We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Aspekter fra en norsk kohortestudie

Marfans syndrom - en diagnostisk utfordring

Vi ville undersøke opplevd helserelatert livskvalitet (HRL) hos voksne med Marfan syndrom (MFS). Det finnes ingen enkeltprøve som viser om en person har Marfan syndrom eller ikke. Derfor brukes diagnostiske kriterier: En «kokebok» for hvilke funn som kreves for å gi en person diagnosen. Erfaring fra TRS viste at mange som hadde fått diagnosen ikke hadde fått gjort de nødvendige undersøkelsene. Vi måtte først sikre diagnosen før vi kunne se på HRL.

Bilde av doktorgradsavhandling, Svend Rand-Hendriksen

I denne studien ble 105 voksne med antatt Marfans syndrom undersøkt. 87 fylte diagnosekriteriene: Ghent-1 kriteriene (Ghent-1). Ikke alt som så ut som MFS var MFS. Noen personer med feil (mutasjoner) i 2 gener for vekstfaktorer (TGFBR1 og TGFBR2) fylte kriteriene (tre personer). Flere hadde fått Marfan-diagnosen uten å fylle kriteriene, deriblant fem personer med mutasjoner i TGFBR2 og en person med mutasjon i genet COL3A1.

Studien viste at mennesker med MFS rapporterer redusert opplevd helserelatert livskvalitet.

Om stu​​dien

Type prosjekt: Doktorgradsprosjekt

Ansvarlig TRS: Svend Rand-Hendriksen                                         

Samarbeid: Marfanforeningen, OUS Rikshospitalet, OUS Ullevål og Diakonhjemmet sykehus                                                                

Avsluttet: 2010 

Bakgr​​unn

Marfans syndrom (MFS) er en sjelden, arvelig tilstand, som skyldes feil i genet FBN1 som koder for bindevevsproteinet fibrillin 1. Ved TRS erfarte vi at mennesker med MFS ofte klager over tretthet og nedsatt fysisk yteevne. Imidlertid erfarte vi at alle organsystemer som kan være påvirket ikke var undersøkt hos personer som hadde fått diagnosen Marfan syndrom. Som eksempel er ett av hovedkriteriene for MFS i Ghent-1 utvidelse i korsryggen av den harde ryggmargshinnen (dura mater) som inneholder ryggmargsvæsken. Ingen av de 105 hadde fått undersøkt dura mater.

M​​etode

For å undersøke gruppens helserelaterte livskvalitet (HRL) måtte vi først sikre diagnosen ved å undersøke etter Gent-1 kriteriene. Alle deltakere fikk gjort klinisk undersøkelse, og sykehistorie og familiens sykehistorie ble registrert.
I tillegg ble det gjort følgende undersøkelser:  

  • Hjerte-karsystemet (utvidelser av eller sprekk i hovedpulsåren, forandringer i hjertets kamre og klaffer): Ekkokardiografi og MR undersøkelse av hovedpulsåren, for de som ikke kunne få gjort MR: CT undersøkelse av hovedpulsåren.
  • Dura (dural ectasi): MR eller CT av korsryggen.
  • Øye (løse linser, langt øyeeple, økt diameter av hornhinne, svakt utviklet regnbuehinne): Øyeundersøkelse med spesielle målinger.
  • Skjelett (forandringer i fasong og lengder i skjelettet): Diverse målinger av kroppsavsnitt, CT av brystkassen (brystkassedeformitet) og MR av hofteleddene (protrusio acetabuli).
  • Lunger (hull på lungehinnene (spontanpneumothorax), blærer i lungene: CT lunger.
  • Hud og hinner (strekkmerker, gjentatte brokk): Beskrivelse.
  • Genetikk (slektshistorie, mutasjoner): Sekvensering av genene FBN1, TGFBR1 og TGFBR2.
  • Helserelatert livskvalitet: Spørreskjemaet SF-36.​

Hovedfu​​​​nn:

Av de 105 personene fylte 87 Ghent-1; av disse ble mutasjon i FBN1 funnet hos 73 personer, mutasjon i TGFBR1 hos en person og mutasjon i TGFBR2 hos to personer. Blant personene som ikke fylte Ghent-1 ble mutasjoner i TGFBR2 funnet hos fem personer og mutasjon i COL3A1 hos en person, og en person hadde Homocystinuri.

Utvidelse av dura mater var til stede hos 91 % av de som fylte kriteriene. Litteraturen sier at nesten alle som har MFS har utvidelse av eller sprekk i den første delen av hovedpulsåren. I vårt materiale hadde kun 53 % av de som fylte Ghent-1 dette.
Egenrapportering av helserelatert livskvalitet (HRL (spørreskjema SF-36) viste at mennesker med MFS opplevde redusert HRL.

Studien viser at mennesker med MFS trenger tverrfaglig samarbeid for diagnostikk, rådgivning og oppfølging.

Arbeidet bygger på en samarbeidsstudie mellom fagfolk fra syv spesialiteter, ansatt ved flere avdelinger på fire sykehus. Samarbeidet og rutinene fra studien brukes nå ved diagnostikk av personer med MFS og andre genetiske arteriesykdommer ved Oslo Universitetssykehus.

Publiserte resultater​​ fra studien

Vider​​e forskning

Norsk studie om Marfans syndrom, del 2

En videreføring av denne studien ble startet i 2013, med prosjektet: The Norwegian Marfan Syndrome Study part 2; Reinvestigation after 10 years in 105 adults with presumed Marfan syndrome.
Data fra denne studien benyttes i tre pågående PhD-arbeider:

  • Lege Thy Thy Vanem, Thoraxkirurgi / Fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Lege Tordis Bøker, Radiologi
  • Optiker Gunhild Falleth Sandvik, øyesykdommer.

Les om Norsk studie om Marfans syndrom, del 2

Psykososiale forhold ved Marfa​ns syndrom

En studie om psykososiale forhold ved Marfans syndrom bygger på studien om Marfans syndrom - en diagnostisk utfordring

Les om prosjektet "Å leve med Marfans syndrom"

​ 

Nå heter vi Sjeldensenteret, enhet Sunnaas!

TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser har byttet navn!

Nå heter vi Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Sunnaas. Eller litt kortere Sjeldensenteret, enhet Sunnaas.

 

Du kan lese mer om navneendringen her
Hånd med malerulle maler hvit vegg gul
Last updated 9/3/2025