Regional rehabiliteringskonferanse HSØ 2025 (ReHSØ)

Rehabiliteringstjenestene i de nordiske landene er ulikt organisert, men prosjekter med standardiserte måleverktøy for vurdering av rehabiliteringsbehov er igangsatt. I denne sesjonen får vi høre mer om hvordan dette gjøres i våre tre nærmeste naboland. 

09.15-09.30 Velkommen til ReHSØ 2025 v/ Ingvild Lilleheie, RKR og Kirsten Sæther, Sunnaas sykehus HF

09.30-09.40 Åpningsinnlegg v/ Anne Hilde Bjøntegård, Helse Sør-Øst RHF

09.45-11.30 Plenumsesjon: Rehabilitering i Skandinavia

inkl. Livetrening med Studio 99

Frank Becker 09.45-10.05

"Norge: Bedre rehabilitering – retningslinjer, registre og systemer for kvalitet».

Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus og professor ved Universitetet i Oslo, leder for regionalt fagråd for rehabilitering.

Katharina Stibrant Sunnerhagen 10.15-10.35

«Sverige: Post Stroke Checklist - god patientöverföring mellan olika vårdnivåer. Et vurderingsskjema for å kunne bedre henvise slagpasienter til rett rehabiliteringsnivå etter sykehusinnleggelse». 

Katarina Stibrant Sunnerhagen, professor og leder av rehabiliteringsmedisinsk forskningsgruppe ved Göteborgs universitet. 

Jørgen Feldbæk Nielsen 11:00-11.20

«Danmark: Hvordan voksne pasienter med alvorlig ervervet hjerneskader vurderes til neste nivå med Rehabilitation Complexity Scale –Extended (RCS-E)» 

Jørgen Feldbæk Nielsen, professor, overlege, dr.med. Regionshospitalet Hammel Neurocenter. 

Mari Nilsen Skinnes

"Helserelaterte ytelser i året før, under og etter rehabilitering: en case-kontroll studie"

Monica Kvamstad Dølgaard

"Gjenkjenning og håndtering av idrettsrelaterte hjernerystelser."

Nina Kløve

"En kunnskapsbasert retningslinje for cerebral parese – relevant for rehabiliteringsfeltet?"

Trine Bathen

"Voksne med sjeldne bensykdommer i Norge – får de den rehabiliteringen de trenger?"

Målet med sesjonen er å øke bevisstheten og forståelsen blant fagpersoner om de spesifikke behovene til personer med sjeldne diagnoser under et rehabiliteringsforløp, gi informasjon om hvordan du kan få hjelp fra nasjonalt senter for sjeldne diagnoser og presentere våre erfaringer fra samarbeidsprosjekter med rehabiliteringsinstitusjoner i Norge.

Sesjonen retter seg mot alle som jobber med rehabilitering, både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og som ønsker å være bedre rustet i møte med pasienter med en sjelden diagnose.

Ariane Kwiet 12.30-12.45

«Hva er en sjelden diagnose og hvilke behov har personer med en sjelden diagnose under rehabiliteringen?» 

Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus. 

Natascha Hansen og Anne-Mette Bredahl 12.45-13.00

«Er det plass for personer med en sjelden diagnose i våre rehabiliteringstilbud?» Perspektiver fra institusjon og kompetansesenter i et samarbeidsprosjekt 

v/Natascha Hansen, spesialfysioterapeut og FoU leder, Unicare Jeløy og Anne-Mette Bredahl, psykologspesialist, phd, TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus. 

Helge Aronsen Hæstad 13.00-13.15

«Fra teori til praksis: Hvordan digital og fysisk veiledning fra kompetansesenter kan forbedre rehabilitering for personer med sjeldne tilstander.» 

Helge Aronsen Hæstad, Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Nevromuskulært kompetansesenter – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser. 

Trine Bathen og Ariane Kwiet 13.15-13.30

Oppsummering og diskusjon v/Trine Bathen, ergoterapispesialist, TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus og Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus 

Marianne Linnerud Krogstad 12.30-12.45

Spesialist i indremedisin og geriatri, PhD-student Oslo Universitetssykehus 

Innlegg: Nytt liv gjennom rehabilitering

Dette innlegget handler om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten, og om hva vi som helsepersonell må ta hensyn til for å sikre at hver enkelt pasient får den oppfølgingen og rehabiliteringen de trenger. 

