/s ved og 0,059 m/s og (maksimal ganghastighet): 0.059 (Burns et al., 2011)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

Inkomplett/kronisk ryggmargsskade (SCI)

• MDC = 0.13 m/s (Lam et al, 2008)

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

• MCID = 0.06 m/s (Musselman et al, 2007, SCI).

Reliabilitet

Test-retest reliabilitet

• ICC = 0.97 (Bowden & Berham 2007)
• ICC = 0.983 (Lam et al., 2008)

Inter-rate/intrarate reliability

• Inter-rate: r = 0.983, p< 0.001
• Intra-rate: r = 0.974, p< 0.001 (vanHedel et al, 2005)
• Kronisk ryggmargsskade: Inter-rate: ICC = > 0.95
• Kronisk ryggmargsskade: intra-rate: ICC = > 0.98 Scivolleto et al, 2011)

Validitet

Begrepsvaliditet (construct validity)

Konvergent validitet: høy korrelasjon med TUG: r = 0.89; og 6MWT; ρ = 0.95 (vanHedel et al, 2005; Lam et al, 2008).

Konvergent validitet: akutt ryggmargsskade: (Lemay & Nadeau 2010)

Korrelasjoner mellom 10MWT og andre tester

• BBS , 0.792**  
• 2MWT, 0.932a **  
• SCI-FAI parameters , 0.777 **  
• SCI-FAI assistive devices , 0.788 **  
• SCI-FAI mobility , 0.756 **  
• WISC II, 0.749 **

Responsivitet

• Liten (minste) meningsfull endring: 0.13 m/s 
• Gjennomsnittlige endringer: 1-3 måneder ette r skade, «effect size» = 0.92.
• Gjennomsnittlige endringer, 3-6 måneder etter skade, «effect size» = 0.47 (Lam et al, 2008)
• 10MWT responsiv, 1-3 måneder: P< 0.001
• 10MWT responsiv, 1-3 måneder: P< 0.001 
• «Effet size» større 1-3 måneder etter skad vs. 3-6 måneder etter skade

10MWT ble funnet å være mer responsiv når det gjelder å oppdage lokomotorisk (bevegelses) forbedring enn WISCI II hos personer som oppnådde evne (WISCI-II ≥ 20) 6 måneder etter skader (AIS.D) (van Hedel et al, 2006). 

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

MDC ligger 0.20-0.46 m/s (faseavhengig).

• MDC (pre-manifest HD, komfortabel hastighet): 0,23 m/s 
• MDC (manifest HD, komfortabel hastighet): 0,34 m/s
• MDC (tidlig fase av HD, komfortabel hastighet): 0,20 m/s
• MDC (midtstadium av HD, komfortabel hastighet): 0,46 m/s
• MDC (sen fase av HD, komfortabel hastighet): 0,29 m/s (Quinn et al, 2013).  

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

• SEM (eldre voksne med mild til moderat mobilitetsbegrensning i styrketrening) = 0.06 m/s (Perera et al, 2006).
• SEM (friske eldre): 0.004 – 0.008 m/s (Peters et al., 2013)
• SEM (hjemmeboende eldre voksne med høy risiko for fall (Thailand): 
  • komfortabel hastighet (mobiltetsbegrensning): 0.06 m/s
  • maksimal ganghastighet: 0.04 m/s (Intaruk et al., 2024).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

Friske eldre

• MDC= 0,01 m/s (90%) og 0,02 m/s (95%) (Peters et al., 2013)

Skrøpelige eldre med demens

• MDC ≈ 0,16 m/s (Chan & Pin, 2019).

Hjemmeboende eldre voksne med høy risiko for fall (Thailand)

• MDC (komfortabel hastighet) = 0.16 m/s; maksimal ganghastighet: 0.12 m/s (Intaruk et al., 2024).

