Bil og transport

Førerkort og vurdering av helsekrav

Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen. Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Les mer om førers ansvar hos Helsedirektoratet

Mange sjeldne diagnoser kan medføre problemstillinger som kan innvirke på helsekravene for førerkort. Førerkortveilederen til Helsedirektoratet, beskriver flere ulike tilstander hvor det skal gjøres en særskilt vurdering av helsekrav. Mange av de diagnosene Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har kompetanseansvar for kan falle inn under tilstander hvor vurdering av helsekrav beskrives i førerkortveilederen.

Aktuelle problemstillinger

Førerkortveilederen beskriver i detalj hva som skal undersøkes for å oppfylle helsekravene til førerkort. Her gir vi eksempler på områder som kan være aktuelle for de diagnosene Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har kompetanseansvar for:

Nevrologiske sykdommer

Ryggmargsbrokk nevnes her som en diagnose hvor det er krav om vurdering av spesialist for å oppfylle helsekravene.

Les om helsekrav ved nevrologiske sykdommer hos Helsedirektoratet

Kognitiv svikt

Noen sjeldne diagnoser som for eksempel ryggmargsbrokk og hypokondroplasi kan også gi påvirkning av kognitive ferdigheter, som for eksempel reaksjonsevne og oppfattelsesevne. Førerkortveielederen beskriver hva lege og eventuelt spesialist skal vurdere.

Les om helsekrav ved kognitiv svikt hos Helsedirektoratet

Hjerte-karsykdommer

Sjeldne diagnoser med påvirkning av hovedpulsåren (familiære aortatilstander) har forhøyet risiko for aortaaneurysme og disseksjon. Førerkortveilederen beskriver helsekrav som må være oppfylt ved disse tilstandene. Les mer om helsekrav ved hjerte og karsykdommer hos Helsedirektoratet

Svekket førlighet

Mange sjeldne bensykdommer, artrogryposis multiplex congenita, og dysmeli vil kunne medføre behov for vurdering og tilpasning av bilen for å tilfredsstille helsekravene. 

Les om helsekrav ved svekket førlighet hos Helsedirektoratet

Syn

Sjeldne diagnoser som for eksempel Marfans syndrom, spondyloepifyseal dysplasi og Sticklers syndrom kan gi økt risiko for netthinneløsning og nedsatt syn. Førerkortveilederen beskriver helsekrav som må være oppfylt for synsfunksjon.

Hørsel

Sjeldne bensykdommer som for eksempel osteogenesis imperfecta kan gi økt risiko for nedsatt hørsel. Førekortveilederen beskriver helsekrav som må være oppfyllt for hørselsfunksjon

Førerkortvurdering

Fastlege må vurdere om det er behov for spesialistvurdering for vurdering av helsekravene. For noen kan en helhetlig førerkortvurdering, for eksempel på Sunnaas Sykehus være aktuelt.

Her finner du informasjon om opphold for funksjonsvurdering og vurdering av transportbehov ved Sunnaas Sykehus

En av diagnosene hvor Sjeldensenteret, enhet Sunnaas anbefaler en helhetlig førerkortvurdering er ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk er en medfødt og sjelden tilstand som medfører blant annet lammelser og nedsatt følesans, vanligvis i beina, og mange har utfordringer med kognitive funksjoner. Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har laget en film om førerkortvurdering ved ryggmargsbrokk, som viser hvordan en førerkortvurdering på Sunnaas sykehus foregår:

Tilskudd og stønader til bil fra NAV

Økonomisk støtte til kjøp av bil

Tre forutsetninger for å få stønad

Tre forutsetninger må være tilstede (og begrunnes), for å få stønad til bil fra NAV (Folketrygdloven § 10-7):

• Du må ha en varig funksjonsnedsettelse.
• Funksjonsnedsettelsen må medføre at du har store vansker med å benytte offentlig transport alene eller med følge. Det vil si:
• vansker med å komme av og på, med å stå og sitte
• eller at det er stor belastning å ta offentlig kommunikasjon (fysisk og/eller psykisk), som hindrer evne til å fungere i arbeid/ utdanning og eller i dagliglivet.
• Du må begrunne at du har et reelt og betydelig transportbehov.

To ulike typer stønader

Det finnes to ulike typer stønader til bil fra NAV:

 Tilskudd til kjøreopplæring og øvelseskjøring med tilpasset bil

NAV har en side som samler informasjon om bilstønad, du finner siden her.  

Tilskudd til kjøreopplæring

Hvis du fyller vilkårene for bilstønad nevnt ovenfor, kan du få tilskudd fra NAV til kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd.

Spesialtilpasning av bilen

Noen personer med sjeldne diagnoser trenger tilpasning av bilen for å oppfylle helsekravene, også ved øvelseskjøring og kjøreopplæring. Dette kan være alt fra enkle tilpasninger som ekstra pedalsett og pute for kortvokste personer – til behov for større ombygninger av styring og behov for å kjøre fra elektrisk rullestol

Noen må ha sin kjøreopplæring i spesialtilpasset bil. Norges trafikkskoleforbund har en oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring i tilpasset kjøretøy. Du må kontakte den enkelte kjøreskole for å finne ut hva slags tilpasningsutstyr de har.

Hvis du må ha kjøreopplæring i egen tilpasset bil kan NAV gi tilskudd til tilpasning av din / familiens bil med utstyr for kjørelærer.

Les mer om øvelseskjøring med spesialutstyr hos NAV Kunnskapsbanken

Les mer om Lovverket i Rundskriv til folketrygdloven, hos Lovdata

Tilskudd før fyllte 18 år

Det kan også gis tilskudd til bil før fylte 18 år, men dette vil da behovsprøves i forhold til foreldres inntekt. En hovedregel er også at spesialutstyr fra NAV skal vare i 11 år.

