FIRST prosjektet

Målet med prosjektet er å finne ut om denne treningsformen gir like gode resultater i norsk helsevesen som den har gjort i USA, og å identifisere hvordan den best kan implementeres i praksis. 

For å støtte innføringen av metoden benytter prosjektet "Fra kunnskap til handling-modellen" (KTA), som gir en strukturert tilnærming til å forstå og fremme implementering i norske sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner.

Hvorfor gangtrening med høy intensitet? 

Et hjerneslag kan gi store utfordringer med gangfunksjon, og evnen til å gå er ofte avgjørende for pasientens selvstendighet og livskvalitet.

Forskning innen motorisk kontroll og treningsfysiologi viser at mengde, intensitet og variasjon i treningen har stor betydning for å gjenvinne gangfunksjon. Gangtrening med høy vanskelighetsgrad, fysisk motstand og kardiovaskulær belastning kan gi bedre resultater enn tradisjonell rehabilitering.

Likevel er denne typen trening fortsatt ikke vanlig praksis i hjerneskaderehabilitering, verken i Norge eller internasjonalt.

Hva går prosjektet ut på? 

Prosjektet gjennomføres i to faser. I den første fasen mottar pasienten ordinær behandling, samtidig som vi innfører nye kartleggingsverktøy for å kartlegge treningsintensitet og resultater.

I den andre fasen intensiveres treningen betydelig. Her undersøker vi effekten av høyintensiv gangfunksjon, ganghastighet og utholdenhet.

I tillegg støtter prosjektet også implementering av bedre kartleggingsverktøy og biomekanisk analyse for å dokumentere pasientenes fremgang på en mer presis og systematisk måte.

Erfaringer og resultater 

Prosjektet har blitt gjennomført i flere runder, noe som har gitt verdifulle erfaringer underveis. Den første runden innebar et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Oslo kommune for å teste ut treningsformen.

Resultatene var lovende:

• Pasientene gikk i snitt 1800 flere skritt per døgn.
• Ganghastigheten økte betydelig, uten økt risiko for komplikasjoner som fatigue, spastisitet eller smerte.

Disse funnene ble publisert i Stroke (2020) og presentert på nasjonale og internasjonale konferanser. Langtidsoppfølgingen ledes av Elisabeth Bø (OUS) i samarbeid med RKR og Forsterket rehabilitering Aker, Oslo kommune.

I prosjektets andre runde ble Sykehuset Innlandet (Gjøvik og Ottestad) Sykehuset Vestfold inkludert i studien. Deretter Skogli Helse og Rehabiliteringssenter, Stavanger Universitetssjukehus, Sunnaas sykehus og Unicare Bakke. Alle institusjonene har gjennomført opplæring, tatt i bruk nye kartleggingsverktøy, og er nå godt i gang med den høyintensive treningsdelen.

Veien videre

FIRST-prosjektet har som mål å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer implementering av høyintensiv gangtrening, innføre standardiserte kartleggingsverktøy for gangfunksjon og dokumentere effekten av treningsformen i norsk kontekst.

Prosjektet har gitt verdifull innsikt i hvordan forskningsbasert kunnskap kan overføres til klinisk arbeid, og hvordan rehabiliteringstilbudet kan forbedres for personer som har hatt hjerneslag.