Hjemmeboende eldre voksne ved gange med hondringer

• MDC95 = 0.13 – 0.16 m/s, med 0.16 m/s, ved gange uten hindringer (0cm), 0.19 m/s ved 5 cm hindring og 0,02 m/s ved 7 cm hindring (Önal & Abit Kocaman, 2025).

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

Eldre (hjemmeboende)

• MCID = 0,04–0,06 m/s (liten), og 0,08–0,14 m/s (betydelig) (Parera et al., 2006).

Friske eldre personer 65–85 år

• MCID ≈ 0,05 m/s (liten) og 0,10 m/s (betydelig) (Perera et al., 2006; anvendt i Saito et al., 2022). 

Reliabilitet

Test-retest reliability

• Friske voksne
  • komfortabel ganghastighet  ganghastighet: r = 0,75 - 0,90 (Watson 2002)
  • rolig og raskeste ganghastigheter: ICC = 0,93 - 0,91 (Bohannon 1997).
  • Stoppeklokke & automatisk tidtaker (automatic timer): ICC 0 0.96 – 0.98 (Peters et al., 2013).  
• Skrøpelige eldre med demens
  • ICC = 0,91 – 0,98 (Chan & Pin 2019).
• Hjemmeboende eldre voksne med høy risiko for fall (Thailand)
  • ICC = 0.92 – 0.97 (Intaruk et al., 2024).
• Eldre med gangutfordringer
  • ICC = 0,924–0,960 (Önal & Abit Kocaman, 2025).
• Friske eldre (65–85 år, app)
  • ICC = 0,712 (95 % KI 0,571–0,823) (Saito et al., 2022).  

Inter-rater reliabilitet

• Skrøpelige eldre med demens
  • ICC = 0,86 – 0,96 (Chan & Pin 2019).

Validitet

Hjemmeboende eldre voksne ved gange med hindringer viste moderate til gode korrelasjoner med FRT, TUG og BBS (f.eks. TUG r ≈ −0,72 til −0,67; BBS r ≈ 0,62–0,66) (Önal & Abit Kocaman, 2025).

Kriterievaliditet kontra profesjonelt personale: r = 0,862 - 0,961 → svært sterkt samsvar (Saito et al., 2022).  

Responsivitet

• Minste meningsfull endring: 0,04–0,06 m/s.
• Betydelig meningsfull endring: 0,08–0,14 m/s (Perera et al., 2006)

Responsivitet ble vurdert med utgangspunkt i MCID for ganghastighet. 

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

• MDC = KOLS : 0.03 - 0.04 m/s (Marques et al, 2016).

Reliabilitet

KOLS

• Inter-rate; ICC = 0.992 & 0.997
• Intra-rate; ICC = 0.903 6 0.946 (Marques et al, 2016)

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

• SEM = Hofte fraktur: 0.03 m/s (Hollman et al, 2008).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

Hofte fraktur

• MDC (maksimal ganghastighet): 0,17 (Latham et al., 2008).

Etter hofteoperasjon:

• MDC = 5.5 s ((Unvera et al., 2017).

Reliabilitet

Test-retest reliabilitet  

• Hofte fraktur: ICC = 0.823 (95% KI = 0.565 – 0.934). (Hollman et al, 2008).
• Etter hofteoperasjon: ICC = 0.95 (Unvera et al., 2017).

Validitet

Begrepsvaliditet

• Hofte fraktur: høy korrelasjon med 6MWT (Latma et al, 2008). 

Hofteproteser 

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

MDC= maks hastighet (indoor): 0.13 m/s, (outdoor): 0.16 m/s og  
Spontan hastighet (indoor): 0.16 m/s, (outdoor): 0.16 m/s (Temporiti et al. 2024). 

Reliabilitet/test-retest reliabilitet

• Maks hastighet (indoor): ICC = 0.94, (outdoor): ICC = 0.91
• Spontan hastighet (indoor): ICC = 0.86 (outdoor): ICC = 0.89 (Temporiti et al. 2024).