Siri Gunnes 12.50-13.05

Fysioterapeut, Msc, faglig rådgiver Larvik

Innlegg: Kartlegging og rehabilitering av skrøpelige eldre i Larvik kommune

Presentasjonen beskriver implementering av skrøpelighetskartlegging hos eldre i Larvik kommune. Presenterer også pre-post studie der registerdata er brukt til å beskrive endringer på kartleggingsverktøy for fysisk funksjon, daglige aktiviteter og skrøpelighet hos skrøpelige eldre fra før til etter rehabilitering på kommunalt rehabiliteringssenter. 

Janne Dugstad

Introduksjon til samhandling i arbeidet med digitalisering og implementering og skalering av teknologi i helse- og velferdstjenester. Førsteamanuensis Janne Dugstad, USN.

Martine Mine Tveitan

Digital hjemmeoppfølging - – erfaringer fra å utvikle en tjeneste for å ivareta funksjon, mestring og deltakelse for hjemmeboende kronisk syke. Presentasjon fra Asker kommune (avventer bekreftelse på navn) og fra stipendiat Martine Mine Tveitan, USN.
Paneldiskusjon

Paneldebatt

Erfaringer fra utvikling, implementering og skalering av aktiviseringsteknologien Berntsen Beinlaus i kommunal rehabiliteringstjeneste. Paneldiskusjon med Hege Eiklid, Innocom, representanter fra Færder og Skien (avventer bekreftelse) og stipendiat Tanja Bredesen, USN. Diskusjonen ledes av Janne Dugstad, USN. 

Jennifer Moore, rådgiver Regional kompetansetjeneste for rehabilitering

Fra kunnskap til praksis: pragmatisk preimplementering

Preimplementering er en avgjørende fase for å lykkes med implementering. Erfaring viser at kun 15 % av implementeringsprosjekte lykkes innen rimelig tid. Mangelfull innsats i preimplementeringsfasen kan føre til forsinkelser eller manglende måloppnåelse. Likevel er metodene for gjennomføring av denne fasen ofte lite beskrevet. I denne sesjonen åpner vi "preimplementeringsboksen" og presenterer strategier fra tre implementeringsprosjekter gjennomført i ulike deler av rehabiliteringstjenestene.

Effekten av preimplementering i komplekse prosjekter

Presentasjonen viser hvordan grundig preimplementering – med ledelsesforankring, kulturbygging og involvering av klinikere – kan gi en raskere og mer vellykket implementeringsprosess. Erfaringer fra to rehabiliteringssteder i Norge illustrerer hvordan gjennom grundig preimplementering kan fremme rask og vellykket implementering, mens mangelfull innsats i denne fasen kan skape motstand og forsinkelser. 

Charlotte Marie Schanke, rådgiver, Regional kompetansetjeneste for rehabilitering

Preimplementeringsfasens betydning ved innføring av CPAx ved Oslo universitetssykehus

Denne presentasjonen beskriver hvordan innføringen av måleverktøyet CPAx ved Oslo universitetssykehus ble forberedt gjennom målrettede preimplementeringsaktiviteter tilpasset behovene i fysioterapiteamene og intensivavdelingene. Tidlig involvering av ledere og klinikere, kombinert med tillitsskapende tiltak og kunnskapsdeling, bidro til eierskap og engasjement i implementeringsprosessen. . 

Elisabeth Sætre, spesialfysioterapeut, Sunnaas sykehus HF

Hvilken betydning har pre-implementering ved implementering av måleverktøy for pasienter med lett traumatisk hodeskade?  

Denne presentasjonen gir innsikt i hvordan man gjennom å involvere ledere og fysioterapeuter i tre avdelinger, utviklet skreddersydde strategier basert på lokale behov. Resultatene viser hvordan ledelsesengasjement og kontekst påvirket implementeringsprosessen. 

Helsekompetanse er avgjørende for god pasientoppfølging og likeverdig helsehjelp. Denne sesjonen presenterer forskning på helsekompetanse i rehabiliteringspraksis, inkludert deltakere i tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering og pasienter med sjeldne diagnoser. Videre belyses helsepersonells rolle i å møte helsekompetanseutfordringer, viktigheten av helsekompetansesensitivitet og hvordan tillit og tydelig kommunikasjon styrker pasientens evne til å forstå og anvende helseinformasjon. 

