Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Multitraume

Multitraume - rehabilitering

Multitraume defineres som alvorlig skade i to eller flere kroppsregioner, og innebærer ofte kompliserte brudd i armer, ben, bekkenskjelett og/eller amputasjoner. Multitraume kan også medføre skade på hodet, ryggmarg, nerver, muskulatur, bløtdeler, og indre organer.

Les mer om rehabilitering

Her har vi samlet informasjon om rehabilitering som kan være nyttig før, under og etter oppholdet hos oss.
Om rehabilitering
To behandlere i dialog med en pasient.

Vi tilbyr spesialisert tverrfaglig rehabilitering til pasienter med redusert funksjonsnivå etter multitraume. Tilbudet gjelder for barn/ungdom og voksne. 

Der skaden og funksjonstapet er mest knyttet til hodeskade eller ryggmargskade vises det til egne rehabiliteringsprogram eller -opphold.

Henvisning og vurdering

  • Rehabilitering skal starte tidlig, parallelt med den akutte medisinske behandlingen pasienten mottar på akuttsykehuset. 
  • Det anbefales samarbeid med spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering for å iverksette rehabiliteringstiltak og for å vurdere videre rehabiliteringsbehov 
  • Når det er behov for videre rehabilitering i spesialisthelsetjenesten etter at akuttbehandlingen er avsluttet, kan akuttsykehuset, fastlege eller avtalespesialist sende henvisning. I praksis skjer dette oftest mens pasienten fortsatt er innlagt på sykehuset. 
  • Overflytting til en spesialisert rehabiliteringsavdeling bør skje så snart pasienten er kirurgisk ferdigbehandlet, medisinsk stabil og psykisk helse er avklart.  

Vi tilbyr primærrehabilitering for pasienter etter multitraume som trenger høyspesialisert, tverrfaglig og intensiv rehabilitering i institusjon. 

Tilbudet er hovedsakelig for pasienter med alvorlige skader i to eller flere kroppsregioner, med motoriske funksjonsutfall og restriksjoner som gjør egenomsorg og mobilisering vanskelig. 

Pasienten bør være i behov for oppfølging/ rehabilitering fra minst tre faggrupper i tillegg til lege og sykepleier. 

Det forutsettes at pasienten er vurdert til å ha god effekt av rehabiliteringen, kan samarbeide og har et funksjonsnivå som tilsier å gjennomføre et intensivt rehabiliteringsprogram. 

Pasienten skal være medisinsk avklart og stabil. Psykiske lidelser eller symptomer knyttet til traumet, må være vurdert og stabilisert. 

Smertelindringen må være tilstrekkelig uten behov for intravenøs behandling. 

Bakgrunnsopplysninger

Det er viktig å samle informasjon om pasientens familie og nettverk, bosituasjon, arbeid, tidligere funksjonsnivå og eventuelle hjelpebehov. Det er også behov for opplysninger om tidligere somatiske og psykiske sykdommer, bruk av faste medisiner, stimulantia, samt eventuell smittestatus som krever isolasjon (f.eks. MRSA, ESBL, VRE). 

Skaderelaterte opplysninger

Det bør beskrives årsak til traumet og mulige skademekanismer, omfanget av skader (som frakturer, amputasjoner, muskel- og bløtdelsskader og/eller nerveskader). Det er også behov for opplysninger om akuttbehandlingen, påfølgende medisinsk og kirurgisk behandling, komplikasjoner, smerter og den anbefalte perioden for restriksjoner med hensyn til bevegelse og belastning. 

Det er fordelaktig å beskrive forventet effekt av rehabiliteringen og motivasjon til pasient.

40

​Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.

Her finner du adresseregisteret

Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:

Sunnaas sykehus HF
Felles dokumentsenter
Bjørnemyrveien 11
1453 Bjørnemyr

Utgreiing

Rehabiliteringsprogrammet startar med at eit tverfaglig team kartlegg funksjonen til pasienten.Kvar faggruppe innanfor sitt fagområde.  

