FTAAD med forandringer i pulsåreveggenes glatte muskelceller

Kjente gener som kan være involvert er blant annet ACTA2, MYH11 og LO. 

Glatt muskulatur finnes i veggen på hovedpulsåren og i andre pulsårer (arterier). Ved en endring i denne glatte muskulaturen kan veggen i pulsårer svekkes. Dette kan gi utposninger (aneurismer) som kan få rifter eller sprekke (disseksjon eller ruptur) (1,2).  

Betegnelsen familiære thorakale aortaaneurismer og -disseksjon viser at tilstanden er arvelig, at den primært oppstår i brystregionen (thorax), og at hovedpulsåren kan få utvidelser (aneurismer) eller delvis sprekk av åreveggen (disseksjon). Forkortelsen FTAAD brukes ofte for tilstanden, men også HTAAD, hvor H står for hereditær (arvelig).  

Diagn​osebetegnelse 

ICD-10: I71.2 

Orpha: 91387 

OMIM: 619656 619825 617168 132900 607086 607087 611788 609192 610168 613780 614816 615436 615582 616166 

Forekomst 

FTAAD med påvirkning av glatt muskulatur er en svært sjelden tilstand, og det er usikkert hvor mange som har den (3). I Norge kjenner vi til noen få personer med tilstanden.  

Årsak og arvelighet 

Tilstandene oppstår på grunn av en forandring (mutasjon) i et gen som styrer oppbygging av glatt muskulatur. Glatte muskelceller jobber med å trekke seg sammen for å motvirke trykket fra blodet mot åreveggen. Ved en mutasjon i disse cellenes gener får de glatte muskelcellene redusert evne til å trekke seg sammen.  Dette gir økt belastning på, og utvidelse av, hovedpulsåren (1).  

Muskelcellene i mindre pulsårer (arterier) kan også være påvirket. Dette kan medføre innsnevringer i blodårene eller manglende lukning av en blodåre nær hjertet etter fødselen (patent ductus arteriosus, PDA). 

Enkelte typer genforandringer kan påvirke andre organer som har glatte muskelceller.  

De mest kjente sykdomsgivende genene er ACTA2 og MYH11, men også MYLK og PRKG1 er vist å gi tilstanden. Genforandringene i disse er dominant arvelige. Det vil si at en mutasjon hos en av foreldrene gir 50 % sannsynlighet for at hvert av barna arver den, men ikke alle som arver genforandringen utvikler sykdom. 

Dersom det påvises sykdomsgivende genvariant hos et familiemedlem, bør det tilbys genetisk veiledning til andre i familien, slik at de får undersøkt om de har den samme varianten.  

Symptomer og kjennetegn  

Ved FTAAD med påvirkning av glatt muskulatur er det i mange tilfeller bare pulsårene som er påvirket. Ved noen typer genforandringer kan i tillegg andre organer være påvirket.  Følgende kan forekomme i ulik grad (1): 

Hjerte og pulsårer 

• Utvidelse (dilatasjon/aneurisme) av første del av hovedpulsåren (aorta). 
• Økt risiko for rift (disseksjon) i hovedpulsåren. 
• Manglende lukning av en blodåre nær hjertet etter fødselen (patent ductus arteriosus, PDA). 
• Tidlige infarkter på grunn av nedsatt blodtilførsel til andre organer. 
• Stive, innsnevrede eller slyngede pulsårer (arterier). 

Hud 

• Nettformet, rødlilla utslett på beina. 

Øyne 

• Cystedannelse i regnbuehinnen ved pupillen (iris flocculi) (4) 
• Medfødte store pupiller med manglende reaksjon på lys (5). 

Tarm og urinveier (5) 

• Feil i rotasjon av tarmen i fosterutviklingen  
• Nedsatte/unormale tarmbevegelser  
• Stor, slapp, tynnvegget blære 
• Nedsatt funksjon i urinlederne 

Utredning og diagnostisering 

Det finnes ikke kliniske kriterier for å stille diagnosen FTAAD med forandringer i pulsåreveggens glatte muskelceller. Diagnosen kan mistenkes gjennom kartlegging av symptomer, funn på bildediagnostikk av pulsårene og familiehistorikk. Den bekreftes gjennom genetisk testing (1).  

Det finnes mange bindevevstilstander med påvirkning av hovedpulsåren. Les mer om diagnostikk av de ulike tilstandene her. 

