Kognitiv funksjon ved ryggmargsbrokk

Hva er kognitiv funksjon?  

Kognitive funksjoner er mentale prosesser som gjør det mulig for oss å oppfatte, lære, lagre og bearbeide inntrykk. Disse har også betydning for hvordan vi reagerer, handler og tilpasser oss omgivelsene.  

Kognitiv funksjon ved ryggmargsbrokk  

Personer med ryggmargsbrokk kan ha kognitive utfordringer. Kognitiv funksjon varierer fra person til person – hos noen er flere funksjoner påvirket mens andre har få eller ingen (1). Utfordringene kan avhenge av omfanget og brokkets plassering, og medfødte hjerneorganiske endringer som hydrocefalus, Chiari malformasjon type II og mangelfull utviklet hjernebro (corpus callosum agenesi) (1).  

Kognitive utfordringer kommer typisk til syne i barndommen når krav fra omgivelsene og skole øker. Å leve med nedsatt kognitiv funksjon kan ha betydning for både livskvalitet, psykisk helse og hvordan man mestrer daglige aktiviteter (2-4).  

Kognitive områder som kan være påvirket  

Språk  

Språkfunksjon handler om vår evne til å forstå og uttrykke oss, både skriftlig, muntlig og med kroppsspråk.  

Mange med ryggmargsbrokk har godt ordforråd og bruker korrekt grammatikk. Dette kan gi et inntrykk av at språket fungerer uten vansker (5). Likevel kan noen ha utfordringer med å forstå helheten i en samtale eller tekst, tolke underliggende budskap eller oppfatte ironi og dobbeltbetydninger (6). Dette kan påvirke både læring og sosialt samspill. 

Det kan være til hjelp å sjekke forståelsen underveis og kombinere muntlig informasjon med visuelle støtteverktøy. 

Læring og hukommelse 

Læring og hukommelse handler om hvordan vi lærer, lagrer og henter frem kunnskap og erfaringer.  

Noen kan ha utfordringer med å holde på og bearbeide informasjon i øyeblikket, som kan påvirke evnen til å huske informasjon senere. I tillegg har noen utfordringer med å huske fremtidige gjøremål eller avtaler, for eksempel huske å ta medisiner eller en legetime (7, 8). God struktur, repetisjon, huskelister og tekniske hjelpemidler kan være til god støtte. 

Tempo  

Tempo handler både om hvor raskt hjernen bearbeider informasjon og hvor raskt vi utfører handlinger. Hos personer med ryggmargsbrokk kan både tankeprosesser og fysiske bevegelser gå langsommere, spesielt når oppgaven er ny, sammensatt eller krever koordinasjon mellom flere sanseinntrykk (9, 10). 

I skole og arbeid kan et langsommere tempo bety at man behøver mer tid til å lese, løse oppgaver, ta notater eller svare på spørsmål. I praktiske aktiviteter kan det gi behov for ekstra tid til å skrive eller bruke digitale verktøy.  

Oppmerksomhet 

Oppmerksomhet er hjernens evne til å velge ut, styre og holde fokus på informasjon som er viktig akkurat nå.  

For personer med ryggmargsbrokk kan det være utfordrende å holde fokus på det som skjer i omgivelsene, spesielt i situasjoner med mange inntrykk samtidig. Det kan også være krevende å skifte oppmerksomhet raskt fra én ting til en annen, eller å opprettholde konsentrasjon over lenger tid (11, 6). 

Tilrettelegging som rolige omgivelser uten distraksjoner, korte og tydelige beskjeder, og mulighet for pauser kan være nyttig ved oppmerksomhetsutfordringer.  

Reguleringsfunksjoner  

Reguleringsfunksjoner er ferdigheter vi bruker for å planlegge, organisere, ta beslutninger og gjennomføre oppgaver. 
Noen med ryggmargsbrokk kan oppleve at det tar lenger tid å komme i gang, holde oversikt eller håndtere flere oppgaver samtidig. Det kan også være utfordrende å tilpasse seg endringer underveis eller å holde fokus mot målet når det skjer mye rundt (11, 12, 13). 

Med støtte, gode strategier og tydelige rammer kan mange finne løsninger som gjør det lettere å gjennomføre oppgaver i hverdagen. 

Sosial kognisjon   

Sosial kognisjon handler om hvordan vi forstår, tolker og reagerer i sosiale situasjoner.  

Personer med ryggmargsbrokk kan noen ganger oppleve at det er krevende å oppfatte andres følelser, kroppsspråk eller hensikt, noe som kan gjøre samspillet mer utfordrende (14, 15). Strukturerte og tydelige rammer i sosiale aktiviteter kan bidra til at det blir enklere å delta og føle seg trygg. 