Inkludert paneldebatt

Britta Madsen 15.30-15.45 Helsekompetanse i rehabiliteringspraksis

Presentasjon av resultater fra en studie som kartlegger helsekompetanse blant pasienter som deltar på tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering.

Britta Madsen, Fysioterapeut, Msc og Fagkoordinator, ved Unicare Hokksund og fag koordinator kunnskapsbasert praksis ved Unicare Helsepartner AS.

Una Stenberg 15.50-16.05 Helsekompetanse og sjeldne diagnoser

Presentasjon av resultater fra forskning på helsekompetanse og sjeldne diagnoser, både med pasient- og pårørendeperspektiv.

Una Stenberg, Sosionom/PhD, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, Oslo universitetssykehus.  

Christine Råheim Borge 16.05-16.20 Helsekompetansesensitivitet hos helsepersonell

For å hjelpe personer med helsekompetanseutfordringer er det en forutsetning at helsepersonell er helsekompetansesensitivt. Helsepersonell må ha kompetanse, ferdigheter og imøtekommende holdninger i møte med personer som har helsekompetanseutfordringer. Helsepersonell må tilegne seg, øve og være bevist på å være helsekompetansesensitiv.

Christine Råheim Borge, Sykepleier, PhD ved Lovisenberg Diakonale Høgskole og Lovisenberg Diakonale Sykehus og Førsteamanuensis - Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitet i Oslo.

Helge Skirbekk 16.20-16.35 Tillit og helsekompetanse

Et gjensidig tillitsforhold og tydelig kommunikasjon er essensielt for gode møter og god forståelse i helsevesenet. Pasienter har et håp om å få hjelp med en lidelse, kanskje helbredelse, bistand eller støtte. Pasientens tillit til helsevesenet, til helsepersonell og til helserelatert informasjon er faktorer som påvirker evnen til å tilegne seg, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon.

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog, professor i helsekompetanse, fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende, OsloMet.

Paneldebatt 16.40-17.00

Mer informasjon kommer

09.00-09.05 Introduksjon  

09.05–09.30 Sykepleierens rolle i rehabilitering

v/ Ingrid Røe Brevig, sykepleier ved revmatologisk sengepost ved Diakonhjemmet Sykehus 

Hva betyr det å være sykepleier i rehabilitering i praksis? Dette foredraget gir innsikt i hvordan sykepleiere utgjør en sentral forskjell gjennom tilstedeværelse, observasjon og samhandling. Med eksempler fra hverdagen belyses blant annet arbeid med smerter, søvn, kosthold, målsetting og tverrfaglig samarbeid. Foredraget bygger på erfaringer fra revmatisk rehabilitering, men har overføringsverdi til ulike rehabiliteringsfelt 

09.35-09.55 Tidlig rehabilitering i intensivsykepleie – Utforsking av kompetanser for å optimalisere pasientdeltakelse i tidlig rehabilitering

v/ Karina Knutsen, intensivsykepleier med doktorgrad i profesjonsvitenskap fra Nord universitet. 

Karina har en kombinert stilling som fagutviklingssykepleier ved Intensivenheten, Nordlandssykehuset, og førsteamanuensis ved Nord universitet. I sitt doktorgradsprosjekt har hun gjennomført dybdeintervjuer med pasienter og intensivsykepleiere, samt observasjoner med videoopptak av klinisk praksis. Funnene er publisert i tre vitenskapelige artikler: den første undersøker pasientenes erfaringer med deltakelse i tidlig rehabilitering, mens den andre utforsker sykepleier-pasient-interaksjonen. Den tredje artikkelen undersøker kunnskap og kompetanse som kommer til uttrykk i klinisk praksis. 

Gjennom en syntese av disse artiklene identifiseres sammensatte og kontekstavhengige kompetanser som fremstår som gunstige for å optimalisere pasientdeltakelse i tidlig rehabilitering på intensivavdelingen.

09.55-10.00 Avslutning 

Toril Skandsen 09.00-09.15

“Tidlig hjelp etter lett hodeskade: Hvordan vi har utviklet digitale ressurser for å nå ut til fastleger og pasienter”. 

