Grunnskole og videregående skole

Av TRS sine diagnosegrupper er det erfaringsmessig hovedsakelig barn og unge med ryggmargsbrokk som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring i de teoretiske fagene. Det er likevel viktig at dette også vurderes for andre barn, fordi elever kan ha læringsmessige utfordringer utover det diagnosespesifikke.

I tillegg erfarer TRS at barn med våre diagnosegrupper ofte kan ha behov for ytterligere tilrettelegging av opplæringen i faget kroppsøving, som følge av fysiske funksjonsnedsettelser og de utfordringer det kan medføre. Det er viktig å være klar over at elever har rett på individuelt tilrettelagt opplæring i faget kroppsøving, på lik linje med andre fag – når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. 

• Utdanningsdirektoratet har informasjon om universell utforming og tilgjengelighet i skolebygg. Utdanningsdirektoratet 2021. Universell utforming av barnehage- og skolebygg

• Barne Ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en plan for arbeidet med bedre tilgjengelighet i norske grunnskoler. Veikart - Universel​t utformet nærskole 2030​

Tips og eksempler på tilrettelegging av skolebygg og uteplasser

Kommunenes Sentralforbund (KS) ga i 2020 ut heftet Design for mangfold. Universell u​tforming i skoler og barnehager

Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statsped) har informasjon om universell utforming og tilrettelegging ved syns og hørselshemming

 

Standard Norge​. 2011. Eksempelsamling til Norsk standard. Universell utforming a​v uteområder

Deltasenteret 2004. Lek​eplassen for alle. Idehefte om tilrettelegging av uteområder

Deltasenteret 2001. En grunnskole for alle, også for elever med funksjonshemming. Ide og veiledningshefte om fysisk utforming av skoler​

I henhold til opplæringsloven har skolen plikt til tilrettelegge det fysiske miljøet til elevene, ( Opplæringslova § 9A ):

 «Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreias slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.»

I avgjørelsen av om ansvaret faller inn under skolen eller folketrygdloven (NAV), er det viktig å foreta en vurdering mellom ulike nivå av tilrettelegging eller tilpasninger. Tre nivåer av tilrettelegging kan synliggjøres slik:

1. Ordinært utstyr – skolens ansvar (eksempelvis vanlige bord og stoler).

2. Standard utstyr med tilpasningsmuligheter – skolens ansvar (eksempelvis enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende).

3. Spesialutstyr/ ergonomiske tilpasninger av noe mer omfattende karakter og som det er urimelig at skolen har ansvar for er folketrygdens ansvar (eksempelvis der utstyret er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre elever eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige elevers behov).» Dette kan være fotbrett, vinkeljustering av sete, brems for å unngå fall i forflytninger, individuelt regulerbare armlen, spesialtilpasning av rygg og nakkestøtte, behov for elektrisk hev senk av setehøyde mm.

Les mer om regelverket for pult og stol i skolen hos NAV (punkt 3. Barnehage og skole)

Tilskudd fra NAV til kjøp av PC eller nettbrett for skoleelever 

​Dersom barnet har spesifikke lese- og skrivevansker som dysleksi, og har et dokumentert behov for PC eller nettbrett til skolearbeid i grunnskolen, kan NAV gi tilskudd til innkjøp av utstyr. 

NAV har mer informasjon om hvordan du går frem for å søke om tilskudd og om hvilken dokumentasjon som er nødvending.​

Les mer om tilskudd til PC til skolebruk, hos NAV

Les mer om regelverket for tilskudd til PC til skolebruk hos NAV

Behov for tilpasning av dat​autstyr; datahjelpemidler fra NAV

Hvis barnet har behov for spesialutstyr som for eksempel spesialtastatur eller mus for å kunne betjene datamaskinen, kan dette søkes utprøvd og lånt via NAV hjelpemiddelsentral. Lokal ergoterapeut eller fysioterapeut kan bistå med vurdering og søknad.

Les mer om datahjelpemidler

Skolens ans​var for PC til skoleelever

I en tolkningsuttalelse fra 2014 fastslår Utdanningsdirektoratet at PC er ikke et læremiddel, men et verktøy. "Elevene har ikke en individuell rett til PC. Kommunen/ Fylkeskommunen plikter å sørge for at det finnes PC-er tilgjengelig for elevene på skolen, slik at elevene kan å oppnå kompetansemålene i læreplanen knyttet til digitale ferdigheter.

Elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring kan ha rett til PC. Det avgjørende er om PC er nødvendig for å gjennomføre individuelt tilrettelagt opplæring og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.​

Les mer om skolens ansvar for PC til elever, hos Utdanningsdirektoratet

Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skoleskyss, har rett til det uavhengig av avstand mellom hjemmet og opplæringsstedet. Dette gjelder også for skolefritidsordningen.

Les mer om skoleskyss hos Utdanningsdirektoratet

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet sier på sine sider:"Det kan ikke kreves at elever eller foreldre skal dekke utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, eksempelvis utgifter til undervisningsmateriell, ekskursjoner eller leirskoleopphold som er en del av undervisningen".

Les mer om gratisprinsippet i skolen på Utdanningsdirektoratets nettsider

Et eksempel er hvis barnet må kjøres til skoletur fordi de ikke kan gå like langt som andre – eller må ha med seg spesialutstyr som må kjøres.

Hvis skolen eller kommunen bestemmer at det skal gis leirskoleopphold, skal funksjonshemmede elever kunne delta på lik linje med funksjonsfriske. Kommunen/skolen må dekke kostnadene som er nødvendig for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent.

Begrepet funksjonshemmet er ikke begrenset til fysisk skade eller sykdommer, og prinsippet må være at alle elever skal gis mulighet til å delta på leirskoleoppholdet.

Med ny opplæringslov fra 2024 får du rett til opplæring til du faktisk har fullført skolen. Du kan også ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før.

Les mer om rett til videregående opplæring helt til du har fullført

Som hovedregel skjer inntaket til videregående skole etter poeng. Men noen søkergrupper kan ha fortrinnsrett til inntak. Fortrinnsretten kan gjelde alle trinn i videregående skole. Dette omfatter for eksempel:

• Hvis du har et omfattende behov for individuelt tilrettelagt opplæring og vansker som gjør at du må følge et særskilt (bestemt) utdanningsprogram, har du fortrinnsrett til inntak på Vg1.
• Hvis du har rett til tilrettelagt opplæring og har sterkt nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne, kan du søke om fortrinnsrett dersom du har behov for å bli tatt inn på en skole som er særskilt tilrettelagt. Det må foreligge dokumentasjon som bekrefter dine særlige behov.
• Hvis du har du fått vedtak om utvidet tid til opplæring og trenger flere år på Vg1, skal du tas inn til Vg1 på samme utdanningsprogram etter en individuell vurdering og før inntaket etter poeng.

Les mer om inntak i videregående skole med fortrinnsrett

Eleven skal ikke tas inn etter poeng, men etter en individuell behandling for eksempekl til VG1, hvis eleven:

• Har rett til individuelt tilrettelagt opplæring og mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
• Har hatt rett til særskilt språkopplæring og mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
• Mangler karakter i mer enn halvparten av fagene av andre årsaker.
• Ikke har tallkarakterer eller sammenlignbart karaktergrunnlag.
• Må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner.

Les mer om inntak til videregående skole etter individuell behandling