Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Fysisk funksjon, aktivitet og trening ved multiple osteokondromer (MO)

Personer med MO kan ha svært ulik fysisk funksjon. Benete utvekster på knoklene (osteokondromer) kan påvirke hverdagsbevegelse på flere måter. De kan redusere bevegeligheten i ledd, skape feilstillinger i skjelettet, og gi forkortninger eller sideforskjeller i armer og ben. Behovet for tilpasning i fysisk aktivitet og trening varierer derfor fra person til person.

Personer på kanotur

Fysisk funksjon, smerter og fatigue

Smerter og uttalt tretthet (fatigue) er vanlige utfordringer for personer med MO. Rundt 9 av 10 voksne rapporterer smerter, og like mange opplever fatigue (1). Smertene sitter ofte i bena og øker gjerne med alderen, noe som kan påvirke deltakelse i skole, arbeid og fysisk aktivitet (2).

Nyere forskning viser at voksne med MO ofte har lavere fysisk aktivitetsnivå, redusert fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet enn befolkningen ellers. Dette kan blant annet henge sammen med smerter og antall kirurgiske inngrep (3). Tilpasset fysisk aktivitet og regelmessig trening er derfor viktig for å opprettholde funksjon og livskvalitet.

For barn og ungdom er kunnskapsgrunnlaget begrenset, men erfaring og forskning viser at også barn og unge kan oppleve smerter og fatigue (4-6). Dette kan påvirke hverdagsliv, skole og deltakelse i lek og aktiviteter (5,6).

Fysiotera​pi og opptrening

Fysioterapi kan være en viktig støtte for å opprettholde funksjon og livskvalitet. Både barn, ungdom og voksne kan ha nytte av vurdering og oppfølging fra fysioterapeut, spesielt når osteokondromer begrenser bevegelighet, gir smerter, eller i rehabilitering etter operasjon.

En grundig funksjonsvurdering bør omfatte:

  • Skjev vekst i knokler som kan gi akseforandringer og asymmetri
  • Lav høyde og skjev rygg (skoliose)
  • Leddbevegelighet
  • Smerter (for eksempel fra slimposer, sener eller trykk på nerver)
  • Muskelstyrke

Fysiote​rapi etter operasjoner

Etter operasjon er målet å gjenvinne best mulig funksjon. Opptreningen bør være individuelt tilpasset (1), og vektlegge:

  • Økt bevegelighet
  • Reduksjon av smerter
  • Styrking av muskulatur
  • Bedring av utholdenhet

God progresjon og trygg, jevn trening er sentralt for å komme tilbake til daglige aktiviteter.

Fysioterapi og smertemestring

Smerter håndteres ulikt fra person til person, og effekten av fysioterapi kan variere. Likevel viser både erfaringer og studier at flere tilnærminger kan være nyttige for personer med MO:

  • Styrketrening med lav belastning, som ofte kan ha god effekt på langvarige smerter
  • Manuelle teknikker som tøyninger og massasje
  • Psykomotorisk fysioterapi
  • Kognitive metoder for å forstå og håndtere smerte

En kombinasjon av disse kan bidra til mindre smerte, bedre funksjon og økt kapasitet for aktivitet og trening, noe som er særlig viktig når smerte og fatigue påvirker hverdagen (1,3).

Tilpasset styrketrening

En spesifikk type muskeltrening hvor, muskelen jobber mens den forlenges, kalles også eksentrisk muskeltrening. Dette regnes som en trygg og effektiv treningsform ved MO. Denne treningen gir god styrkeeffekt med relativt liten belastning på ledd, og kan derfor være særlig nyttig ved smerter, feilstillinger eller i opptrening etter operasjon.

Nyere litteratur og erfaring viser at lav- til moderat belastet styrketrening, inkludert eksentriske øvelser, kan forbedre muskelstyrke, bevegelighet og funksjon (3,7). Treningen bør tilpasses individuelt og gjerne gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å sikre god teknikk og riktig progresjon.

Tips: Start rolig, gjerne med egen kroppsvekt som motstand, og øk belastningen gradvis etter toleranse og dagsform.

Fysisk ak​tivitet og egenmestring

Personer med MO møter ofte utfordringer med fysisk aktivitet, spesielt på grunn av smerter og nedsatt bevegelighet. Likevel anbefales det å følge Helsedirektoratets generelle råd for fysisk aktivitet for Barn og unge og for Voksne og eldre, tilpasset individuelle behov.

  • Aktiviteter som ofte fungerer godt:
    • Svømming
    • Turgåing
    • Tilpasset styrketrening
  • Aktiviteter som kan være mer krevende:
    • Lagidretter
    • Ballspill

Mange opplever størst mestring i aktiviteter de kan tilpasse etter dagsform. Voksne med MO rapporterer generelt lavere fysisk aktivitetsnivå enn befolkningen for øvrig, men forskning viser at regelmessig, tilpasset aktivitet reduserer stivhet, gir bedre energi og kan forbedre livskvaliteten (3).

Tips: Små, regelmessige økter med tilpasset aktivitet er bedre enn sjeldne, intensive økter. Velg aktiviteter du trives med, det øker sjansen for å holde seg i gang.

  1. Amajjar I, Vergauwen K, Willigenburg NW, Ham SJ, Smeets RJE. Pain and fatigue in adult patients with multiple osteochondromas: The Netherlands. PLoS ONE. 2024;19(7): e0305640.
  2. Tremosini M, Morri M, Forni C, Pedrini E, Mordenti M, Sangiorgi L. Pain in patients with multiple inherited osteochondromas: Incidence and potential prognostic factors. J Bone Oncol. 2025; 52:100672
  3. Amajjar I, Vergauwen K, Willigenburg NW, Huijnen IPJ, Smeets RJE. Physical activity level and health-related quality of life in adults with multiple osteochondromas: A Dutch cross-sectional study. Sci Rep. 2025; 15:18990.
  4. Bathen T, Fredwall S, Steen U, Svendby EB. Fatigue and pain in children and adults with multiple osteochondromas in Norway: A cross-sectional study. Int J Orthop Trauma Nurs. 2019; 34:28–35.
  5. Goud AL, de Lange J, Scholtes VAB, m.fl. Pain, Physical and Social Functioning, and Quality og Life in Individuals with Multiple Hereditary Exostoses in the Netherlands. J Bone Joint Surg. 2012; 94(11):1013-20.
  6. Darilek S, Wicklund C, Novy D, m.fl. Hereditary Multiple Exostosis and Pain.  J Pediatr Orthop. 2005;25(3):369-76.
  7. Boarini DJ, Willerslev-Olsen M, Tremosini M, et al. Rehabilitation and exercise recommendations in rare bone diseases: Consensus perspectives. Orphanet J Rare Dis. 2024; 19:221.

 Sist faglig oppdatert november 2025

 

Nå heter vi Sjeldensenteret, enhet Sunnaas!

TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser har byttet navn!

Nå heter vi Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Sunnaas. Eller litt kortere Sjeldensenteret, enhet Sunnaas.

 

Du kan lese mer om navneendringen her
Hånd med malerulle maler hvit vegg gul
Sist oppdatert 28.11.2025