Det blir etablert individuelle rehabiliteringsplanar med konkrete mål og tiltak saman med pasient.  

Medisinske og fysiske undersøkingar i den vidare rehabiliteringa kan innebere:  

  • Medisinsk overvaking og utgreiing (vitale målingar, blodprøver, supplerande bildeundersøkingar eller nevrofysiologiske undersøkingar)  
  • Kliniske fysiologiske undersøkingar (for å kartlegge hjarte-/lungefunksjon, muskulær uthald og muskelstyrke)  
  • Resturinmålingar av urin og urodynamisk utgreiing på indikasjon 

Behandling

Mål for behandlinga er å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking ut frå omfanget av skaden og pasienten sine eigne ressursar.

I tidleg fase har pasientane ofte mykje smerter og rørslerestriksjonar. Fokus ligg på smertelindring, sårtilheling, ernæring, blære- og tarmfunksjon, førebygging av komplikasjonar, bevare leddrørsle og hjelp til mobilisering.  

I mellomfasen er pasienten betre mobilisert og deltar meir aktivt i trening og daglege aktivitetar på rommet, men har framleis nokre restriksjonar og behov for tilrettelegging.

I den siste fasen er restriksjonar letta eller fjerna. Pasienten trenar på å vinne tilbake fysisk funksjon, redusere eller avslutte hjelpemiddelbruk og meistre kvardagen etter skade.

Varigheit  

Tentativ dato for utskriving blir bestemt tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa individuelt.  

Førebuing til heimreise   

Alle som har gått gjennom eit multitraume og tatt imot spesialisert rehabilitering vil ha behov for oppfølging etter avslutta opphald. Det tverrfaglege teamet vil gi ei oppfordring om vidare rehabiliteringsbehov, og vil samarbeide med oppfølgande instans før utreise.  

For mange kan det vere tilstrekkeleg med lokale rehabiliteringstiltak av enkelte faggrupper; oppfølging via fastlege og som oftast fysioterapeut.  

Dersom det er behov for eventuelle tilpassingar i heimen vil det også vere bruk for ein lokal ergoterapeut.  

Nokon kan ha behov for rehabilitering i annan døgninstitusjon, og overførast dit.  

Nokon vil ha behov for vidare rehabilitering i heimen i regi av rehabiliteringsteamet til kommunen. 

Oppfølging

Etter utskriving blir pasienten følgt opp av fastlegen sin og eventuelt anna helsepersonell i kommunen. Epikrise og tverrfagleg rapport frå rehabiliteringa blir send pasient og fastlege. I nokre tilfelle kan det vere aktuelt med oppfølging via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphald ved sjukehuset.

På Sunnaas sykehus tilbyr vi etterkontroll som gjennomføres i form av videokonsultasjon eller oppmøtekontroll etter ca. 6 måneder.   

Sist faglig oppdatert 07.05.2026

Kontakt

Sunnaas sykehus Nesodden Avdeling for multitraume, nevrologi og brannskader

Kontakt Avdeling for multitraume, nevrologi og brannskader
Sunnaas sykehus sett fra vestsiden, bildet er tatt med drone.

Sunnaas sykehus Nesodden

Bjørnemyrveien 11

1453 Bjørnemyr

Finn frem

Transport

Parkering og parkeringsbevis

Det gratis parkeringsplass nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien. 

Parkeringen har et avmerket område for pasienter og ansatte på Sunnaas sykehus. Du kan få et parkeringsbevis i servicetorg i bygg B. Legg dette synlig i frontruten.

HC-plasser (parkering for forflytningshemmede)

Korttidsparkering: Ved hovedinngangen.

Langtidsparkering: I Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og sør for av bygg D. I tillegg utenfor personalinngangen ved bygg I (nord).

Ladestasjon

Du må ha egen ladekabel og bruke appen CloudCharge. 

