Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Effekt av BoNT-A behandling for spastisitet i leggmuskulatur på muskelstivhet, muskelstruktur og funksjon hos kroniske slagpasienter

Formålet er å undersøke forandringer i muskelvolum, muskel morfologi og i muskelstivhet etter langvarig behandling med Botulinum toksin A, og hvordan disse forandringene korrelerer med oppnåelse av pasientens mål relatert til gangfunksjon. Til slutt å se om ultralydundersøkelse (elastografi) kan brukes til å velge musklene som bør behandles.

Stengt for rekruttering

Om studien

Hvert år rammes rundt 14–15 000 personer av hjerneslag i Norge. Forekomsten av spastisitet etter hjerneslag er estimert til 28–38 %. Spastisitet etter hjerneslag, sammen med muskelsvakhet og nedsatt koordinasjon, fører til gangforstyrrelser og redusert funksjonsevne.

Botulinumtoksin type A (BoNT-A) er førstevalget ved behandling av fokal, segmental og multisegmental spastisitet. Siden effekten er reversibel, må BoNT-A-injeksjonene gjentas. Langsiktige endringer i muskelmorfologi etter behandling med BoNT-A har vært gjenstand for debatt. En artikkel fra 2015 konkluderte med at gjentatte BoNT-A-injeksjoner kan føre til endringer i muskelmorfologi og muskelelastisitet som ikke er fullstendig reversible. Det er fortsatt ukjent om disse endringene har negativ innvirkning på pasientenes funksjon eller på oppnåelsen av behandlingsmålene. Det er behov for videre forskning på endringer i muskelmorfologi og stivhet som følge av BoNT-A-behandling, samt den funksjonelle betydningen av slike endringer. Hovedmålet med denne studien er å fremskaffe kunnskap om langtidseffektene av gjentatte intramuskulære BoNT-A-injeksjoner på muskelvolum, muskelmorfologi og muskelstivhet, samt på gangfunksjon og oppnåelse av pasientens behandlingsmål hos personer som har gjennomgått ett enkelt hjerneslag.

Vitenskapelig tittel

Effekt av BoNT-A behandling for spastisitet i leggmuskulatur på muskelstivhet, muskelstruktur og funksjon hos kroniske slagpasienter

Les mer om studien

Prosjektside i Nasjonalt vitenarkiv

Informasjon om deltakelse

Rekrutteringen er avsluttet

Hvem kan delta?

Inklusjonskriterier

  • Har gjennomgått ett enkelt hjerneslag.
  • Har økt muskelstivhet (MAS > 0) i leggmuskulaturen på den affiserte siden.
  • Har invalidiserende spastisitet (redusert leddutslag, nedsatt mobilitet, symptomer relatert til muskelstivhet osv.) ensidig i den mediale gastrocnemiusmuskelen (MG).

Eksklusjonskriterier

  • Har gjennomgått mer enn ett hjerneslag.
  • Har andre nevrologiske tilstander som påvirker
  • Er ikke i stand til å samarbeide under undersøkelsene.
  • Kan ikke posisjoneres på en trygg eller komfortabel måte for målingene.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Hva innebærer studien?

Deltagere i denne studien var fulgt opp i 2 år og under denne perioden fikk de injeksjonsbehandling 8 ganger dvs. hver tredje måned. Under hver konsultasjon ble det undersøkt muskelstivhet med ultralyd elastografi. I tillegg skal det gjennomføres klinisk undersøkelse som omfatter: spastisitetstest, test av gangfunksjon og måling av leddbevegelighet. Et eget skjema var relatert til oppnåelse av deltagerens mål.

I starten av oppfølgingsperioden ble det foretatt MR undersøkelse av begge legger, som vi gjentok 2 ganger dvs. 1 år og 2 år etter oppstart. I tillegg deltagere fylte ut spørreskjema som beskrev symptomer relatert til deltagerens livskvalitet.

MR undersøkelser ble foretatt i Intervensjonssenter ved Rikshospitalet, alle andre undersøkelser og injeksjonsbehandling med Botulinum toksin A foregikk på spastisitetsklinikken ved Sunnaas sykehus.

En fordel ved deltagelse i studien var at pasienten opplevde tettere oppfølging i spesialisthelsetjenesten relatert til dine spastisitetsplager og fikk økt kunnskap om egen funksjonshemming. De kunne også oppleve bedret gangfunksjon og mindre plager knyttet til spastisitet.

Ulemper ved behandlinger kunne være bivirkninger etter BoNT-A behandling i form av influensalignende symptomer (meget sjelden) og irritasjon på innstikkstedet, utførelse av alle disse undersøkelsene kunne være tidskrevende for deltagere.

Kontaktinformasjon

Kontaktperson:

Jelena Simic, medisinsk ansvarlig på Spastisitetsklinikken ved Sunnaas sykehus
e-post: jelena.simic@sunnaas.no

Prosjektleder:

Arve Opheim, assisterende professor og fysioterapeut ved Sunnaas sykehus, Norge og ved Sahlgrenska sykehus, Sverige

Hvor gjennomføres studien?

  • Sunnaas sykehus

Samarbeid med

Rigshospitalet, København