Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Camurati-Engelmanns syndrom
Camurati-Engelmanns syndrom er en meget sjelden bensykdom (skjelettdysplasi) som kjennetegnes av fortykkelse av beinvevet (hyperostosis) i de lange rørknoklene, hodeskallen, ryggen og bekkenet.
Diagnosebeskrivelse
Personer med Camurati-Engelmanns syndrom (CES) kan ha bredbeint, vaggende gange, muskelsvakhet, smerter og økt trettbarhet. Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og symptomer (1-5).
Forekomst
Hvor mange som har diagnosen i verden er ukjent (1).
Andre navn
Progressiv diafyseal dysplasi,
Diagnosebetegnelser
ICD10: Q78.3, OMIM: 131300, ORPHA: 1328
Symptomer og kjennetegn
De fleste symptomene og kjennetegnene er relatert til; fortykkelse av beinvev (hyperostosis) og at vevet blir stivere (sclerosis – fra gresk «hard»), som oftest forårsaket av at organspesifikt vev byttes ut med økt dannelse av bindevev.
Hovedkjennetegnet er de fortykkede veggene i midtstykket/skaftet til de lange rørknoklene (diafysen) (1-4). Ulike symptomer og kjennetegn forekommer i varierende grad:
nedsatt muskelmasse
muskelsvakhet, spesielt i kroppsnær (proksimal) muskulatur i bena
økt svai i nedre del av ryggen (lumbal lordose)
ryggskjevheter (kyfose, skoliose)
plattfot
kalvbeinthet (genu valgum)
feilstilling i hoftene (coxa valgum)
vaggende, bredbeint gange
nedsatt bevegelighet i ledd (kontrakturer)
lange armer og bein i forhold til kroppen (Marfanoid utseende)
I voksen alder kan noen utvikle forandringer i ansiktet som fremskutt/stor panne (bossing), forstørrede kjevebein (mandibler) og lammelse (paralyse) av ansiktsmuskler.
forstørret/fremskutt øyeeple (proptose)
væske (ødem) i synsnervehodet (papillen) = papilleødem
grønn stær (glaukom – økt trykk på øyet)
øyeeplet kan komme ut av stilling (subluksasjon)
rennende øyne / mye tårer p.g.a. manglende drenasje
lednings- eller nevrogent hørselstap (hos ca 20 %)
Nevrologiske forandringer kan oppstå som følge av trykk på hjernen og ryggmargen. Følgende symptomer kan oppstå, avhengig av hvor trykket er:
hørselstap
synsforstyrrelser
øresus (tinnitus)
svimmelhet
lammelse (paralyse) av ansiktsmuskler
ukoordinert gange (ataxi)
påvirkning av talen
forsinket emalje (dentin) dannelse
mye hull
smerter i armer og bein, ofte konstant og verkende, øker ved kulde og fysisk aktivitet
økt trettbarhet (fatigue)
anemi
forstørret lever og milt
tynn hud
økt svetting (hender og føtter)
Årsak og arvelighet
Camurati-Engelmanns sykdom skyldes en genforandring (mutasjon) iTGFB1 genet, og er dominant arvelig (1,4,5).Det vil si at hvis en av foreldrene har tilstanden er det 50 prosent sjanse for at hvert av barna arver den. Man finner mutasjonen hos over 90 % av de som har diagnosen.
Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske funn og røntgen, og kan bekreftes med genetisk testing (1). På røntgenbilder ser man ofte symmetriske endringer (sklerose) av beinhinnene i de lange rørknoklene, gjerne på begge sider av kroppen. Man finner ofte også forandringer i hodeskallen, ryggraden og bekkenet (1-3,5).
Behandling bør skje ut fra de symptomene personen har. Avhengig av alvorlighetsgrad anbefales regelmessig tverrfaglig oppfølging. Aktuelle fagpersoner kan være barnelege, ortoped, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, spesialister på syn og hørsel, tannlege, fysioterapeut ergoterapeut, og andre faggrupper i primærhelsetjenesten (1).
Det finnes ingen helbredende behandling. Kortikosteroider (NSAIDs (antiflogistika), og Losartan (et blodtrykksdempende medikament) har vist seg å ha noe effekt på smerter og muskel-skjelettplager (1,2). Det er ikke påvist effekt av bisfosfonater (2, 3).
Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har laget informasjon om ulike forhold ved å leve med sjeldne bensykdommer. Informasjonen kan være aktuell for personer med Camurati-Engelmanns syndrom og deres fagpersoner.
Vi kjenner ikke til egen interesseforening for Camurati-Engelmanns syndrom. Det finnes en internasjonal lukket facebookgruppe Camurati Engelmann's Disease (CED).
Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen vi lager er innhentet både fra forskning og erfaringer fra personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.
Van Hul, W., Boudin, E., Vanhoenacker, F. M., & Mortier, G. Camurati–engelmann disease. Calcified Tissue International. 2019; 104: 554-560 (Ikke-systematiskoversikt/ ekspertuttalelse).
Wallace SE, Wilcox WR. Camurati-Engelmann Disease. 2004 Jun 25 [updated 2023 Aug 31]. In: Adam MP, Feldman J, Mirzaa GM, Pagon RA, Wallace SE, Bean LJH, Gripp KW, Amemiya A, editors. GeneReviews® [Internet]. University of Washington, Seattle. (Elektronisk bok).