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

Pasienter som er registrert på forhånd lader gratis*. Ring servicetorg i god tid før, slik at vi kan registrere deg i systemet før du kommer. Dette kan ta opptil to arbeidsdager.

Servicetorg
66 96 90 00

*Andre besøkende kan se gjeldende priser ved ladepunktene. 

 

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.

Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.

Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen Ruter.

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter. 

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.

Kart (google maps)

Praktisk informasjon

Hvis du skal ferdes i sykehuset alene trenger du et adgangskort. Dette får du av personalet på avdelingen din når du kommer. 

Kortet låser opp ytterdørene og mellomdørene i den delen av sykehuset du skal ferdes, og ved hovedinngangen. 

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

​Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng). 

Åpningstider og informasjon

 

Vi har ikke faste besøkstider. Skal du besøke en som er pasient på sykehuset anbefaler vi at du avtaler det direkte med avdelingen.

​​​

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Det samme har de som jobber på sykehuset.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Les mer om bilder, film og lydopptak på Sunnaas sykehus

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva som gjelder for ditt rehabiliterings- eller vurderingsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:

  • Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
  • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Når du er innlagt, får du medisiner du trenger. Hvis du ved et kort opphold (opptil 3 dager) ønsker å bruke egen medisin, må du ta den med i originalemballasjen (medisinesken).  
  • Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
  • Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.

Vår veiviser på Sunnaas sykehus: MazeMap

Last ned MazeMap på din telefon eller nettbrett, så finner du lettere rundt på sykehuset.

Her finner du veiledning og mer om MazeMap

Virtuell omvisning inne på sykehuset via Go​​​ogle Street View & 360​

Gå til Google Maps​, trykk på Street View & 360, så kan du bevege seg rundt i bildet.

Sunnaas sykehus HF på Google Maps​

Kart over uteområdet

Kart som viser området rundt Sunnaas sykehus. Gåvei er markert. Se større kart eller last ned (pdf)

Illustrasjon: Sunnaas sykehus

 



Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H. 

Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen. 

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Les mer om spisetider, ernæring og rehabilitering.

​Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Er du under 18 år kan en av foreldrene dine overnatte på rommet. Ønsker dere ikke det, hjelper vi dere med alternativer. Den som er sammen med deg får gratis mat i sykehusets kantine.

Hvem kan overnatte i sykehuset?

  • Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
  • Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
  • Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen. 
  • Barn som er pårørende.
  • Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.
​Hvis du får plass er det gratis for pårørende å overnatte på sengepostene.

Disponible pårørenderom

  • Portnerboligen: 2 rom, maks 4 personer. Ett rom med to enkeltsenger og ett rom med en køyeseng. Må dele kjøkken, stue, toalett og bad. Koster 350 kr. per natt for ett rom. Du kan leie hele boligen for 700 kr. per natt.
  • Bygg K: 3 rom, kun én husstand per rom. Ett rom med en enkelt seng, ett rom med to enkeltsenger og ett rom med 3 enkeltsenger. Koster 350 kr. per natt for ett rom. Det er toalett og dusj på gangen.

For å reservere overnatting

Kontakt aktuell avdeling.

Mat

Du kan kjøpe mat på butikkene i nærheten eller i kantinene på sykehuset.

Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende. 

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene

​Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger. 

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. En samtale med oss kan handle om det du vil. Den trenger ikke å handle om tro. 

Kontakt

Du kan kontakte diakon​ Laila Bjerkehagen Andresen. Laila koordinerer og formidler kontakt med sykehusprest Katrine Bråtane og sykehusprest Erik Mathiesen. Du kan også be teamet ditt ta kontakt for deg.

Portrettbilde av Diakon Laila Bjerkehagen Andresen

Laila Bjerkehagen Andresen

Diakon

laila.bjerkehagen.andresen@sunnaas.no

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.

På avdeling for kognetiv rehabilitering er det ikke låsbare skap.