The Action Research Arm Test (ARAT)

ARAT er relativt enkel å gjennomføre og tar omtrent 15 minutter. Dersom personen har svært god eller svært dårlig funksjon i den affiserte armen, vil gjennomføringstiden være kortere på grunn av testens hierarkiske oppbygning (Yozbatiran et al., 2008). 

Testen består av 19 oppgaver fordelt på fire deltester som vurderer både distal og proksimal armfunksjon:  

Deltest A – Gripe (Grasp) 

• Personen skal gripe gjenstander med ulik størrelse og vekt og plassere dem på en hylle. 

Deltest B – Grep (Grip) 

• Oppgavene krever større grad av presisjon og inkluderer bevegelseskomponenter som supinasjon og pronasjon. 

Deltest C – Klypegrep (Pinch) 

• Personen skal plukke opp en klinkekule og en mindre metallkule og plassere dem på en hylle ved hjelp av ulike fingerkombinasjoner. 

Deltest D – Store bevegelser (Gross Movement) 

Oppgavene utføres uten objekter. Personen skal føre hånden til: 

• Bakhodet  
• Toppen av hodet  
• Munnen  
• Skåring 

Hver av de 19 oppgavene skåres fra 0 til 3: 

• 0 = ingen utførelse  
• 1 = delvis utførelse  
• 2 = utførelse med vansker  
• 3 = normal utførelse  

Høyere skår indikerer bedre armfunksjon. Total skår beregnes som summen av alle deltestene og varierer fra 0 til 57 poeng. 

Utstyr 

Følgende utstyr kreves: 

• Bord  
• Stol  
• Treklosser i ulike størrelser  
• Cricketball (tennisball)  
• Slipestein (bryne)  
• Kanne og glass  
• Metallrør  
• Stoppskive og skrue  
• Små metallkuler fra kulelager  
• Klinkekule  
• Stoppeklokke  
• Blyant og papir  

For mer informasjon om testmateriellet, se Henriksen og Brunner (2014), Van der Lee et al. (2002) og Yozbatiran et al. (2008). 

Dette verktøyet er lett å bruke i klinikk og forskning. Det har gode psykometriske egenskaper, og er mye brukt internasjonalt (Connell & Tyson, 2012).

De viktigste måleegenskapene i rehabilitering er disse tre

• Standard målefeil (SEM) angir mengden målefeil i instrumentet og gir et uttrykk for reliabilitet.
• Minste målbare endring (MDC) angir hvor stor endring som må til for å være sikker på at en reell endring har funnet sted.
• Minste klinisk viktige forskjell (MCID) representerer den minste endringen som oppleves som betydningsfull for pasient eller kliniker.

Lenger ned på siden finner du en mer detaljert beskrivelse hentet fra ulike artikler, fordelt på ulike pasientgrupper/diagnoser.

Publiserte terskelverdier varierer mellom ulike pasientgrupper og studier. 

Standardfeil (SE​​M: Standard Error of Measurement)

• Hjerneslag: 1.3 (Simpson, 2013, van der Lee, 2004 and Hsueh, 2002).

Minste målbare end​​ring (MDC: Minimum Detectable Change)

• Hjerneslag
  • 3.0 (90% CI)
  • 3.5 (95% CI) (Simpson, 2013)

Minste klinisk re​​levante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference)

• Kronisk hjerneslag: 5.7 (van der Lee et al, 2001)

Reliabilitet

Test-retest reliabilitet

• Akutt og kronisk hjerneslag, multippel Skleros, og hjerneskade: ICC = 0.96 (Platz et al, 2005).

Interrater reliabilitet

• Akutt hjerneslag ICC = 0.92 (Nijland et al, 2010).
• Kronisk hjerneslag: ICC = 0.995 (Van der Lee et al, 2001)
• Kronisk hjerneslag: ICC = 0.989.

Internal Consistency

• Akutt hjerneslag: alpha = 0.985 (Nijland et al, 2010).

Validitet

Criterion Validity (Predictive, Concurrent)

• Kronisk hjerneslag: Høy korrelasjon med Fugl-Meyer: r = 0.94, p<0.01 (Yozbatiran et al, 2008), Test og Box and Blocks Motor: Spearman’s rho > 0.92 (Platz et al, 2005a) og Assessment Scale Test: r = 0.96 (Hsieh et al. 1998).

Responsivitet

Større responsivitet ved sammenlignet med Fugl-Meyer-Assessment: 2,03 vs. 0,41), det betyr at ARAT er mer sensitiv for endring (Van der Lee et al. (2001b)

Motor Assessment Scale: moderat «effect size»: 0.52 vs. 0.45. (Hsueh et al. (2002b).

Action Research Arm Test | RehabMeasures Database (sralab.org)

Action Research Arm Test (ARAT) – Strokengine  

Aktuelle referanser for norsk ove​rsettelse

Oversatt til norsk: av Henriksen & Brunner, 2014, basert på Yozbatiran et al. (2008) og boken Arm Rehabilitation Measurement av Platz et al. (2005b).

Referanser

Carroll, D. (1965). A quantitative test of upper extremity function. Journal of Chronic Disability, 18, 479-91. DOI: 10.1016/0021-9681(65)90030-5, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14293031/.

