Diagnostisering av arvelige bindevevssykdommer

Det finnes mange ulike arvelige bindevevssykdommer med overlappende symptomer og tegn. Mange av symptomene og tegnene er uspesifikke og forekommer i varierende grad også hos friske. Personer med symptomer bør utredes dersom disse gir nedsatt funksjon i dagliglivet eller når det er mistanke om en sykdom som kan få alvorlige komplikasjoner.

Utredning og diagnostisering

Flere tilstander har en egen fremgangsmåte for diagnostisering (diagnostiske kriterier). I en del tilfeller er DNA-analyse med sekvensering av en rekke ulike gener nødvendig. Slike undersøkelser kan imidlertid være vanskelige å tolke fordi de ofte avdekker genetiske varianter med usikker betydning for sykdom. Undersøkelsene må derfor være velbegrunnede.

Hvem skal utrede pasienten?

Legen som har gjort funn som gir mistanke om arvelig bindevevssykdom, bør ivareta videre utredning og henvise til (andre) spesialavdeling(er) i henhold til funn. Den diagnostiske utredningen kan omfatte organundersøkelser, bildediagnostikk og DNA-undersøkelse. Alle leger kan rekvirere genetisk undersøkelse for spesifikke bindevevssykdommer hos pasienter med symptomer, men rekvirering av omfattende genomiske undersøkelser med høykapasitetssekvensering («genpaneler») er forbeholdt spesialister i enkelte fag. Les mer: Genetikkportalen, Seksjon for laboratoriediagnostikk, Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus
Dersom det tidligere er gjort funn av en DNA-forandring hos en slektning og pasienten har symptomer på samme sykdom, kan pasienten testes for familiemutasjonen dersom slektningen som har forandringen har gitt pasienten en kopi av prøvesvaret eller skriftlig samtykke til innsyn i journal der prøvesvaret fremgår.
Der muskel-/skjelettforandringer eller plager har utløst mistanken, kan pasienten henvises til regionens avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering for videre undersøkelse og utredning.
Genetisk veiledning er aktuelt i følgende tilfeller:

Når det er gjort funn ved DNA-undersøkelse av pasienten eller pasientens slektninger, kan disse henvises til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.
Dersom pasienten selv (ennå) ikke har symptomer på arvelig bindevevssykdom, men en slektning har påvist en mutasjon i DNA, kan pasienten testes prediktivt for familiemutasjonen dersom slektningen som har forandringen har gitt pasienten en kopi av prøvesvaret eller skriftlig samtykke til innsyn i journal der prøvesvaret fremgår. Genetisk veiledning av pasienten er lovbestemt før undersøkelsen kan foretas.
Prediktiv genetisk testing av barn under 16 år er tillatt dersom påvisning av en sykdomsgivende DNA-forandring kan utløse forebygging eller behandling av tilstanden. Genetisk veiledning av foreldrene er lovbestemt før undersøkelsen kan foretas.

Hva bør henvisning til (andre) spesialist(er) inneholde?

Anamnese og funn:

Utvidelse av eller sprekk i hovedpulsåren (aorta) eller andre blodårer (arterier)
Sprekk av organ (for eksempel tarm, livmor, milt, lever, øye)
Løse linser. Kan sees som skjelvende iris (iridodonese)
Mange brudd/brudd ved ubetydelige traumer
Punktert lunge /blødning i lunge uten traume (spontanpneumothorax/hematothorax)
Utvidelse av ryggmargskanalen (dural ectasi)
Påfallende hudforandringer (brede, atrofiske arr, utpreget overstrekkbarhet, strekkmerker fra pubertet på uvanlige steder)
Uvanlig blødningstendens / blåmerker
Tannproblemer
Muskel-/skjelett forandringer som sammen med andre funn kan øke mistanken om genetiske bindevevssykdommer:

Brystkassedeformiteter
Feilstillinger i rygg
Fotfeilstillinger
Hofteluksasjon
Overbevegelige (hypermobile) ledd (angi Beighton skår) og luksasjoner
Redusert bevegelighet i ledd (kontrakturer)
Unormale proporsjoner med unormalt lange eller korte lemmer
Langvarige muskel-skjelettplager og funksjonssvikt

Familieopplysninger:

Opplysninger om nære slektninger som kan være relevant for diagnosen, spesielt diagnostisert genetisk bindevevssykdom eller brå død eller hjerte-/kardød (før 50-årsalderen). Slektninger kan gi skriftlig samtykke til innsyn i sin journal.

Mange ulike genetiske bindevevssykdommer

Det finnes mange ulike bindevevssykdommer, flere har overlappende symptomer og kliniske funn. Noen symptomer finnes også i normalbefolkningen. Dette illustreres i tabellen under.

Mulige symptomer og kliniske funn ved ulike genetiske bindevevssykdommer
Symptomer og kliniske funn:	Finnes ofte ved:	Finnes i blant ved:
Utvidelse (aneurisme / dialtasjon av oppadstigende del av hovedpulsåren (aorta)	Marfans syndrom, Loeys-Dietz' syndromene, familiær thorakalt aortaaneurisme og disseksjon (FTAAD)	Bicuspid aortaklaff, vaskulær Ehlers-Danlos syndrom (EDS), cutis laxa
Sprekkdannelse (disseksjon) av oppadstigende aorta	Marfans syndrom, Loeys-Dietz' syndromene, FTAAD	Vaskulær EDS
Løse linser i øyet (linseluksasjon)	Marfans syndrom, homocysteinuri, familiær linseluksasjon
Sprekk (disseksjon) i andre større blodårer (arterier)	Vaskulær EDS, Loeys-Dietz' syndromene, FTAAD	Marfans syndrom
"Krøllete" arterier (arterial tortuosity)	Loeys-Dietz' syndromene, arterial tortuosity syndrome
Sprekk (ruptur) av organ (livmor, tykktarm, lever, milt, øyne)	Vaskulær EDS	Loeys-Dietz' syndromene, kyphoskoliotisk EDS
Utvidelse av ryggmargskanalen (dural ectasi)	Marfans syndrom, Loeys-Dietz' syndromene, nevrofibromatose type 1	EDS (flere undertyper), Morbus Bechterew
Flere brudd og lav bentetthet (osteoporose/ osteopeni) påvist ved DXA	Osteogenesis Imperfecta	OI undertype med EDS trekk (OI/ EDS syndrom), Loeys-Dietz' syndromene
Punktert lunge (spontan-pneumothorax), eller lungeblødning (hematothorax)	Vaskulær EDS, Loeys-Dietz' syndromene, Marfans syndrom	I normalbefolkningen
Medfødt klumpfot, hofter ute av ledd		Vaskulær EDS, Loeys-Dietz' syndromene
Unormal blødningstendens ved operasjon		Vaskulær EDS
Brystkassedeformitet (traktbryst, fuglebryst, assymetri)	Marfans syndrom, Loeys-Dietz' syndromene, FTAAD	I normalbefolkningen
Lang smal kroppsbygning (marfanoid utseende)	Marfans syndrom, Loeys-Dietz' syndromene, FTAAD	I normalbefolkningen
Overbevegelighet (hypermobilitet) i ledd, med eller uten smerter	Marfans syndrom, Loeys-Dietz' syndromene, EDS (flere undertyper), cutis laxa, hypermobilitetstilstander	I normalbefolkningen