Toril Skandsen, professor, NTNU, overlege, klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St.Olavs hospital. 

Monica K. Dølgaard og Une Smith Hald 09.20-09.35

"Gradert tilbakegang til skole og arbeid; fallgruver og suksessfaktorer" - basert på kliniske erfaringer med tverrfaglig samarbeid og samhandling. 

Monica K. Dølgaard, fysioterapeut og Une Smith Hald, spesialsykepleier, Sykehuset Innlandet HF.   

Lars Nysether 09.40-09.55

"Kartlegging, vurdering og oppfølging av lett traumatisk hodeskade. Hva har idretten lært oss?" 

Lars Nysether, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, PhD-stipendiat, Sunnaas sykehus HF. 

Informasjon om foredragsholdere kommer

Sunnaas sin testbed-arena for utvikling og testing av medisinsk utstyr, er en profesjonell og robust modell som flere sykehus nå ser til ved etablering av egne testarenaer. I denne sesjonen ønsker de å vise hvordan testbed er bygget opp, i tillegg til at samarbeidsbedrifter vil dele sine erfaringer.

Testbed Sunnaas sykehus HF 10.30-11.00

Sunnaas presenterer hvordan sykehuset har bygd opp og etablert en profesjonell prosess for samarbeid med næringslivet rundt utvikling og testing av medisinsk utstyr og hjelpemidler v/Lene Mosberg, leder av Testbed på Sunnaas sykehus HF.

Vilje Bionics 11.00-11.15

Mer informasjon kommer

Vilje - Assistive Technology

Movu Mobility 11.15-11.30

Trine Gedde Celius, head of design.

Trine er industridesigner med master fra TU Delft og cofounder av Movu.

Øyvind Gedde, CEO.

Øyvind er seriegründer med mer enn 45 års erfaring fra etablering av nye virksomheter.

Movu Mobility AS ble etablert I 2019 da gründerne oppdaget at det ikke hadde skjedd nevneverdig utvikling av rullatoren på 50 år. Sammen vil de dele erfaringer fra et spennende utviklingsløp for et helt nytt og brukertilpasset produkt.

Movu Mobility

Som vanlig inviterte vi alle som har jobbet med et spennende prosjekt, fagutvikling eller forskning innen rehabilitering til å dele sine resultater med et engasjert fagfellesskap.

Alle de innsendte abstraktene ble evaluert av en bredt sammensatt fagfelle- komité.

I denne sesjonen presenterer de fire vinnerne innholdet i sine postere. De fire representerer fire ulike kategorier; PhD, innovasjonsprosjekt, FOU/kvalitetssikring og annen forskning. 

Trine Bathen 12.30-12.45

Voksne med sjeldne bensykdommer i Norge – får de den rehabiliteringen de trenger?

v/Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne sykdommer

Monica Kvamstad 12.45-13.00 

Gjenkjenning og håndtering av idrettsrelaterte hjernerystelser

v/Monica Kvamstad, Sykehuset Innlandet 

Nina Kløve 13.00-13.15

En kunnskapsbasert retningslinje for cerebral parese – relevant for rehabiliteringsfeltet?

v/Nina Kløve, Oslo universitetssykehus 

Mari Nilsen 13.15-13.30 

Helserelaterte ytelser i året før, under og etter rehabilitering: en case-kontroll studie

v/Mari Nilsen, Diakonhjemmet sykehus 

Vi vet at når personer med rehabiliteringsbehov allerede har psykiske plager når de får sin sykdom/skade, er det økt risiko for å utvikle psykiske plager etter skade og sykdom. Det er gjennomgående ingen sammenheng mellom somatisk alvorlighetsgrad av skade og sykdom, og psykososial tilpasning over tid. Samtidig vet vi at mange klarer seg godt til tross for alvorlig somatisk sykdom og skade, det vil si resiliens er vanlig og bør understøttes i rehabilitering. Marianne Løvstad vil presentere hva vi vet fra internasjonal forskning på dette feltet, og presentere egen forskning. Solveig Lægreid Hauger og Vilde Danielsen vil presentere en pågående behandlingsstudie der man søker å bidra til økt helsekompetanse og mestringstro i tidlig fase etter traumatiske skader, med siktemål å redusere risiko for komplikasjoner og emosjonelle plager.