Rom- og retningsforståelse 

Retningssans og romforståelse kan være utfordrende for personer med ryggmargsbrokk. Det kan for eksempel være vanskelig å vurdere avstander, orientere seg på ukjente steder eller huske hvor ting er plassert (11). Dette kan gjøre både hverdagsaktiviteter og skolearbeid mer krevende, for eksempel når man skal bruke kart, forstå geometriske figurer eller ferdes i trafikken. 

Tydelig merking med farger, skilt eller symboler, faste plasser til eiendeler og muntlige beskrivelser kan gjøre det enklere å orientere seg og skape forutsigbarhet. 

Hvordan kan kognitive utfordringer påvirke skole og arbeid?  

Leseferdigheter  

Personer med ryggmargsbrokk har ofte gode grunnleggende leseferdigheter med god forståelse av ord og setninger (1). For noen kan det være utfordrende å få en forståelse av lengre tekster (6). Noen trenger litt lengre tid på å lese på grunn av nedsatt tempo.  

Matematiske ferdigheter  

Personer med ryggmargsbrokk har ofte gode grunnleggende matematiske ferdigheter – med god forståelse av tall og enklere regning (6). For noen kan mer avansert og abstrakt hoderegning kan være utfordrende (1, 6), og særlig geometri kan også være vanskelig på grunn av nedsatt orienteringsevne.  

Skriveferdigheter  

Personer med ryggmargsbrokk kan ha utfordringer med håndskrift og tegning på grunn av nedsatt finmotorikk og langsommere tempo (17). Noen kan ha vansker med å lære seg å stave og skrive på grunn av kognitive utfordringer. 

Tiltak ved kognitive utfordringer 

Et godt liv med ryggmargsbrokk handler om best mulig mestring av sin livssituasjon ut fra egne ressurser (4). Mange kan ha nytte av tiltak for å øke mestring, sosial deltakelse og livskvalitet. Tiltakene bør legges opp individuelt, basert på den enkeltes behov, ressurser og utfordringer. Noen vil klare seg med sine egne planer og oversikter, andre vil ha nytte av hukommelseshjelpemidler og/eller personlig påminnelse.  

Les mer om tiltak og hjelpemidler hos Kunnskapsbanken (Nav).  

Gode råd til en enklere hverdag 

Sjeldensenteret har utarbeidet noen gode råd som kan gi en enklere hverdag. Rådene retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom med ryggmargsbrokk, men de kan også ha nytteverdi for voksne.  

Les om rådene her: Råd ved kognitive vansker hos skolebarn med ryggmargsbrokk - Sunnaas sykehus HF 

Vurdering av kognitiv funksjon 

En nevropsykologisk undersøkelse skal gi oversikt over både kognitive styrker og utfordringer, og bidra til å finne nyttige tiltak i hverdagen. Noen får dette som en del av rutinemessig oppfølging, mens andre blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Utredningen utføres vanligvis av nevropsykologer eller spesialpedagoger.  

For barn og unge bør en nevropsykologisk undersøkelse gjennomføres før skolestart, overgangen til ungdomsskolen og videregående skole.    

Ryggmargsbrokk og førerkort 

Ifølge Helsedirektoratets førerkortveileder skal personer med ryggmargsbrokk henvises til en førerkortvurdering før de starter kjøreopplæring. I en slik vurdering kartlegger et tverrfaglig team både de fysiske og kognitive forutsetningene for å kunne kjøre trygt i trafikken.  

Les mer her: Bil og transport - Sunnaas sykehus HF 

Podkast om kognisjon   

Sjeldensenteret har laget en podkast om ryggmargsbrokk og kognisjon. I podkasten møter vi Vibeke som har ryggmargsbrokk. Hun forteller om sine kognitive utfordringer og hva hun gjør for å fungere best mulig i hverdagen. 

Kognisjon og ryggmargsbrokk av Sjeldensenteret 

Forskning om kognitiv trening  

To forskningsstudier fra Sjeldensenteret har vist at målrettet hjernetrening kan være nyttig for voksne med ryggmargsbrokk (12, 18). Treningsprogrammet «Goal Management Training» hadde positiv effekt på deltakeres reguleringsfunksjoner. Deltakerne i studien rapporterte også bedre psykisk helse etter hjernetreningen (19). Treningsprogrammet har også vist lovende resultater hos barn (13). 

Les mer om «Goal Management Training» her: Hjernetrening har god effekt for personer med ryggmargsbrokk - Sunnaas sykehus  

Sist faglig oppdatert: September 2025.