• Noen velger derfor å vente med kjøreopplæring til etter fylte 18 år, eller å bekoste mindre tilpasninger selv.
• En mulighet kan være å søke om legatmidler. Da vil en kunne vente med å søke om støtte fra NAV til det er behov for tilpasning av egen bil.
  • Det finnes legater for mange ulike formål, som for eksempel stipender for ungdom under utdanning. Dette er nærmere omtalt i Legathåndboken. 
  • For personer med fysiske funksjonsnedsettelser som dysmeli og kortvoksthet, kan Stiftelsen Cathrine og Nils Hals' legat for funksjonshemmede være aktuelt.

Stønad til drift av bil

En person som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter til transport, herunder drift av bil, kan søke om grunnstønad til drift av bil.

Les mer om grunnstønad til drift av bil hos NAV

Tilpasning og spesialutstyr i motorkjøretøy

Bil

Uavhengig av om du får stønad fra NAV til å kjøpe en bil eller om du betaler bilen selv, kan du få stønad fra NAV til spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen. NAV har en liste over punkter du bør tenke gjennom/prøve ut før du går til innkjøp av bil.

Les mer om sjekkliste ved kjøp av bil hos NAV

Sjeldensenteret, enhet Sunnaas erfarer at mange med ulike sjeldne diagnoser har god nytte av spesialutstyr i bil. For mange er det også en forutsetning for å oppfylle helsekravene til førerkort. Det kan handle om tilpasninger for å komme ut og inn av bilen, for å få god sittestilling og utstyr for å betjene bilen.

• Les mer om spesialutstyr og tilpasning av bil, hva det er og hvordan du søker hos NAV
• Les mer om bil og spesialutstyr hos Kunnskapsbanken (en side fra NAV)
• På denne siden får du tips og ideer til tilpassning av bil for personer med sjeldne diagnoser

Motorsykkel

Det er også mulig å tilpasse motorsykkel til ulike typer funksjonsnedsettelser. Foreningen Likevel MC Norge har mer informasjon om dette.

Gode råd fra Sjeldensenteret, enhet Sunnaas ved søknad om bilstønad, kjøreopplæring og biltilpasning

Hvordan går du fram?

• Begynn med å lese den gode informasjonen NAV har laget: Forberedelser før du søker om bil fra NAV - nav.no
• Det er dine lokale fagpersoner som skal hjelpe deg å begrunne søknaden. Det er egne skjema for legeerklæring fra fastlege og funksjonsvurdering fra fysio-/ ergoterapeut på NAV's sider. I tillegg skal du fylle ut et egenerklæringsskjema. 
• Du kan be NAV kontoret om veiledning Kontakt oss om stønad til bil - nav.no

Veiledning til søknad om bilstønad til personer med sjeldne diagnoser

Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har laget en veiledning til hjelp i søknadsprosessen ved søknad om bilstønad til personer med sjeldne diagnoser. Mange av de diagnosene Sjeldensenteret, enhet Sunnaas er kompetansesenter for medfører i tillegg til bevegelsesproblematikk også andre spesielle og mindre kjente forhold som kan påvirke behovet for bil og tilpasning av bil.

I veiledningen peker vi på områder det kan være behov for å begrunne godt for personer med sjeldne diagnoser. Denne veiledningen er ment til søkeren selv og til fagpersoner (ergoterapeut, fysioterapeut og fastlege) som bistår i søknadsprosessen.

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede

Du kan søke din kommune om parkeringstillatelse for forflytningshemmede (HC-kort). Tillatelsen gir deg rett til å parkere på offentlig skiltet og reservert parkeringsplass uten at du betaler avgift, og vanligvis uten at du behøver å følge den lengste fastsatte parkeringstiden.

• Parkeringstillatelse gis til bilfører eller passasjer som har særlig behov for å finne parkeringsplass i tilknytning til bosted, arbeid og annen aktivitet.  Du får vanligvis tillatelsen for to til fem år.
• Du må dokumentere at du har et særlig behov for parkeringslettelse ved bosted, arbeid og/eller annen aktivitet.
• Du må ha legeerklæring som dokumenterer at du ikke kan gå eller har store vansker med å bevege deg over noen lengde.
  • Les mer om parke​ringstillatelse hos Norges Handicapforbund​
  • Les mer om regelverket for parkeringstillatelse hos Lovdata

Informasjon om bilstønader og kjøreopplæring for noen diagnosegrupper

Sjeldne bensykdommer med k​​​​ortvoksthet

Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har kompetanseansvar for gruppen sjeldne bensykdommer,  mange av disse tilstandene medfører kortvoksthet. Mange har også annerledes proporsjoner med for eksempel korte armer og ben i forhold til kroppshøyden. Dette kan påvirke evnen til å bevege seg i samfunnet, og mange har behov for tilpasning i bilen. Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har laget informasjon om bil, transport og funksjon i dagliglivet for kortvokste:

• Podcast om bilspørsmål når man er kortvokst
• Powerpointpresentasjon fra dialogmøte med Norsk Interesseforening for Kortvokste om bilspørsmål februar 2022
• Les mer om dagliglivet ved sjeldne bensykdommer med og uten kortvoksthet

D​ysmeli

Dysmeli er en samlebetegnelse for en rekke tilstander hvor man mangler hele eller deler av  armer og eller ben. Norsk fagnettverk for dysmeli har laget norske anbefalinger for oppfølging av personer med tverrgående armdysmeli (transversell reduksjonsdeformitet i overekstremitetet). Der gis det også råd om vurdering av helsekrav, kjøreopplæring, øvelseskjøring og tilpasning.

• Her finner du Norske anbefalinger om oppfølging av personer med armdysmeli
• Les mer om dagliglivet med dysmeli​