Connell LA, Tyson SF. (2012). Clinical reality of measuring upper-limb ability in neurologic conditions: a systematic review. Arch Phys Med Rehabil; 93(2):221-228. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22289230/

Henriksen, K. & Brunner I., (2014). The Action Research Arm Test (ARAT): et nyttig redskap for å evaluere motorisk funksjon i arm etter hjerneslag og andre nevrologiske skader. http://fysio.dk/fafo/Maleredskaber

Lang, C.E, Wagner J.M, Alexander W., Dromerick A.W., (2006). Measurement of upper-extremity function early after stroke: properties of the action research arm test. rch Phys Med.; 87(12):1605-10. DOI: 10.1016/j.apmr.2006.09.003, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17141640/

Lyle, R.C. (1981). A performance test for assessment of upper limb function in physical rehabilitation treatment and research. International Journal of Rehabilitation and Research, 4, 483-49.  DOI: 10.1097/00004356-198112000-00001, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7333761/

Platz T, Pinkowski C, van Wijck F, Johnson G. (2005b). Arm Rehabilitation Measurement. Baden-Baden: Deutscher Wissenchaftsverlag Wissenchaftsverlag; 2005. 

Van der Lee, J. H., Roorda, L. D., et al. (2002). "Improving the Action Research Arm test: a unidimensional hierarchical scale." Clin Rehabil 16(6): 646-653. 
DOI: 10.1191/0269215502cr534oa, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12392340/

Yozbatiran, N., Der-Yeghiaian, L., et al. (2008). "A standardized approach to performing the action research arm test." Neurorehabil Neural Repair 22(1): 78- 90. DOI: 10.1177/1545968307305353, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17704352/

Referanseliste for måleegenskaper

Burton, Q., Lejeune, T., Dehem, S., et al. (2022). Performing a shortened version of the Action Research Arm Test in immersive virtual reality to assess post-stroke upper limb activity. Journal of neuroengineering and rehabilitation, 19(1), 133. https://doi.org/10.1186/s12984-022-01114-3

Connell LA, Tyson SF. (2012). Clinical reality of measuring upper-limb ability in neurologic conditions: a systematic review. Arch Phys Med Rehabil; 93(2):221-228. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22289230/

Daghsen, L., Fleury, L., Bouvier, J., et al., (2022). Evaluation of a shortened version of the Action Research Arm Test (ARAT) for upper extremity function after stroke: The Mini-ARAT. Clinical rehabilitation, 36(9), 1257–1266. https://doi.org/10.1177/02692155221097322

Fernández-Solana, J., Pardo-Hernández, R., González-Bernal, J. J., et al.,. (2022). Psychometric Properties of the Action Research Arm Test (ARAT) Scale in Post-Stroke Patients-Spanish Population. International journal of environmental research and public health, 19(22), 14918. https://doi.org/10.3390/ijerph192214918

Grattan, E. S., Velozo, C. A., Skidmore, E. R., et al. (2019). Interpreting Action Research Arm Test Assessment Scores to Plan Treatment. OTJR : occupation, participation and health, 39(1), 64–73. https://doi.org/10.1177/1539449218757740, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29444623/

Hsieh, C.L, Hsueh, I.P, Chiang, F.M, et al. (1998). Inter-rater reliability and validity of the action research arm test in stroke patients. Age Ageing; 27(2):107-113.
 DOI: 10.1093/ageing/27.2.107. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16296669/

Hsueh, I.P, Lee, M.M., & Hsieh, C.L. (2002). The action research arm test: Is it necessary for patients being tested to sit at a standardized table? Clinical Rehabilitation, 16, 382-388. DOI: 10.1191/0269215502cr509oa,  https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12061472/

Hsueh, I.P. & Hsieh, C.L. (2002). Responsiveness of two upper extremity function instruments for stroke inpatients receiving rehabilitation. Clinical Rehabilitation, 16, 617-624. DOI: 10.1191/0269215502cr530oa, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12392336/

Lang, C., Edwards, D., Birkenmeier R., et al. (2008). "Estimating minimal clinically important differences of upper extremity measures early after stroke." Archives of physical medicine and rehabilitation 89(9): 1693. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18760153/

Lyle, R.C. (1981). A performance test for assessment of upper limb function in physical rehabilitation treatment and research. International Journal of Rehabilitation and Research, 4, 483-49.  DOI: 10.1097/00004356-198112000-00001, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7333761/

Nijland, R., van Wegen, E., Verbunt, J, et al. (2010). A comparison of two validated tests for upper limb function after stroke: The Wolf Motor Function Test and the Action Research Arm Test. Journal of Rehabilitation Medicine, 42, 694-696. 
DOI: 10.2340/16501977-0560, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20603702/ 

Platz, T., Pinkowski, C., van Wijck, F., et al. (2005). Reliability and validity of arm function assessment with standardized guidelines for the Fugl-Meyer Test, Action Research Arm Test and Box and Block Test: a multicentre study. Clinical Rehabilitation, 19(4), 404-411.  DOI: 10.1191/0269215505cr832oa, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15929509/

Simpson, L.A., Eng, J.J. (2013) “Functional recovery following stroke: capturing changes in upper extremity function.” Neurorehabil Neural Repair 17(3): 240-250.
 DOI: 10.1177/1545968312461719, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23077144/

Van der Lee, J. H., De Groot, V., et al. (2001). "The intra- and interrater reliability of the action research arm test: a practical test of upper extremity function in patients with stroke." Arch Phys Med Rehabil 82(1): 14-19. DOI: 10.1053/apmr.2001.18668, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11239280/
 
Van der Lee, J.H, Beckerman, H., Lankhorst, G.J., et al. (2001). The responsiveness of the Action Research Arm Test and the Fugl-Meyer Assessment Scale in chronic stroke patients. Journal of Rehabilitation Medicine, 33, 110-113. 
DOI: 10.1080/165019701750165916, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11482350/

van der Lee, J.H, H Beckerman, D., Knol, H.C.W., et al. (2004).  Clinimetric properties of the motor activity log for the assessment of arm use in hemiparetic patients. Stroke. ;35(6):1410-4. DOI: 10.1161/01.STR.0000126900.24964.7e, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15087552/