For gentesting gjelder følgende (6):  

• Ved sterk klinisk mistanke om en bindevevsdiagnose, kan det sendes en forespørsel om gentesting med bindevevspanel til medisinsk genetisk avdeling 
• Ved påvist genforandring hos en nær slektning hos en person uten symptomer eller funn, kan personen henvises til genetisk veiledning ved medisinsk genetisk avdeling før eventuell prediktiv gentest. En prediktiv test kan påvise en mutasjon som enda ikke er sykdomsgivende.  
• Ved påvist genforandring hos en nær slektning av en person med relevante symptomer eller bildediagnostiske funn, kan personen henvises direkte til medisinsk testing ved medisinsk genetisk avdeling.  
• Ved gentesting av barn under 16 år, må foreldrene alltid til genetisk veiledning før en eventuell gentest kan utføres.  

Les mer om genetisk testing på siden om ofte stilte spørsmål for Avdeling for medisinsk genetikk.

Behandling og opp​​​følging 

Ved sykdom som gir påvirkning av hovedpulsåren er det viktig med både regelmessig kontroll av denne og forebyggende tiltak. Følgende er anbefalt (1): 

Regelmessig kontroll av pulsårene  

• Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) årlig, oftere ved behov 
• MR (CT) av pulsårer fra hver 6. måned til hvert 2. år avhengig av funn 

Henvis til klinikk for arvelige bindevevssykdommer med arteriesykdom ved Oslo Universitetssykehus 

Aktivitet, trening og livsstil 

• Trening og fysisk aktivitet er viktig, men det anbefales å være forsiktig med høyintensitetstrening og tung, eller statisk styrketrening.  Les mer om dette på siden om Fysisk funksjon, aktivitet og trening ved sjeldne, arvelige aortatilstander 
• Unngå eller behandle andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom, som røyking og høyt kolesterol. 

Medisiner 

• Streng blodtrykkskontroll med medisiner som reduserer belastningen på hovedpulsåren. De to vanligste forebyggende medisinene er beta-blokkere eller AT-II-hemmere (Losartan) (3).                                 
• Unngå eller utvis forsiktighet med medisiner som kan ha negativ virkning på hjerte og kar. Fordelen med bruk av slike medisiner må veies opp mot risiko. 
  • Slimhinneavsvellende midler (obs mange reseptfrie nesesprayer) 
  • ADHD-medisiner 
  • Medisiner mot migrene (Triptaner) 
  • Stimulerende stoffer som amfetamin og kokain gir stor belastning på hjertet og blodårene og frarådes sterkt. 
  • Betennelsesdempende medisiner (NSAID og kortikosteroider) bør kun brukes med forsiktighet 
  • Fluorokinoloner – en gruppe bredspektrede antibiotika, har tidligere vært frarådet ved bindevevssykdommer med aortapåvirkning. Nyere studier tyder nå på at dette ikke lenger medfører risiko, og fluorokinoloner kan brukes der det er vurdert nyttig (7). 

Kirurgi 

Dersom hovedpulsåren (aorta) eller øvrige pulsårer (arterier) er utvidet over en viss grense, er det aktuelt med en forebyggende operasjon med utskifting av de utvidede områdene. Et stykke av blodåren erstattes da av en kunstig blodåre (graft) i den delen av hovedpulsåren som er utvidet. Dette vurderes av hjertekirurg etter størrelsen på utvidelsen for å hindre rift (disseksjon) i pulsåren (8). 

Svangerskap og fødsel 

Kvinner med FTAAD med forandringer i glatte muskelceller har en økt risiko for rask utvidelse av hovedpulsåren i svangerskapet og den første tiden etter fødselen (9). 

Følgende tiltak anbefales i forbindelse med svangerskap (10): 

• Genetisk veiledning i forkant av planlagt graviditet 
• Undersøkelse av hovedpulsåren (aorta) før svangerskapet og regelmessige kontroller i løpet av svangerskapet. 
• Ved utvidelse av hovedpulsårens første del, anbefaler man operasjon før svangerskapet. 
• Streng blodtrykkskontroll og behandling med beta-blokkere. ATII-blokkere (Losartan) bør stoppes. 

Fødselen bør skje på større sykehus. Henvis til Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide ved Oslo Universitetssykehus . 

Å leve med FTAAD med forandringer i pulsåreveggenes glatte mus​kelceller 

Å leve med disse tilstandene kan påvirke livet på ulike måter, både med tanke på psykisk helse og hjelpebehov. Mange kan ha nytte av hjelp og støtte i hverdagen. 

Ressurser og fagmiljøer 

• Klinikk for arvelige bindevevssykdommer med arteriesykdom ved Oslo Universitetssykehus 

• Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide 

• Genetisk avdeling ved regionsykehusene 

Interesseforening 

• Marfanforeningen; foreningen for Marfan syndrom og andre marfanlignende tilstander